Slår alarm om omstilling i Norge etter rapport: – Et faresignal

En ny rapport slår fast at omstillingen av norsk økonomi ikke er kraftfull nok. Abelia-sjef Øystein Eriksen Søreide mener flere studieplasser i teknologi og en ordning for videreutdanning er blant det som skal til for å løfte omstillingsevnen.

– Rapporten viser dessverre at det på sentrale områder ikke går i riktig retning, sier Abelia-sjef Øystein Eriksen Søreide til E24.

For femte gang har Abelia, NHOs forening for teknologi- og kunnskapsbedrifter, fått analysebyrået Ny Analyse til å lage et såkalt «omstillingsbarometer».

Den prøver å si noe om norsk økonomis evne til å omstille seg, sammenlignet med 29 andre land.

Evnen til å skape og kommersialisere ideer er blant indikatorene rapporten tar for seg, sammen med blant annet kompetansen i arbeidsstyrken og graden av entreprenørskap.

Nettopp omstilling av næringslivet har vært et tema blant politikerne i lang tid. Abelia mener rapporten viser at satsingen ikke har vært god nok.

– Jeg tror det gjøres en del riktige tiltak, men det er ikke kraftfullt nok og har ikke tilstrekkelig effekt. Landene vi konkurrerer med forbedrer seg raskere enn oss, sier Eriksen Søreide.

– Får ikke tak i folk

Tallene viser at norsk omstillingsevne er svekket – og særlig stor er nedgangen for kompetanse, altså kvalifikasjonene, evnene og utdanningen til befolkningen.

På tross av Norges visjon om «kunnskapssamfunnet», hevder rapporten at landet går tilbake på såkalt kunnskapssamarbeid.

Abelia omtaler selv funnene i rapporten som «et faresignal» – og mener blant annet det er for få høyt utdannede på arbeidsmarkedet.

NHO-foreningen med en rekke medlemmer innen forskning, informasjonsteknologi og telekom sier medlemmene varsler om vanskeligheter om å skaffe god nok arbeidskraft.

Sammenlignet med de andre landene i undersøkelsen har fortsatt Norge en vei å gå, viser rapporten.

– IKT-sektoren (informasjons- og kommunikasjonsteknologi, journ.anm.) er fortsatt en for liten andel av økonomien totalt sett, slår Abelia-sjefen fast, og legger til:

– Vi er fortsatt dårlige på å utvikle, kommersialisere og eksportere norsk teknologi.

Gode oppstartsmuligheter

Funnene er noe dyster lesning, men det finnes også lyspunkter. Norge har nemlig fremgang på indikatorene «entreprenøraktivitet» og «innovasjonsaktivitet».

• Norge har fortsatt en høy arbeidsdeltagelse.
• I kategorien «omfang av forskning og utvikling» lander Norge på en fjerdeplass.
• Norge har fortsatt svært gode oppstartsmuligheter for entreprenører.

Norge scorer, ifølge rapporten, imidlertid ikke særlig godt på andelen kvinnelige entreprenører. Bildet bekreftes i forskningsprosjektet Global Entrepreneurship Monitor, gjerne forkortet GEM.

Faktisk er det kun Italia av landene som scorer dårligere enn oss på nettopp det, ifølge Ny Analyse. Canada, USA og Estland topper listen.

Omstilling drives av at noen bedrifter nedbemanner og går konkurs – og at noen bedrifter starter opp og ekspanderer.

«Den norske økonomien og velferdssamfunnet er nå under press. Vår næringsstruktur er for ensidig, og handelsbalansen vår reddes enn så lenge av eksport av naturressurser», heter det i innledningen.

For det er et faktum at oljenæringen, og den tilhørende servicenæringen, står for en betydelig del av norsk økonomi.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at olje- og gass står for et bruttoprodukt, altså verdien av det som er produsert minus kostnadene, på hele 489 milliarder kroner.

– Norge må omstilles – og det må skje raskt. Vi må få flere bein å stå på, sier Eriksen Søreide.

– Det trengte vi før coronakrisen, og vi trenger det nå. For det første er vi veldig råvarebasert økonomi. Vi er veldig avhengig av inntektene fra olje- og gassnæringen, sier han.

Skylder på lave lønnsforskjeller

Rapporten mener det er et lite omfang av spisskompetanse blant befolkningen, sammenlignet med andre sammenlignbare land.

Årsaken er ifølge rapporten få med høyere utdanning. Eriksen Søreide mener en av løsningene for å styrke omstillingen av norsk økonomi er nettopp flere studieplasser.

Rapporten hevder «den svake prestasjonen» kan skyldes lav avkastning på utdanningen, altså at man tjener relativt mindre å ta høyere utdanning.

En sammenpresset lønnsstruktur betyr at det er små forskjeller mellom de som har høy utdanning og dem som har lav.

– Hva er årsaken til at Norge gjør det dårlig på spisskompetanse?

– Det er nok flere grunner til det. Kanskje har det ikke vært tilstrekkelig lønnsomt å skaffe seg en lengre utdanning i Norge. Det er litt kontrært til det vi hører og som det snakkes om, sier Eriksen Søreide.

– Så lønnen må opp?

–Her handler det nok like mye om studieplasser, svarer Abelia-sjefen.

Han nevner også at det bør bli lettere å ta videreutdanning, samt at det bør bli lettere å komme til Norge – både som student og som arbeidstager.

Et av forslagene som kan få høyere fart på omstillingen er et eget incentivprogram for videreutdanning, kalt «KompetanseFUNN».

– Ordningen stimulerer til videreutdanning og belønner bedrifter for å investere i de ansattes kompetanse, sier Eriksen Søreide.

Fra før nyter næringslivet godt av den såkalte SkatteFUNN-ordningen, som er en skattefradragsordning for forsknings- og utvikling.