Vil stramme inn handlingsregelen

Sjeføkonom i Eika gruppen, Jan Ludvig Andreassen, mener vi ikke burde bruke mer enn to prosent av oljefondet i året. Det ville gitt 71 milliarder mindre i årets statsbudsjett.

VIL STRAMME INN: Jan Ludvig Andreassen, som er sjeføkonom i Eika Gruppen, mener at vi bør redusere oljepengebruken.

Foto: Fredrik Kampevoll, E24
Publisert:,

ARENDAL (E24): Bakgrunnen for sjeføkonomens uttalelse er at han tviler på at pensjonsfondet vil klare å oppnå avkastningen på tre prosent, som er målet i dag. Det begrunner han med at avkastningen på statsobligasjoner, altså statsgjeld pensjonsfondet eier, er fallende og at han tviler på at rentene kommer opp i vår levetid.

Det er opp til Stortinget om de vil endre handlingsregelen, og i dag er det ingen partier som har gått hardt ut med en ønske om å stramme inn egen pengebruk.

– Alle politikere må være med på en innstramming her, sånn som da de innførte handlingsregelen og da de senket den fra fire til tre. Det bør ikke bli noen valgkampsak, men vi har erfaringen for at når politikerne får et slikt råd, så følger de det rådet lojalt, sier Andreassen.

Dersom regjeringen hadde brukt to prosent av pensjonsfondet, hadde de gått fra et oljekorrigert underskutt på 229 milliarder kroner til å bruke 158 milliarder.

– Jeg gjetter på at slikt forlag kan få bredt tilslutning politisk, sier han.

Nylig endret

Handlingsregelen ble sist satt ned fra 4 til 3 prosent i 2017, etter anbefalinger fra Thøgersen-utvalget og en rekke norske økonomer. En viktig del av begrunnelsen for å senke taket var at de ikke trodde rentene ville komme opp igjen på 5 til 10 prosent, som var normal rente da handlingsregelen ble innført i 2001.

– Nå er rentene negative i det meste av Europa. Til og med gamle PIIGS-land, som Irland, kan utstede statsobligasjoner med negativ tiårsrente. Det vil bare forsterke seg utover høsten når Den europeiske sentralbanken kutter renten videre.

Les på E24+ (for abonnenter)

Børskommentar: Dette kan være starten på det store fallet

Grunnen til at Pensjonsfondet skal ha 30 prosent obligasjoner, mens resten av oljeinntektene skal investeres i aksjer, er for å redusere risikoen for store fall i aksjemarkedene.

– Nå har vi rentepapirer som vi kjøpte før rentene ble negative i store deler av Europa og USA, noe som gir oss kuponger og avkastning. Men de nye obligasjonene vi er nødt til å kjøpe, de kommer til å gi oss negativ avkastning. Vi må rett og slett betale for å ha dem. Da vil forventet avkastning på hele oljefondet falle, sier Andreassen.

Sjeføkonomen har lite tro på at Europas økonomi skal komme dit hen at rentene på statsobligasjoner går særlig opp. Iallfall ikke på lang, lang tid.

– Ser du til hedgemiljøet i London, så er det en veldig sterk pessimisme til Europas fremtid. Det kan bli vel så ille i Europa som i Japan, der de har hatt nullrenter siden nittitallet. I Japan har de bedre høyteknologi enn Europa og større finansielle muskler.

Les på E24+ (for abonnenter)

Bloomberg-kommentar: Norges salg av oljeaksjer – fra drama til farse

Mener det må møtes av rentekutt

Da Norge strammet inn handlingsregelen i 2017 ga det ikke noe fall i hva politikerne kunne bruke, da oljepengebruken allerede lå under tre prosent av pensjonsfondet. I årets budsjett la derimot regjeringen seg rett under maksgrensen, med et uttak av pensjonsfondet på 2,9 prosent.

Å gjøre en ny innstramming sier Andreassen at helt klart vil helle kaldt vann i norsk økonomi, men han mener at kutt i rentene fra Norges Bank gjør at vi kan styre unna krasj for økonomien.

– En av grunnene til at vi har klart å heve renten såpass mye som vi har gjort i Norge, er nettopp at man gradvis har økt oljepengebruken.

Les på E24+ (for abonnenter)

Verdens børsrally har alt – unntatt investorer

Møter ikke støtte

Finansdepartementet sier at det ikke er lagt opp til noen justering av handlingsregelen etter bare to år.

– Siden anslaget for forventet realavkastning er langsiktig og ikke avhenger av konjunktursituasjonen i økonomien, er det ikke lagt opp til hyppige revurderinger av handlingsregelen. Det er også en fordel av hensyn til oppslutningen om handlingsregelen, uttaler Bjørnar Angell, kommunikasjonsrådgiver i Finansdepartementet.

Han forklarer at til anslaget på tre prosent ligger det en forutsetning om langsiktig forventet realavkastning av obligasjonsindeksen på 0,5 til 1,0 prosent som et årlig gjennomsnitt, og en tre prosent avkastning på aksjer.

– Det er på linje med vurderinger fra Mork-utvalget og Norges Bank, og det er sett hen til analyser fra IMF og OECD.

Her kan du lese mer om