Hennes beslutning holder rentene rekordlave i Norge og Europa

Den amerikanske sentralbankens (Fed) vegring kan skape store problemer for europeisk vekst, mener ekspertene. Renten i Norge og Europa vil forbli lave i lang tid.

Torsdag kom nyheten hele finansverden har ventet på lenge, nemlig om Fed for første gang på ni år skulle øke rentene i USA.

Klokken 20.00 kom svaret. Federal Reserve, den amerikanske sentralbanken, holder rentene i ro på 0,0-0,25 prosent. Dette kan bety lave renter både i EU og i Norge en god stund fremover.

– Jo lenger «Fed» velger å holde seg i ro, jo mer vokser nedside risikoen for vekst i de globale markedene. Og jo større blir presset på Den europeiske sentralbanken (ESB) på å innføre flere kvantitative lettelser, sier økonom Ken Wattret i BNP Paribas til Wall Street Journal.

Årsaken til dette er at både eurosonen og Norge er avhengige av å holde valutaene sine lave for å beholde konkurransedyktighet på verdensmarkedet.

Høyere rente betyr ofte sterk valuta, rett og slett fordi det blir mer lønnsomt å spare i en valuta hvor renten i banken er høy.

Derfor ønsket særlig eurosonen å se en sterkere dollar og en svakere euro etter gårsdagens rentemøte.

Kort tid etter rentebeslutningen torsdag styrket euroen seg 1,35 prosent mot dollaren. Fredag morgen har ulikheten imidlertid jevnet seg ut, men euroen er fortsatt svært sterk mot dollaren sammenlignet med starten av året.

Sliter med vekst

Økonomien i eurosonen har slitt med å komme seg etter finanskrisen i 2008, og flere land sliter med svært lav BNP-vekst. Dersom euroen styrker seg kraftig kan det skape problemer for et allerede sårbart næringsliv i eurosonen.

– ESB vil bli konfrontert med en sterkere euro, og vil trolig bli dyttet nærmere ytterligere kvantitative lettelser. Feds passivitet kan føre til at ESB må handle, sier økonom Carsten Brzeski til Wall Street Journal.

Kvantitative lettelser betyr at sentralbanken øker utlån til bankene, kjøper statsobligasjoner eller øker pengetrykkingen for å øke farten i økonomien.

Eksport til USA har vært en av de største driverne for den beskjedne veksten i eurosonen, og har det siste året steget 20 prosent, skriver avisen videre.

For to uker siden sa ESB-sjef Mario Draghi at han mente en renteheving i USA ville være bra for eurosonen.

Samtidig meldte han at ESB vil holde renten i eurosonen lav over en lengre periode. Neste rentemøte i ESB er 22. oktober.

Kan måtte trykke mer

Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets forstår godt hva de amerikanske økonomene legger til grunn, og sier at også han tror ESB kan være nødt til å sette opp farten på seddelpressen i løpet av det neste året.

– Det har ligget i kortene en stund at ESB vil gjøre dette, men jeg tror dette er mer som følge av Kina enn USA.

Når det er sagt vil en utsettelse fra Fed legge mer press på euroen, som igjen vil senke prisveksten i eurosonen, sier han til E24.

Sjeføkonomen understreker at han imidlertid tror det er en større underliggende årsak til at prisveksten i eurosonen har holdt seg lav siden finanskrisen.

– Jeg tror ikke eurosonen kan bruke bare valutaen for å skaffe seg den prisveksten de ønsker, men det er klart dette vil bli vanskeligere med en sterk euro, og mange skulle nok ønske at Fed nå satte i gang arbeidet med å øke rentene, sier Dørum.

Kan sette press på Norge

Fortsatt lav rente i verdens største økonomi kan bety trøbbel også her hjemme i Norge. Neste uke annonserer sentralbanksjef Øystein Olsen om Norge vil få ytterligere rentekutt, eller om styringsrenten vil bli liggende på historisk lave 1 prosent.

– For små åpne økonomier som Norge og Sverige ville det vært positivt om Fed startet prosessen med å heve rentene. Isolert vil usikkerheten rundt om det blir en renteheving i år eller ikke legge press på at Norge skal holde rentene lave, sier Dørum.

Han legger til at DNB med eller uten renteheving i USA fortsatt tror styringsrenten i Norge skal ned til 0,75 prosent i løpet av året.

– Jeg tror ikke avgjørelsen i USA har betydelige konsekvenser nå, men om langrentene i USA fortsatt holdes lave kan det bety lave langrenter i Norge, sier Dørum.

– Om en er bekymret for oppheting i boligmarkedet og finansielle ubalanser er rentebeslutningen isolert sett dårlig nytt. Det ville kanskje vært bedre å komme i gang med renteheving, og at de tok seg god tid med å øke rentene.

Kan la vente på seg

– Etter ni år uten renteheving ville det vært fornuftig med en heving nå, eller i hvert fall i løpet av året, sa kredittanalytiker Pål Ringholm i Swedbank til E24 torsdag morgen.

Etter Feds avgjørelse om å holde renten i ro melder storbanken RBS at sannsynligheten for en renteheving i 2015 har falt fra 84 prosent til 64 prosent, skriver CNBC.

Dørum understreker at det i hvert fall ikke er snakk om renten i USA vil heves mer enn én gang.

– Avgjørelsen innebærer at vi bare vil få én renteheving i år. Om denne kommer i oktober eller desember er vanskelig å si. Avgjørelsen betyr også at USA lan fortsette med lav langrente lengre enn tidligere skissert, sier sjeføkonomen.

– Det er ingen tvil om at det er nok økonomisk aktivitet til å støtte en renteheving, men det er ikke nok inflasjonspress til å få dem til å gjøre dette, sier sjefstrateg Scott Clemons i Brown Brothers Harriman Wealth Management til CNBC.