NHO: – Tvangsmulkt fungerer ikke

NHO-advokat reagerer på at Skattedirektoratet mener ordningen med å bøtelegge bedrifter fungerer som ønsket. Næringsdepartementet åpner for å se på reglene og hvordan de praktiseres.

AKSJONERER: Bedriftsforbundet har i juni satt i gang en aksjon for å få politikerne til å endre regelverket for tvangsmulkt for norske næringsdrivende. De krever forenkling, mer tydelig varsling og lavere bøter for de minste bedriftene.

Foto: Audun Braastad NTB scanpix
Publisert:,

Forrige helg skrev E24 om IT-gründer Gunnar Bergersen som fikk en bot på 40.000 kroner fra Skatteetaten fordi han ved en feil ikke hadde sendt inn en aksjonærregisteroppgave for selskapet han er styreleder i.

Ordningen med såkalt tvangsmulkt for næringsdrivende ved feil eller for sen innlevering av rapporteringspliktige oppgaver ble innført fra 1. januar i fjor.

Ifølge Skattedirektoratet har den fungert etter sin hensikt.

Det mener NHO er feil.

– Da må de i så fall vise til tall som kan underbygge dette, for tallene vi har fått tilgang til viser det motsatte, sier advokat Maj Hines i NHO.

Hun viser til at antall betingede vedtak om aksjonærregisteroppgaven har økt med nær 2.000 fra i fjor til i år.

– Det indikerer egentlig at ordningen ikke har fungert slikt man har ønsket ved å få flere til å levere innen frist, sier Hines.

– For dårlig

NHO-advokaten mener intensjonen bak ordningen er god, men at det er problematisk når den brukes utover sitt formål.

– At ordningen straffer næringsdrivende som leverer for sent eller med feil fordi det er noe de ikke har forstått eller vært uheldig med, det er vi svært kritisk til, sier hun.

NHO er langt på vei enig med Bedriftsforbundets krav til endringer i ordningen.

REAGERER: Advokat Maj Hines i NHO.

Foto: NHO

– Varslingen er for dårlig. Det kan komme varsel på sms om at det har kommet en melding i Altinn, men det hjelper ikke hvis ikke mottageren samtidig får opplyst hvilket subjekt det gjelder og hvilken feil som er begått, sier Hines.

– Vi har fått konkrete tilbakemeldinger på at generelle og upresise sms-varsler blir tolket til å gjelde skattepliktiges personlige meldingsboks i Altinn, og ikke selskapet som vedkommende er knyttet til. Vi etterlyser derfor at varslingen styrkes og forbedres vesentlig, sier hun.

Hines reagerer også på at nåløyet for å få medhold i klager på ilagt tvangsmulkt er for trangt, selv om man har gode begrunnelser.

– Det er i denne sammenheng viktig å huske at vedtak om tvangsmulkt ilegges på maskinelt grunnlag uten individuelle vurderinger. Det er da viktig å sikre at slike hensyn ivaretas i klageomgangen, sier Hines, som selv sitter i skatteklagenemnda som behandler klager på ilagt tvangsmulkt.

– Det kommer et betydelig antall klager i året. Ligger det mange gode begrunnelser i disse, er det i seg selv en indikasjon på at ordningen ikke fungerer etter hensikten, sier hun.

Hines legger til at tvangsmulktordningen angår svært mange, og rammer de små bedriftene særlig hardt.

–Både de som har enkeltpersonforetak og aksjeselskap, i tillegg til små og større bedrifter, er pliktig til å levere inn en rekke oppgaver det kan ilegges tvangsmulkt for. De næringsdrivende kan oppleve at det løper flere parallelle mulkter. For våre små medlemsbedrifter, kan det bli snakk om beløp som er store nok til å velte hele virksomheten, sier hun.

– Fungerer

Les også

Vil endre ordningen som har dratt inn 1,3 milliarder kroner til Skatteetaten siden i fjor: – Et tvangsmulktregime som er helt urimelig

Skattedirektoratet holder fast ved at de mener ordningen fungerer godt. Seksjonssjef i rettsavdelingen Helene Kruge viser til at antall manglende innleveringer ble nær halvert fra inntektsåret 2015 til 2016, da tvangsmulkt ble innført.

Kruge mener økningen i antallet vedtak som NHO viser til blant annet skyldes at antall virksomheter i manntallet har økt.

– Tallene som er oppgitt baseres på hvor mange varsler og betingede vedtak som sendes ut. Dette gjøres maskinelt. Det leveres et stort antall oppgaver før tvangsmulkten begynner å løpe, sier Kruge.

Ifølge henne gis det medhold i rundt 60 prosent av klagene på ilagt tvangsmulkt som behandles i Skattedirektoratet. Her behandles alle klagene unntatt for a-meldingen. For den ligger medholdsprosenten lavere, rundt 30 prosent.

– Når Skatteetaten gir medhold i en klage er det på grunn av opplysninger vi først mottar i ettertid, sier Kruge.

Hines i NHO mener det er viktig å fokusere på utviklingen etter at tvangsmulkten ble innført.

– Om tvangsmulkten virker etter hensikten, burde ilagt tvangsmulkt gå ned etter 2017. De næringsdrivende betaler tross alt over én milliard i året i sanksjoner ved denne ordningen. Mange uten at de vet at mulkten beregnes som følge av mangelfull og upresis varsling, andre går over ende som følge av krav de ikke kan betale, sier hun.

I samtaler med politikerne

For et par uker siden sparket Bedriftsforbundet i gang en aksjon for å endre ordningen med tvangsmulkt.

VIL ENDRE: Leder Olaf Thommessen i Bedriftsforbundet.

Foto: Audun Braastad NTB scanpix

Bedriftsforbundet har møtt med både finans- og næringsministeren for å diskutere sine krav, og forbundets leder Olaf Thommessen opplever at de fikk gehør for ønsket om å avvikle krav til rapportering av aksjonæroppgaven – som de ønsker man bør slippe å levere når oppgaven er helt uten endringer.

– Vi har grunn til å tro at dette kravet innfris, og opplever også forståelse for de andre kravene vi har reist. Vi tror ikke politikerne hadde sett for seg at dette skulle bli en så betydelig inntektskilde til staten, sier Thommessen.

Bedriftsforbundets aksjon fortsetter med uforminsket styrke, med mål om å få tvangsmulktsatser som svarer til bedriftens omsetning og tydeligere varsler når mulkten begynner å løpe.

VIL SE PÅ ORDNINGEN: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Foto: Lise Åserud NTB scanpix

Thommessen sier han synes det er positivt at også NHO nå gir uttrykk for at dagens ordning ikke fungerer optimalt.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen opplyser til E24 at departementet har bestemt seg for å se nærmere på praktiseringen av reglene for tvangsmulkt, og eventuelt også selve regelverket.

– Selve regelverket ligger under Finansdepartementet, vi vil derfor ha en tett dialog med dem om dette, sier Røe Isaksen.

– I første omgang skal vi se på innleveringsrutiner i Altinn, og i hvilken grad kommunikasjon og varslinger om mangelfull rapportering kan bedres, skriver han.

– Ønske allerede tatt høyde for

Finansdepartementet er imidlertid ikke like tydelig på at de ønsker endring. Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) understreker at det er viktig opplysningene leveres i tide, og at opplysningene blant annet brukes ved forhåndsutfylling av

skattemeldingene.

– Satsene er satt ut fra hvor alvorlige konsekvenser en manglende innlevering vil ha for dem som er avhengig av opplysningene. Det er tatt hensyn til de mindre bedriftene, ved at satsen er satt i nedre sjikt av hva den kunne vært, fordi tvangsmulkten først og fremst vil treffe de mindre bedriftene. Større bedrifter har stort sett rutiner som sikrer innlevering i rett tid. Sånn sett er Bedriftsforbundets ønske allerede tatt høyde for, sier Næsje.

Han mener næringsdrivende får en god mulighet til å slippe tvangsmulkten.

– Ved manglende levering eller levering med alvorlige feil i for eksempel a-meldingen, får den rapporteringspliktige en ny, rimelig tidsfrist å forholde seg til. Er opplysningene innlevert innen denne fristen, betaler man ingenting, sier Næsje.

Statssekretæren legger til at han synes man bør få en mulighet til å rette opp.

– Men de næringsdrivende må også bli flinkere til å bruke Altinn, og legge inn varsler, slik at de ikke går glipp av en ny, rimelig frist til å levere til å levere eller rette opplysningene, sier han.

– En seriøs bedrift må også ha rapporteringsrutinene i orden. Fremover tror jeg flere blir flinkere til å levere i tide, og dette viser også tallene så langt.

Næsje mener det ikke var meningen at ordningen skulle gi milliardinntekter til staten.

– Vi skulle ønske vi ikke fikk inn noe på dette. Hensikten med tvangsmulkten er å få inn korrekte opplysninger i tide, ikke å gi staten inntekter, sier han.