Økonomiprofessor: - Situasjonen er håpløs for Hellas
Det hun ikke trodde kunne skje, kan komme til å skje, mener økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe.
- Jeg hører med i den gruppen av folk som trodde at en gresk exit av eurosonen aldri kom til å skje.
- Men nå ser jeg ikke bort i fra at det er nettopp det som skjer, sier professoren ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo til E24.
- Hva det i så fall vil gjøre med den greske økonomien, og hvordan en exit vil utspille seg i praksis, det er vanskelig å forutse, fortsetter Ulltveit-Moe, som mener det er få lyspunkter å se i øyeblikket.
- Situasjonen er håpløs for Hellas, slår hun fast.
Politisk kaos
Kriseøkonomien Hellas er nå kastet ut i politisk kaos etter de tradisjonelt største partiene mistet sitt flertall i nasjonalforsamlingen. Det er disse partiene som har gjennomført, og går inn for nye, økonomiske innstrammingstiltak som sikter på å få landets finanser i nogen lunde tråd med kravene fra EU.
Fristen for å danne en ny regjering etter at ytterliggående småpartier «vant» valget, går ut onsdag.
LES OGSÅ: Siste sjanse for gresk regjering
Hva som vil skje videre er åpent. Men i skyggen av det greske valget har europeiske finans- og banktopper nå for første gang begynt å snakke offentlig om at grekerne bør gå ut av euroen.
Psykologisk effekt
Hvis man ser på de grunnleggende økonomiske faktorene i Europa, mener Ulltveit-Moe at kontinentet burde tåle den støyten det vil være mot valutasamarbeidet om Hellas må ut.
- Ut fra størrelsene i Europa er det ingen grunn til at Hellas skulle velte resten. Men finansmarkedene styres veldig mye av psykologi, påpeker professoren, som mener fellesvalutaen euro er svært utsatt for den usikkerheten som vil oppstå i etterkant av et brudd med eurosonen.
- EU har ikke planlagt for dette, sier Ulltveit-Moe på spørsmål om det finnes noen retningslinjer for hvordan landene i Europa nå skal gå frem.
Uante konsekvenser
Ett av spørsmålene er hva som vil skje med pengene som tilhører det greske folket, og hva som skjer med de greske statsfinansene.
- Det er det innenlandske valutaregimet som blir rammet. En greker som for eksempel har bankinnskudd i Sveits, vil ikke bli rammet av dette.
Tilbakegangen til drakmer vil bli innledet av at myndighetene angir en vekslingskurs. En påfølgende devaluering av den nye greske valutaen vil påføre dem som sitter med bankinnskudd store tap.
- En slik veksling tilbake er så vanskelig å si noe om på forhånd. Vi vet at det vil komme mange merkelige tilpasninger til den nye situasjonen. Men konkret hvordan det blir løst, vet vi ikke før det skjer.
Les også:
