Norske nøkkeltall

Svakere prisvekst enn ventet

Gorm Kallestad / NTB
  • Camilla Knudsen
Publisert:

Den underliggende inflasjonen (kjerneinflasjonen) stiger til 3,0 prosent på årsbasis i desember, ifølge SSB.

Kjerneinflasjon (KPI-JAE) er tallet Norges Bank ser på når den setter renten. Den kalles ofte underliggende inflasjon, og ekskluderer priser på strøm og drivstoff.

I november falt kjerneinflasjonen til 2,9 prosent.

På forhånd ventet økonomene en kjerneinflasjon på 3,1 prosent, mens Norges Banks anslag lød på 3,3 prosent, ifølge Infront TDN.

Sentralbanken skal styre rentesettingen etter et inflasjonsmål på to prosent, men så lenge inflasjonsforventningene over tid holder seg rundt målet, kan banken til en viss grad se bort fra avvik. Høyere inflasjon taler isolert sett for høyere rente.

Inflasjonen har blitt satt litt i skyggen av coronakrisen, og den nærmeste tiden er vaksineutrulling og utviklingen i arbeidsledigheten avgjørende for utviklingen i økonomien.

Les på E24+

Les også: (+) – Nedstenging av kjøpesentre vil være et dramatisk virkemiddel

Høyere strømpriser trekker total inflasjon opp

Mens kjerneprisveksten falt med 0,1 prosent på månedsbasis i desember, steg den totale inflasjonen med 0,4 prosent. Denne måneden er det særlig strømprisene som trekker opp. Inkludert nettleie var det her en på 17,2 prosent. På årsbasis bidrar imidlertid strømprisene til lavere prisvekst.

Totalt for året 2020 endte inflasjonen på 1,3 prosent, mens kjerneinflasjonen var på 3,0 prosent.

Prisene på matvarer og biler bidro mest til oppgangen de siste 12 månedene, med prisøkninger på henholdsvis 3,1 og 4,5 prosent. Prisene på restauranttjenester, samt møbler, innrednings- og dekorasjonsartikler trakk også opp.

Prisene på klær og sko og passasjertransport dempet prisveksten.

Endrer inflasjonsberegning

Neste måned vil SSB endre beregningen av inflasjonen som følge av pandemien. Normalt sett er dette en årlig standardprosedyre uten store endringer.

«Dette er imidlertid ikke tilfellet for 2020. Nedstenging, oppfordring om å holde seg mest mulig hjemme, unngå unødige reiser og sosial distansering, har medført et vesentlig endret konsummønster i 2020», skriver SSB.

Byrået refererer til en internasjonal anbefaling fra EU om at vekter for 2021 i konsumprisene bør reflektere et endret konsummønster som følge av coronapandemien.

Fra januar-tallene vil SSB derfor korrigere data fra 2019 med informasjon om konsumet slik det har utviklet seg gjennom 2020.

Det vil også bli innført ny datakilde og beregningsmetode for flyreiser.

Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Cicilie S. Andersen, E24

– Avviket betyr ikke mye

Handelsbanken påpeker i en kommentar at selv om inflasjonen er lavere enn både økonomer og sentralbanken har ventet, så betyr det ikke mye i disse tider.

«Sentralbanken er trolig mer fokusert på utsiktene for realøkonomien på mellomlang sikt», skriver meglerhusets makroøkonom Marius Gonsholt Hov.

Handelsbanken venter også et kraftig fall i kjerneinflasjonen i tiden fremover, idet effekten av svak krone dabber av.

Den voldsomme kronesvekkelsen i våres gjorde det dyrere å importere varer, men etter hvert som kronen har styrket seg tilbake til nivåene før krisen, vil denne effekten avta.

Her finner du tallene hos SSB

Følg E24 på sosiale medier:

Facebook

Instagram

LinkedIn

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Norske nøkkeltall
  2. Aksjelive
  3. Norges Bank
  4. Inflasjon
  5. SSB
  6. Strøm
  7. Strømpriser

Flere artikler

  1. Svakere enn ventet prisvekst i november

  2. Ny coronasmell for norsk økonomi etter seks måneder med vekst

  3. Sentralbanksjefen sliter med vått vær. Billig strøm gir nullrente hele neste år.

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Kjøpe eller selge bolig? Dette må du vite om boligmarkedet nå

  6. Bankene melder om uendret boliglånsetterspørsel, lavere marginer