Tror Hellas må bruke tvang mot investorene

- Ratingbyråene kan komme til å kutte Hellas til «selektiv konkurs» allerede i dag, sier  sjefanalytiker Allan von Mehren i Danske Markets.

ALVORSTYNGET: Hellas' statsminister Lucas Papademos (bildet) vil måtte tvinge investorene ved hjelp av en ny lov for å få redusert den greske gjelden tilstrekkelig, tror Danske Markets' sjefanalytiker Allan von Mehren. Her er Papademos avbildet på vei ut av presidentpalasset etter et møte med president Karolos Papoulias i Athen onsdag denne uken.
Publisert:

Greske myndigheter vil fredag sette i gang sin bytteavtale, der eierne av gresk gjeld må akseptere store tap.

Avtalen, som har blitt omtalt som «svært dårlig i historisk sammenheng», vil neppe få entusiasmen til å flomme blant investorene. Det mener sjefanalytiker Allan von Mehren i Danske Markets. Han har svært liten tro på at investorene vil være med på en slik bytteavtale frivillig.

- Dette er en kraftig nedskriving av verdiene, og neppe noe mange har særlig lyst til å være med på. Dersom Hellas skal få med alle, må de bruke tvang, sier han til E24.

Bytteavtalen det refereres til, går ut på at eierne av greske statsobligasjoner godtar et nominelt tap på 53,5 prosent, ved å bytte inn statsobligasjonene med nye, som har lenger løpetid og lavere rente.

Dette skal redusere den greske statsgjelden med i overkant av 100 milliarder euro.

Hos greske myndigheter er tonen langt mer håpefull enn hos von Mehren.

- Vi er optimistiske, og har tro på at en veldig høy andel av investorene vil delta på obligasjonsbyttet, sier en talsmann for greske myndigheter fredag, ifølge Dow Jones Newswires.

Les også: Dette kan velte kriselånet til Hellas

- Må tvinges

Det er ventet at obligasjonsbyttingen formelt skal startes opp i løpet av fredagen med et tilbudsdokument. Dermed vil prosessen, som etter planen skal avsluttes 12. mars, offisielt være i gang.

Europeiske myndigheter har konstruert bytteavtalen i et forsøk på å påføre kreditorene tap «frivillig». Dette er gjort for å unngå å utløse utbetalinger til investorer som har kjøpt forsikring mot mislighold på sine greske gjeldspapirer (CDSer - «credit default swaps», journ. anm.).

Torsdag la greske myndigheter likevel grunnlaget for å kunne presse investorene til å akseptere store tap mot sin vilje, da man innførte en ny lov, kalt «collective action clausul» (CAC).

Denne innebærer at obligasjonseiere som ikke ønsker å være med, kan bli påtvunget deltakelse i obligasjonsbyttet. For at loven skal kunne brukes, må imidlertid minimum to tredjedeler av obligasjonseierne har akseptert avtalen.

Blir deltakelsen lavere enn dette kritiske nivået, har myndighetene dermed også mistet muligheten til tvang, og avtalen forblir urealisert. Dermed får landet heller ikke kriselånet, og går med høy sannsynlighet en konkurs i møte.

Les også: Hellas har vedtatt ny lov om gjeldssletting

- En reell konkurs

Utsiktene er heller ikke lyse dersom man oppnår høy nok deltakelse til å kunne bruke den nye loven. En risiko ved å benytte seg av CAC-loven er nemlig at kredittforsikringene utløses, og får omfattende ringvirkninger gjennom allerede skjøre finansmarkeder.

- Med den nye loven kan man umulig definere deltakelse som frivillig. Da har man påtvunget investorene tap, og da har man en reell konkurs for Hellas, sier von Mehren.

Til tross for dette, vil Hellas velge å benytte seg av CAC i det det viser seg å være nødvendig, tror von Mehren.

- Hele årsaken til at denne loven blir opprettet, er jo fordi de regner med å få bruk for den.

Han peker på at et vellykket obligasjonsbytte er en betingelse for at Hellas skal få utbetalt kriselånet på 130 milliarder euro. Dette er greske myndigheter helt avhengig av for å betale et betydelig lån som forfaller 20. mars.

Til sammen 206 milliarder euro av Hellas samlede gjeld på 350 milliarder euro skal legges om.

Les også: Fitch nedgraderer Hellas til «konkurs-truet»

Kan tvinges

Den spente situasjonen følges nøye av ratingbyråene, som nå er i full gang med å vurdere CAC-loven, tror von Mehren.

Deres konklusjon vil bli at Hellas er i ferd med å misligholde lånene. Dermed vil ratingene på gresk statsgjeld bli kuttet av kredittvurderingsbyråene til «selektivt konkurs».

SPÅR GRESK RATINGKUTT: Sjefanalytiker Allan von Mehren tror ratingbyråene vil kutte den greske ratingen til «selektiv konkurs» i løpet av kort tid.

Det er høy sannsynlighet for at Hellas' rating blir kuttet allerede i løpet av fredag kveld, tror sjefanalytikeren.

- Det er bare et spørsmål om tid før ratingkuttene kommer. Det kan komme i dag, eller det kan komme neste uke.

- Ratingbyråene vet jo ikke allerede hvorvidt myndighetene vil måtte tvinge investorene ved hjelp av «Collective Action Clausul»?

- De setter jo en rating ut fra en vurdering av hva de forventer at vil skje. Nå er det overveiende sannsynlig at Hellas må bruke tvang. Myndighetenes er optimistiske, men byråene deler neppe dette synet.

I markedet regner svært mange med at Hellas vil bli erklært konkurs innen lenge, ifølge von Mehren. Derfor vil de økonomiske konsekvensene av en eventuelt nærstående nedgradering ikke bli spesielt store, tror han.

En langt større bekymring er det imidlertid at Hellas nå må oppfylle en liste av krav fra de europeiske kreditorlandene innen neste onsdag:

Greske myndigheter har fått seks dager på seg til å innføre 38 endringer i greske skatter, forbruk og lønninger for at landet skal få kriselån, ifølge Financial Times. Dette vil være langt mer smertefult for landet.

Les også:

Publisert: