Eriksen Søreide om brexit-avtalen: Kan ikke erstatte EØS
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier at hun ikke finner noe i brexit-avtalen med EU, som ville gi Norge en bedre posisjon mot EU enn dagens EØS-avtale.
Også næringsminister Iselin Nybø (V) og embetsverket i flere departementer har saumfart avtalens 1246 sider på jakt etter konsekvenser for Norge, fordeler og ulemper.
– Det var bra britene fikk en avtale, for alternativet hadde vært så mye verre. Men det er ingenting i den avtalen som kan erstatte det vi har i EØS, sier Eriksen Søreide til VG.
Avtalen mellom EU og Storbritannia om brexit - britenes utmarsj fra EU - var ikke klar før julaften. 1.januar opphørte medlemskapet.
– Det er som EUs forhandlingssjef for brexit, Michel Barnier, sa i et digitalt møte tirsdag: For første gang har EU forhandlet fram en frihandelsavtale hvor målet var å sette opp handelsbarrierer, og ikke rive noen, Eriksen Søreide.
Rive løs - koble til
– Men hvis du sammenligner brexit-avtalen med EØS, hva er best? Britene kan jo nå bestemme selv?
– Brexit er en avtale om å rive seg løs fra det indre markedet. Mens EØS ble laget for at vi skulle koble oss til det indre markedet. Jeg har respekt for at Storbritannia ville forlate EU. Det var deres valg. Men britene må nå forholde seg til EUs medlemsland som tredjeland. Det gjelder både varehandel og handel med tjenester. Det er anslått at de vil tape fire prosent av sin økonomi over tid på brexit, sier hun.
Nå kommer konsekvensene av brexit
Kontroll på arbeidsinnvandring
– Men noen fordeler har vel britene fått gjennom handelsavtalen? De får selv kontroll på arbeidsinnvandringen?
– Ja, og det var jo et av de viktigste britiske argumentene for å gå ut. For Norge ville ikke begrensninger i arbeidsinnvandring være noen oppside, tvert imot ville det vært en stor ulempe for vårt næringsliv. En annen nedside er at nye studenter får ikke lengre automatisk godkjent utdanning, sier Iselin Nybø.
– Norge kunne jo be om forhandlinger med EU om en handelsavtale, og så sammenligne med EØS før vi bestemmer oss?
Eriksen Søreide avviser denne muligheten blankt:
– Sånn fungerer det ikke. I så fall måtte vi si opp EØS-avtalen først. En sammenligning med med hva Storbritannia har oppnådd i Brexit-avtalen, gir oss i alle fall ingen argumenter for å teste dette. Og jeg ser heller ingen grunn til at vi skulle gjøre det, så lenge EØS-avtalen tjener norske interesser så godt.
Overrasket
– Vi var overrasket over at Senterpartiet allerede på 1. juledag mente Brexit-avtalen var perfekt for Norge, sier utenriksministeren.
Hun mistenker at Sp ikke hadde fått med seg landbruks-delen med null toll og ingen kvoter.
– Denne avtalen ville med andre ord ikke gi noen mulighet for å beskytte norske jordlandbruksvarer, sier hun.
– Målinger viser at et flertall av Sps velgere er for EØS-avtalen. Det kan være at de ser de praktiske sidene og fordelene ved eksempelvis å ha tilgang til utenlandsk arbeidskraft, sier Nybø.
Sp om frihandelsavtale med britene: – Vi har ikke en ost å gi dem!
Forsinker fisken
– Alle kan se nå hvor vanskelig det er å forlate det indre markedet etter så mange år. Skotske fiskeeksportører har allerede erfart det: Fisk er blitt kraftig forsinket på grunn av krav til blant annet veterinærkontroll, sier Eriksen Søreide.
– Men nå kan de i alle fall selv bestemme over sitt eget regelverk?
– Ja. de kan lage sine egne regler. Men Storbritannia har mistet adgangen til å påvirke gjennom blant annet kommisjonen, mens vi har full adgang til det i EØS-avtalen. Og: Brexit-avtalen gir Storbritannia mye dårligere markedsadgang til EU enn de hadde som EU-medlem.
– Ja, og hva som skjer med de 150 000 småbedriftene som eksporter det de i hovedsak produserer til EU, er jo høyst uklart, sier Nybø.
Sp: Ikke perfekt for Norge
Marit Arnstad, Sp’s parlamentariske leder, sier at regjeringen driver med skremsler når de trekker tvil om at Norge ikke vil få eksportert varer til EU hvis EØS-avtalen opphører:
– Senterpartiet har gitt utrykk for er at Brexit aktualiserer en utredning om alternativene til EØS, Ikke at Brexit er «perfekt for Norge». Både med frihandelsavtale fram til 1993 og EØS har Norge hatt fritt varebytte med EU, skriver Arnstad i en e-post til VG.
– Det er sikkert vanskelig for EU-tilhengere å se, men Brexit gjenvinner demokrati for nasjonalstaten. Storbritannia blir ikke lenger automatisk bundet av EUs regler uansett hvor tåpelig vi synes de er. De blir ikke bundet av EUs rettssystem og EU-tilsyn som får direkte myndighet over norsk næringsliv og Stortinget, legger hun til.
SV: Vil ikke ha Brexit-avtale
SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes sier at det er altfor tidlig å være skråsikker på hvordan Brexit-avtalen vil slå ut:
– Tiden vil vise hvor vellykket avtalen mellom UK og EU blir. Søreide er ikke noe sannhetsvitne her, for hun vil jo bare ha Norge inn i EU fortest mulig, sier han til VG i en kommentar.
– SV vil uansett ikke ha Brexit-avtalen, og vi har gjennomgående vært kritiske til viktige sider ved den høyreorienterte Brexit-bevegelsen. Men det er samtidig sider ved Brexit-avtalen som er interessante for Norge også. Den viser at det er mulig å sikre frihandel med EU uten å måtte underlegge seg alle EUs lover på det økonomiske området, sier han.
Frihandelsavtale
Næringsministeren har nå ansvaret for å få en frihandelsavtale med Storbritannia på plass så raskt som mulig. Forhandlingene er i gang.
– Vi er viktige for hverandre, og det haster med å få en slik avtale på plass. Men vi vil aldri klare å kompensere helt ut for at vi ikke lengre tar del i det samme indre markedet. sier Nybø.