Regjeringen vil heve aldersgrensen i staten. Ådne Cappelen (70) sier nei takk.

Regjeringen vil heve aldersgrensen i staten til 72 år for å sende et «signal». Profilerte økonomer i statens tjeneste synes det er et dårlig forslag.

Forsker Ådne Cappelen ledet i mange år Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). I mars møtte han statens aldersgrense på 70 år.

Stian Lysberg Solum, NTB
  • Sigurd Bjørnestad - Aftenposten
Publisert: Publisert:

I mars fylte forsker Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå (SSB) 70 år. Dermed var aldersgrensen i staten nådd, og han måtte slutte i SSB.

– Det synes jeg var helt greit. Jeg luller meg ikke inn i troen på at jeg er like produktiv ved 70 år som jeg var ved 50 eller 60. Det er på tide å slippe til yngre folk, sier han.

Forskeren mener det er feil å tro at lang erfaring veier opp for alder når den er 70. Men regjeringen vil gi Cappelen og andre statsansatte rett til å jobbe til de fyller 72 år. Den foreslår å heve aldergrensen i staten.

Tidlig i desember sendte Arbeids- og sosialdepartementet saken ut på høring.

Økonomiprofessor Steinar Holden (59) ved Universitetet i Oslo er regjeringens sjefsutreder nummer 1 for økonomi og arbeidsliv. Han har ledet en lang rekke offentlige utvalg, og synes ikke dette er et godt forslag.

– Jeg vil holde aldersgrensen på 70 år, sier han.

Økonomiprofessor Steinar Holden advarer mot at aldersgrensen i staten blir hevet til 72 år.

Vidar Ruud, NTB

Vil heller ha frivillige avtaler

Holden vil i stedet satse på frivillige avtaler mellom arbeidsgiveren og den enkelte ansatte om eventuelt å jobbe etter 70. Det blir mer fleksibelt.

Det finnes en ordning for dette allerede. Den gjør det mulig for statsansatte å jobbe med pensjonistlønn etter at de har gått av med alderspensjon.

– Men ordningen har en rekke begrensninger. De bør fjernes eller lempes på, og ordningen bør brukes mer, sier Holden.

Samme inntekt som før

Cappelen har nådd aldersgrensen på 70, men fortsetter å jobbe. Han har inngått avtale med SSB om å jobbe et viss antall timer på pensjonistvilkår til 214 kroner timen. Men han skal ikke være med i SSBs ordinære virksomhet.

– Jeg skal ikke holde yngre forskere utenfor, sier han.

Derfor deltar han i midlertidig arbeid og prosjekter finansiert av Forskingsrådet.

– Hvis jeg jobber like mye som nesten full jobb, vil jeg sammen med pensjonen tjene omtrent det samme som før, sier Cappelen.

Han er helt enig med Holden i at frivillige avtaler er bedre enn økt aldergrense i staten.

Les også

Ny rapport om koronakrisen anslår hvor mye nedstengningen har kostet Norge

Eldre ansatte kan bli dyre

Holdens hovedinnvending er at produktiviteten hos arbeidstagere over 70 år varierer veldig. I tillegg har offentlig ansatte et sterkere stillingsvern enn privat ansatte. Ansatte i høy alder har som regel høy lønn også.

– I sum kan dette føre til at staten blir sittende med ansatte som bidrar for lite i forhold til den lønnen de har. Samtidig vil det være noen som fortsatt kan bidra mye. Derfor er fleksible ordninger som pensjonistlønn bedre enn høyere aldersgrense for alle, sier Holden.

I 2018 var halvparten av 69-åringene som jobbet i staten ansatt ved universiteter og høyskoler. Her er nok både fysisk slitasje og arbeidsgivernes muligheter til å måle produktiviteten mindre enn for snekkere og renholdspersonale.

Holden har hatt hele sitt arbeidsliv ved universitetet.

– Det er store forskjeller i produktivitet blant 70-åringer på alle arbeidsplasser, også ved universitetene, sier han.

Les også

Snart vil pensjonsreformen spare staten for penger. Mange må jobbe flere år ekstra for å beholde inntekten.

Les også

Etter jul må 1,5 millioner ansatte ta stilling til den nye pensjonskontoen

Regjeringen sender «signal»

I høringsnotatet ser departementet økt aldersgrense som signaler til partene i arbeidslivet:

  • Overfor arbeidstagerne «vil økningen i den øvre aldersgrensen gi et signal til yngre arbeidstagere om at myndighetene gjerne ser at arbeidskarrieren varer ut over 70 år».
  • Overfor bedriftene vil økt aldersgrense i staten «kunne være et signal til private bedrifter og kommunesektoren om å oppheve den bedriftsinterne aldersgrensen».

Statspensjonen er endret

Frem til i år var pensjonsreglene slik at det var lite å tjene på å stå lenger i arbeid i staten.

Men fra 2020 blir opptjeningen i offentlig tjenestepensjoner (pensjonen fra arbeidsgiveren) endret for dem som er født i 1963 og senere. Flere år i jobb vil gi høyere pensjon, slik det er i privat sektor.

Det er relativt få som jobber i staten etter 70 år nå.

– I fremtiden vil det kunne bli flere fordi den økonomiske gevinsten ved dette øker med nye pensjonsregler. Da vil en 72-årsgrense trolig gi mer konflikter, til ulempe for både arbeidstager og arbeidsgiver, sier Holden.

I 2019 var det rundt 450 statsansatte på 70 år som tok ut pensjon første gang. Drøyt 3000 statsansatte var 61 år i 2018.

Også departementet tror endrede pensjonsregler får «langt flere enn i dag kommer til å jobbe frem mot de er 70 år». Dermed vil økt aldersgrense angå flere enn i dag.

Les også

Eldrebølgen kan gi ekstraregning på 618 milliarder: – Lemper ansvaret over på min generasjon

Les på E24+

Friskere nordmenn gir milliarder ekstra på statsbudsjettet

Vil ha samme aldersgrense

Departementet viser også til behovet for å ha like regler i offentlig og privat sektor. I 2015 ble aldersgrensen hevet til 72 år i kommunene og privat virksomhet.

Holden synes ikke dette er noe godt argument.

– Innvendingene mot 72 års aldersgrense er stort sett de samme i hele arbeidslivet. Men det sterke stillingsvernet gir særlige problemer i staten, sier han.

Kan gi flere konflikter

Holden ser også andre problemer ved å heve aldersgrensen:

  • Statlige virksomheter vil bli mer tilbakeholdne med å ansette folk i 60-årene. De kan risikere å måtte ha dem ansatt flere år etter at produktiviteten er blitt lav.
  • Det kan bli flere konfliktfylte avslutninger av arbeidslivet. Antall mulige år med svake bidrag på jobben blir flere. Dermed øker arbeidsgiverens gevinst ved på få dem til å slutte.

Departementet er inne på noe av det samme i høringsnotatet. Det kan bli flere arbeidstvister med statsansatte som biter seg fast. Flere «vil kunne få en uverdig avgang fra arbeidslivet».

Men det gir også økte mulighet til å beholde folk etter 70: «Økt aldersgrense gir staten bedre mulighet til å beholde særlig erfaren arbeidskraft lenger, hvorav mange med spisskompetanse».

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Økonomi
  2. Arbeidsliv
  3. Steinar Holden
  4. aldersgrense

Flere artikler

  1. To statlige økonomer gikk ut mot 72-åringenes produktivitet. Nå får de svar.

  2. Etter jul må 1,5 millioner ansatte ta stilling til den nye pensjonskontoen

  3. Regjeringen foreslår ny lønnsstøtteordning: – Skal få permitterte raskere tilbake

  4. Hotelltopper om opposisjonens krisepakke: – Helt nødvendig

  5. Enighet om pensjon fra første krone