Får intern kritikk: LO-topp kritisk til Vedums skattepakke

Nestleder Kine Asper Vistnes i Fellesforbundet anklager finansminister Trygve Slagsvold Vedum for å blande epler og pærer i striden om lakseskatt.

LAKSESKATT TIL BESVÆR: Fellesforbund-nestleder Kine Asper Vistnes sier det er stor usikkerhet rundt regnestykkene til Finansdepartementet og hun ber dem hente faglige råd fra andre departementer og fra næringen.
Publisert:

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) møter rødgrønn bekymring og uro over det som fremstilles som svakt håndverk i Finansdepartementet av den omstridte skattepakken som rammer havbruk og kraftbransjen.

Også innføring av grunnrenteskatt med tilbakevirkende kraft for kraftselskapene, er grep rødgrønne politikere frykter kan bli en bumerang.

Kritikken mot lakseskatten har blitt fremmet av eksterne fageksperter.

– Veldig bekymret

Men nå går nestleder Kine Asper Vistnes i LOs største forbund i privat sektor, Fellesforbundet, ut med ramsalt kritikk av Finansdepartementets håndtering av lakseskatten.

Hun sier at de er helt enige i at folk som henter ut enorme inntekter – slik mange lakseoppdrettere har gjort – skal bidra mer til fellesskapet.

– Men våre medlemmer er veldig bekymret for hvordan denne skatten slår ut i praksis, eksempelvis på bunnfradraget, sier Vistnes, som organiserer ansatte innen oppdrettsindustrien.

KRITISK: Vistnes sier at regjeringens tallknusere også må lutte til fiskerinæringen. Her på vei inn til riksmegleren under lønnsoppgjøret.

– Trakk et lettelsens sukk

Bunnfradrag hun refererer til dreier seg om en grense på 4000–5000 tonn biomasse fisk (MTB), som gjør at selskapene som har mindre enn det i merdene, skjermes for skatteøkning.

– Mange små og mellomstore selskaper langs kysten trakk et lettelsens sukk da Vedum kunne fortelle at opp mot 70 prosent av selskapene slipper skatten, sier Asper.

Den påstanden ble raskt bestridt, blant annet av Kontali Analyse og KPMG, som på oppdrag av Sjømat Norge, kom frem til at atskillig flere selskaper ville bli rammet.

De viser til at regjeringen legger til grunn en beregning av gjennomsnittlig fortjeneste i bransjen i løpet av perioden 2016 til 2020: 13,5 kroner kiloen fisk.

STRID: Det står strid om pris og hvor mange tonn fisk som er det reelle beregningsgrunnlaget for den nye skatten som lakseoppdrettere skal pålegges.

De viste til at både salgspris og gjennomsnittlig fortjeneste for tiden er høyere enn i perioden 2016 til 2020, Det betyr at veldig mange flere små produsenter også kan rammes av skatten.

Det har stått strid om hvordan Finansdepartementet har kommet frem til sine tall.

Vedum har sagt til VG at både beregningen på grunnrenteskatten og fradraget tar utgangspunkt i produksjonsvolum – maksimalt tillatt biomasse (MTB).

MTB bestemmer hvor mye levende fisk innehaveren av tillatelsen kan ha stående i merdene til enhver tid.

Det vil si antallet tonn fisk i en merde.

Det er heller ikke noe sikkert mål, fordi fisken vokser.

Mer fisk

– Statistikken viser at en kilo MTB ender med 1,45 kilo fisk, altså 45 prosent mer produsert fisk enn det formelle grunnlaget Vedum legger til grunn, har analysesjef Ragnar Nystøyl i et av de fremste globale analyseselskapene innen laksesektoren, Kontali Analyse, fremholdt overfor VG.

KRITISK: Analysesjef Ragnar Nystøyl.

Det kan da bety at en produksjon på 4000 tonn MTB øker til 5800 tonn; fra under grensen til over grensen for unngå den nye skatten.

Vistnes sier de også har vært opptatt av dette, som fremstår som faglige utfordringer for Finansdepartementet.

– Det er stor usikkerhet rundt disse regnestykkene. Det ser ut til at Findepartementet har sammenlignet epler og pærer når de blander sammen maksimal tillat biomasse i merdene til enhver tid og faktisk produksjon gjennom et helt år, sier hun.

– Må lytte

Fellesforbund-nestlederen sier Finansdepartementet bør klargjøre hvor mange selskaper som faktisk vil omfattes av grunnrenteskatten for 2023, om den blir vedtatt som foreslått.

– Her må Næringsdepartementet og Fiskeridirektoratet på banen og involveres i arbeidet. Finansdepartementet har tilsynelatende ikke full oversikt. Regjeringens tallknusere må også lytte til næringen, sier hun og legger til:

– Vi har ikke råd til å risikere arbeidsplasser, vekst og verdiskaping i en av Norges desidert viktigste distriktsnæringer på grunn av skrivebordsregnestykker fra Oslo sentrum. Vedum må lytte til folket langs kysten som har støvlene på, sier hun.

  • Det andre hovedankepunktet formidlet av sentrale rødgrønne politikere i regjeringspartiene, dreier seg om all usikkerheten knyttet til forslaget i statsbudsjettet om å innføre grunnrenteskattgrunnrenteskattGrunnrente er en skatt som ilegges bedrifter som tjener penger på å bruke naturressurser, som oljeutvinning, vannkraft og oppdrett. på vannkraft med tilbakevirkende krafttilbakevirkende kraftDet betyr å gi en rettsregel virkning for forhold som i tid ligger før regelen er vedtatt, i dette tilfelle for hele 2022. fra 1. januar 2022.

Onsdag sto Porsgrunn-ordfører Robin Kåss frem i VG og fortalte at de sammen med nabokommunene Skien og Bamble har hyrt inn et advokatselskap for å vurdere lovligheten av deres egen regjerings forslag om å innføre grunnrenteskatt for kraftnæringen, med tilbakevirkende kraft.

Frp har fremmet forslag på Stortinget om at Høyesterett skal vurdere lovligheten av forslaget.

TALER SJEFEN IMOT: Porsgrunn-ordfører Robin Kåss (Ap) er ikke enig med sjefen sin, statsminister Jonas Gahr Støre, i at den nye skatten skal ha tilbakevirkende kraft.

Det blir overfor VG også trukket frem et annet forhold:

I etterkant av fremleggelsen av forslaget har Justisdepartementets lovavdeling konkluderte med at forslaget er «nær grunnlovens yttergrense».

Det blir tolket som om Finansdepartementet har hastet for raskt frem og ikke gjort en grundig nok jobb før forslaget ble offentliggjort.

Vedum gir forsikringer

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier at de selvfølgelig har forankret bunnfradraget i grunnrenteskatten for havbruksnæringen i Fiskeridepartementet.

– Selvfølgelig. Jeg tar imot de faglige innspillene som kommer, men jeg ser ingen grunn til å endre grunnrenteskatten vesentlig. Den kommer og den blir bra, fordi den i all hovedsak vil treffe de store oppdrettsselskapene som tjener store penger.

AVVISER: Vedum sier jobben med grunnrenteskatten er gjennomarbeidet.

– Dere anklages for dårlig håndverk?

– Jeg kan forsikre om at dette er og vil være meget godt faglig fundert.

– Står du på at opp mot 70 prosent skal slippe den grunnrenteskatten?

– Ja, grunnrenteskatten vil i hovedsak treffe de store. Det kan være at noen kommer så vidt over grensen: Men det er viktig å få frem at om du har en produksjon på 5200 tonn, så skal du bare betale grunnrentesats på de siste 200 tonnene.

Han legger til:

– Jeg er helt sikker på at forslaget kommer til å bli godt tatt imot, både i LO og andre steder, når vi leverer det etter høringsfristen utløper, ikke minst ute i kommunene ved kysten, som får økte inntekter.

Nekter innsyn

VG har spurt Fiskeridirektoratet og Fiskeridepartementet om hvilke faglige råd og informasjon direktoratet bidro med overfor Finansdepartementet i utformingen av bunnfradraget.

Fiskeridirektør Frank Bakke Jensen henviser til Fiskeridepartementet å svare.

Pressevakten i Fiskeridepartementet svarer at det dreier seg om interne saksforberedelser og ikke offentlige opplysninger.

Publisert:
Gå til e24.no