Sjeføkonom tror nye bransjer vil treffes hardere av coronaeffekten fremover

Så langt har antallet konkurser vært lavere i coronamånedene i år enn i fjor. Det vil sannsynligvis endre seg, mener økonomene.

I ukene fra nedstengningen i midten av mars, og frem til begynnelsen av mai, var det en nedgang i antall konkurser. Både økonomer og bransjeorganisasjoner tror at de største coronautslagene på konkursstatistikken er foran oss.

– Det vil være veldig overraskende om ikke det sterkeste tilbakeslaget i norsk økonomi siden krigen også ga høyere konkurstall fremover, til tross for alle støttetiltakene, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til E24.

– Alvorlig sjokk

Fredag meldte Statistisk sentralbyrå et fastlandsøkonomien krympet med 11,3 prosent fra februar til april, og at aktivitetsfallet på det verste var 14 prosent. Statistikken viser imidlertid at aktiviteten tiltok gjennom april.

– Vi får mange positive tegn, men det er fortsatt slik at økonomien har opplevd et alvorlig sjokk, og mange bransjer strever enormt og vil gjøre det en stund, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

Dørum tror den neste fasen av det økonomiske sjokket vil ramme investeringene og dermed andre bransjer enn tidligere.

– De store ordrebaserte virksomhetene går nok ikke konkurs over natten, men det er en del mindre virksomheter i for eksempel bygg- og anleggsbransjen og oljebransjen som vil slite, sier sjeføkonomen.

Haugland tror det nå er tjenestesektoren som er mest utsatt.

– Jeg tror at bransjene som er rammet hardest nå, også vil fortsette å være det. Bransjene som er mest avhengig av menneskelig kontakt er mest sårbare i denne krisen, sier Haugland.

Reiselivsnæringen

NHOs sjeføkonom tror at det ikke nødvendigvis er de samme bedriftene som har vært hardest rammet av pandemien, som vil fortsette å være det. Med unntak av reiselivsnæringen.

Han tror de vil fortsette å slite, selv om reiserestriksjonene fjernes helt.

– Husholdningene vil nøle med å bestille ferieturer. De vil frykte kanselleringer, at de ikke får penger tilbake, frykte nye karanteneregler eller at de blir sittende fast i et annet land. Noe av det samme kan vi tenke oss at bedrifter tenker, sier Dørum og legger til at det gjør det naturlig å tenke at kapasitetsutnyttingen på hoteller vil være unormalt lav lenge.

Haugland i DNB Markets sier at vi ikke ennå kan se i hvor stor grad pandemien vil ramme næringslivet på sikt.

– Vi har nå hatt svært generøse krisetiltak, som også har vært nødvendige. Når de fases ut, vil sannhetens time komme og vi vil se hvem det er som egentlig overlever sjokket, sier Haugland.

– Følger nøye med

Hun forklarer at konkursutviklingen er én av faktorene de vil følge svært nøye med på i månedene som kommer.

– Det er ett av flere tegn på hvor stort det permanente økonomiske tapet av krisen blir, sier sjeføkonomen.

Selv om det spås flere konkurser, viser NHOs ukentlige undersøkelser siden pandemien traff landet, at andelen av deres medlemsbedrifter som frykter konkurs eller at pengene skal ta slutt, er fallende.

I mars svarte 32 prosent at de fryktet konkurs som følge av coronapandemien, nå er tilsvarende tall 14 prosent. Før påsken svarte 31 prosent at bedriften manglet penger til å betale regninger, mens andelen nå er 19 prosent.

Dørum tror det blir en lang og seig vei tilbake for mange bedrifter og for norsk økonomi.

– Det betyr at det lille eventbyrået går over ende, og den lille bygg- og anleggsbedriften som bare har et par kunder, blir slått konkurs. Det vil komme mange slike eksempler, sier han.