Ny forskning: To av tre ble permittert fra bransjer som ikke var pålagt å stenge

To av tre permitterte kommer fra bransjer som ikke ble pålagt å stenge på grunn av smitteverntiltak. Simen Markussen ved Frischsenteret etterlyser en ordning som ville gjort det mer lønnsomt å holde folk i jobb.

PRESENTERTE KRISETILTAK: Statsminister Erna Solberg (H), finansminister Jan Tore Sanner (H), Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) la fredag 13. mars frem den første tiltakspakken til næringsliv som har blitt rammet av corona.

Lise Åserud
  • Ingvild Sagmoen
  • Eirik Billingsø Elvevold
Publisert:

Da regjeringen i midten av mars foreslo å endre permitteringsregelverket, la den på usikkert grunnlag tall fra finanskrisen til grunn.

I løpet av de neste dagene kom en voldsom økning i antall permitterte.

Seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret mener det gikk «innmari fort» de dagene i mars da endringene ble vedtatt.

KRITISK: Seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret.

Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Jeg skjønner at det var akutt behov for å gjøre noe for de virksomhetene som måtte stenge, men ikke et like akutt behov for dem som ikke ble direkte berørt, sier Markussen til E24.

– Man hadde kanskje ikke tatt innover seg at hele arbeidslivet ville dra nytte av endringene. Man kunne sagt at det vi vedtar nå er for dem som i praksis er tvunget å stenge på grunn av smitteverntiltakene, og så ber vi Holdenutvalget om å utrede eller vurdere en del forslag, så kunne man fått eksterne øyne på det.

Sammen med kolleger ved Frischsenteret har Markussen sett på hvem som har blitt rammet av permitteringer de første ukene under coronavirusutbruddet.

Forskningen viser at to av tre permitterte kommer fra bransjer som ikke ble pålagt å stenge, hverken direkte eller indirekte.

Markussen mener endringene i permitteringsregelverket i kombinasjon med kontantstøtteordningen har gjort det lite lønnsomt å holde folk i jobb dersom omsetningen gikk ned i perioden under corona.

Han etterlyser en modell som tvert imot kunne gjøre det mer lønnsomt å holde folk i arbeid.

– De to ordningene i sammenheng gir en uheldig virkning, sier han.

– Man kunne tenkt seg at kontantstøtten ble knyttet til at man beholdt de ansatte.

Les også

NHO: 4 av 10 bedrifter får lite hjelp av kontantstøtten

Permitteringsrush etter historisk endring

Permitteringsregelverket har vært endret en rekke ganger gjennom de siste årene. Det er to forhold ved regelverket som er fleksible:

  • Arbeidsgiverperioden, som definerer hvor langt inn i permitteringen arbeidsgiver må betale lønn.
  • Fritaksperioden, som bestemmer hvor lenge en ansatt kan være permittert før arbeidsgiver igjen må betale lønn.

Under finanskrisen ble arbeidsgiverperioden kortet ned fra ti til fem dager.

Under coronavirusutbruddet ble arbeidsgiverperioden kortet ned til to dager. En så kort arbeidsgiverperiode har vi aldri før hatt.

Etter at regjeringens forslag ble behandlet i Stortinget, ble det besluttet at arbeidstagere skal sikres full lønn til og med dag 20 av permitteringsperioden. Lønnskompensasjonen skal utbetales fra Nav.

En slik ordning har heller aldri vært prøvd før.

Få dager etter at regjeringen lanserte de nye reglene, ble flere hundre tusen arbeidstagere permittert.

Endringene har blitt diskutert, fordi de førte til en eksplosiv vekst i søknader om dagpenger. Men det har også blitt pekt på at det var behov for å reagere lynraskt da krisen inntraff.

– Det at det har blitt så lett for bedriftene å permittere, har vel ført til at man kanskje har permittert mer enn man burde, sa professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo (UiO) i midten av april.

Holden mente det var fornuftig med veldig kraftfulle tiltak, men at man fremover så man se på om disse kan legges om for å ta mer hensyn til incentiveffekter.

Les også

Regelendring gir tusener i tap for deltidspermitterte

Tidligere forskning fra Frischsenteret og Oslo Economics viser at et mer sjenerøst regelverk, med kortere arbeidsgiverperiode og lengre fritaksperiode, fører til økt bruk av permittering.

Men det er vanskelig å påvise en klar og direkte årsakssammenheng mellom endringer i regelverket og bruken av permitteringer.

– Det er ikke tvil om at regelverket påvirker måten permitteringer blir brukt på. Men det er også omvendt årsakssammenheng, nemlig at ordningen blir endret når behovene endrer seg. Myndighetene har tilpasset regelverket etter behov, sier forsker Knut Røed ved Frischsenteret.

Permitteringer skal gjøres unntaksvis

Røed sier at det generelt vil være en del skepsis til å gjøre regelverket for sjenerøst, fordi det kan gjøre det «for enkelt» å foreta permitteringer.

– Det skal være en unntakssituasjon at man permitterer, sier han.

– Men den innvendingen var kanskje ikke så viktig nå, fordi man ønsket at folk skulle slutte å jobbe, at folk skulle bli hjemme, for at det kanskje hindret spredning av smitte, sier han, og sikter til endringene som ble vedtatt i forbindelse med coronaviruset.

Les også

Regjeringen vil forlenge permitteringsperioden ut oktober

Røed påpeker at det er en fare for at permitteringer skjer i litt for stor skala, men at det var mindre viktig i denne sammenhengen.

– Med behovet for å gjøre noe rask på det tidspunktet, så synes jeg det var riktig å bruke de instrumentene vi hadde fra før, og se litt bort fra de mer uheldige bivirkningene, sier han.

– Det viktigste utover høsten blir å vri systemet slik at det i større grad oppfordrer til å være på jobb.

Flere, blant andre LO-leder Hans Christian Gabrielsen, ønsker å utvide permitteringsperioden fra 26 til 52 uker, og mener det er nødvendig for å unngå høy arbeidsledighet den nærmeste tiden.

I en analyse fra 2017 så Nav på hvordan endringer i permitteringsregelverket slår ut for de permitterte. Der fant de blant annet at utvidelser av permitteringsperioden ikke fører til at flere kommer i jobb eller returnerer til samme jobb.

Vil se på om tiltak kan endres eller erstattes

Finansminister Jan Tore Sanner (H) sier kompensasjonsordningen og endringene i permitteringsregelverket i all hovedsak har fungert etter hensikten.

– Den har hjulpet tusenvis av bedrifter som mistet hele eller deler av omsetningen sin nærmest over natten. Det betyr at arbeidsplasser er bevart. Det samme gjelder for endringen vi gjorde i permitteringsreglene. Begge deler var nødvendige og godt tilpasset en situasjon der mye aktivitet var stengt ned, sier Sanner i en kommentar til E24.

FORNØYD MED TILTAKENE: Finansminister Jan Tore Sanner (H).

Lise Åserud

Finansministeren sier at nå som noen av smitteverntiltakene mykes opp, må regjeringen også se på hvordan aktiviteten kan komme i gang igjen i økonomien.

Det handler blant annet om hvordan vi kan endre eller erstatte de økonomiske tiltakene, slik at de i større grad fremmer aktivitet og sysselsetting, sier han.

– Arbeidsgiveravgiften blir kuttet fire prosentpoeng for mai og juni. Det er eksempel på et tiltak som gir incentiver til å holde folk i jobb. Og det kommer mer. Regjeringen jobber for fullt med dette nå, og vil legge frem våre forslag for Stortinget i månedsskiftet, sier Sanner.

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Coronaviruset
  3. Permittering
  4. Arbeidsliv
  5. Oslo Economics
  6. Jan Tore Sanner
  7. Finanskrise

Flere artikler

  1. Finanskrisen ble brukt som scenario da regjeringen foreslo historisk endring. Så stengte samfunnet ned

  2. Regjeringen vil forlenge permitteringsperioden ut oktober

  3. Veien ut av krisen: Fem fallgruver Sanner vil unngå

  4. Annonsørinnhold

  5. NITO frykter massepermittering uten lønnstilskudd

  6. Trues med utkastelse fra Norge etter permittering: – Litt rart at andre får bruke mine skattepenger, men ikke jeg