Siv sparer mindre enn ventet i Oljefondet

Finansminister Siv Jensen vil spare 5,6 milliarder kroner i Oljefondet i år. Det er en kraftig nedjustering fra tidligere anslag, og i 2020 år har hun enda mindre å spare.

SPARER MINDRE: Finansminister Siv Jensen (i midten) sparer mindre i Oljefondet enn tidligere ventet. Her er Jensen med statsminister Erna Solberg og Jan Tore Sanner.

Tore Kristiansen, VG
Publisert:

Norge har i mange år hatt så store oljeinntekter at landet har kunnet spare dem og bygge opp et enormt oljefond, som nærmer seg 10.000 milliarder kroner.

Men de siste årene har Norge vaklet mellom å ha penger til overs som kan spares, og bruke mer oljepenger enn det som kommer inn i form av skatter og utbytte fra oljesektoren slik at den har måttet tappe Oljefondet for penger.

Til neste år venter regjeringen å ha 3,9 milliarder kroner i oljepenger til overs som kan spares i fondet etter regjeringens bruk av oljepenger. Dette er penger som kommer inn fra oljeskatter, statens direkte eiendeler i olje- og gassfelt på sokkelen og utbytte fra statens andel i Equinor.

I det inneværende året venter regjeringen å spare 5,6 milliarder kroner i fondet.

Nedjustert siden mai

Dette er en kraftig nedjustering fra tidligere. Regjeringen sa i mai at den ventet å spare 33,6 milliarder kroner i Oljefondet i år. I 2018 sparte regjeringen 32,4 milliarder i fondet, etter å ha tappet fondet for 63,5 milliarder kroner i 2017.

Årsaken til nedjusteringen av sparingen er at regjeringens kontantstrøm fra oljevirksomheten er lavere enn tidligere ventet, grunnet lavere priser. Regjeringen ser for seg at oljeprisen skal falle fra 538 kroner fatet i år til 476 kroner fatet neste år.

– Til neste år anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 245,0 milliarder kroner, som er høyere enn det anslåtte oljekorrigerte underskuddet på 241,1 milliarder kroner. Det ligger dermed an til en netto overføring fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond utland på 3,9 milliarder kroner i 2020, skriver regjeringen i statsbudsjettet.

Oljefondet kan fortsette å vokse selv om regjeringen tar ut penger, hvis det får god avkastning på eierskapet sitt i globale aksjer, obligasjoner og eiendom, og hvis kronen ikke styrker seg.

Den uvanlig svake kronen har i det siste økt fondets verdi betydelig. En eventuell styrking av kronen vil ha motsatt effekt, og senke fondets verdi målt i kroner.

– Vi må ta høyde for usikkerhet i fondsverdien når vi vurderer handlingsrommet i finanspolitikken, både på kort og lang sikt. Markedsverdien av fondet og den beregnede 3-prosentbanen kan bevege seg mye på kort tid, skriver regjeringen i nasjonalbudsjettet.

– Fremover vil det bli mer krevende å håndtere en situasjon der uttaket kommer over 3 prosent av fondet, fordi veksten i fondet ikke lenger vil være stor nok til å bringe uttaksandelen særlig raskt ned igjen, legger regjeringen til.

Tappet fondet 2016–2018

I 2016 til 2018 sparte ikke Norge oljepenger, men tappet Oljefondet for å finansiere utgiftene sine.

Først i juni 2018 begynte sparingen igjen, da regjeringens inntekter fra oljeskatt og utbytte igjen oversteg forbruket av oljepenger. I fjor overførte regjeringen rundt 34 milliarder til Oljefondet, ifølge Norges Bank.

I første halvår 2019 fikk fondet tilført rundt 14 milliarder kroner fra regjeringen, ifølge tall fra Norges Bank.

Bloomberg skrev nylig at regjeringen uventet tok ut penger fra fondet i august, rundt 3,6 milliarder kroner. I årets tidligere måneder har regjeringen spart penger i fondet.

– Dersom uttaket fra fondet holdes stabilt som andel av fastlandsøkonomien, gir det en økning i bruken av fondsmidler på om lag 2 milliarder 2020-kroner hvert år de neste tre årene. Til sammenligning har bruken av oljeinntekter i gjennomsnitt økt med nesten 12 mrd. kroner årlig siden handlingsregelen ble innført, skriver regjeringen.

Venter vekst

Siden dagens versjon av Oljefondet ble etablert i 1998 har fondet bare falt i verdi i to av årene, 2002 og 2018.

Figuren nedenfor viser den ujusterte oljepengebruken siden 2001 og størrelsen av Oljefondet ved inngangen til hvert av de kommende årene, med anslag frem til 2025.

Les mer om statsbudsjettet:

Les også

Store milliardsprekker på Njord- og Martin Linge-feltene

Les også

Hard brexit kan gi svakere norsk vekst, ifølge Finansdepartementet

Les også

Kutter 350-kronersgrensen for utenlandsk netthandel