Bank-Norge mobiliserer til kamp mot nye boliglånskrav

– Vi kan ikke med åpne øyne se på at bankene vingeklippes, sier bransjetopp.

Siv Jensen har bedt om «alle relevante innspill» i høringsrunden om forslaget til strengere boliglånsregler fra nyttår.

Bank-Norge har et tydelig innspill, viser E24s ringerunde: Ikke gjør som Finanstilsynet sier.

Nordea-topp John Sætre kaller tilsynets forslag «ganske dramatisk», Danske Bank kaller det unødvendig, og DNB advarer om at unge boligkjøpere vil rammes spesielt.

Lengst i kritikken går Finans Norge, som organiserer norske banker og finansforetak:

– Vi kan ikke med åpne øyne se på at bankene vingeklippes fra sitt samfunnsoppdrag, sier informasjonsdirektør Tom Staavi til E24.

Finanstilsynet mener dagens boliglånsforskrift fører til at nordmenn tar opp for mye gjeld. Derfor kom de denne uken med en klar anbefaling om at Siv Jensen skjerper reglene:

De foreslår å senke grensen for hvor mye du totalt kan få i lån, fra 5 til 4,5 ganger inntekten – og foreslår en halvering av bankenes «fleksibilitetskvote» fra 10 til 5 prosent av utlånene.

– Rammer unge uten foreldre som bank

Sistnevnte betyr at bankene får innskrenket muligheten til å innvilge boliglån til søkere som ikke tilfredsstiller alle forskriftskravene, men hvor banken vurderer at det likevel er trygt nok.

Finans Norge lar seg opprøre at dette siste forslaget, som Staavi kaller en «kraftig» innskrenking av bankenes mulighet til å «utføre sitt samfunnsoppdrag».

– Dette vil føre til at boligmarkedet i Norge i større grad får et A- og B-lag, hvor taperne er unge mennesker som ikke kan bruke foreldrene som bank, sier Staavi.

Han viser til forskriftens krav til 15 prosent egenkapital – et krav som bankene blir nødt til å følge slavisk mye oftere, hvis fleksibilitetskvoten strammes inn i tråd med tilsynets forslag.

– Tenk deg nyutdannede samboerpar som kjøper bolig sammen. De har dønn sikre jobber og stabile økonomiske utsikter, men har ikke spart opp flere hundre tusen i egenkapital. Forslaget vil gjøre at flere av disse stenges ute av boligmarkedet, sier Staavi.

Han understreker at Finans Norge deler Finanstilsynets bekymring for at veksten i boligpriser og gjeld blir for bratt.

– Vi synes timingen er rar

– Men vi synes timingen til Finanstilsynet er rar: Nå har vi jo et boligmarked i balanse. Ser du bort ifra inflasjonen, ligger boligprisene nærmest stille. Gjeldsveksten er også på vei ned, og vi har dessuten fått et gjeldsregister, som gir langt bedre vurderingsgrunnlag i lånesøknader, sier Staavi.

Finansminister Siv Jensen sier i en uttalelse at hun registrerer et «stort» engasjement rundt Finanstilsynets forslag.

Hun har sendt forslagene ut på høring, og kan vente seg sterke innsigelser på bordet når høringsfristen utløper 22. oktober.

Norges største bank, DNB, sier de støtter en boliglånsforskrift, men ikke de endringene som Finanstilsynet foreslår etter nyttår.

– Nei, vi kan ikke se at det er nødvendig, sier informasjonsdirektør Even Westerveld:

– Dagens forskrift ble innført i en periode med galopperende boligpriser, og førte til en sunnere utvikling. Men nå er den inflasjonsjusterte boligprisveksten nær null. Vi synes ikke dagens bilde tilsier en såpass kraftig innstramming som den tilsynet foreslår, sier han.

Nordea: – Ganske dramatisk

DNB mener innskrenkingen av bankenes fleksibilitetskvote fra 10 til 5 prosent er det mest problematiske i forslagene.

– I dag bruker vi disse unntakene til å hjelpe unge boligkjøpere. Det er denne kundegruppen som vil rammes spesielt hvis disse endringene innføres, sier Westerveld.

Han får følge av flere andre banktopper.

– Endringen som er foreslått fra Finanstilsynet nå vil bety at boligmarkedet vil strammes inn betraktelig, sier John Sætre, leder for personmarkedet i Nordea Norge, til E24.

– Som bank er vi avhengige av å kunne vise skjønn overfor kunder som er i en spesiell livssituasjon, eksempelvis ved skilsmisse eller sykdom. Vi synes det derfor er ganske dramatisk hvis man justerer avvikskvoten fra ti til fem prosent, fortsetter han.

Ifølge Finans Norge vil en ny grense på fem prosent i realiteten gi enda færre unntak fra forskriftskravene, fordi bankene må legge inn en sikkerhetsmargin.

Tilsynet forsvarer forslagene

Trond Mellingsæter, landsjef for Danske Bank, sier Finanstilsynet «tar noe hardt i».

– Vi synes det norske boligmarkedet er i en fin balanse slik reglene er nå, og ser ikke det store behovet for å stramme til skruen slik tilsynet nå går inn for, sier han.

Men Finanstilsynet er uenig. De frykter en smell hvis dagens boliglånsregler beholdes:

– Høy og økende gjeld i husholdningene øker risikoen for finansiell ustabilitet. Husholdningenes gjeld vokser fortsatt raskere enn inntektene, og nye boliglån gis i stor grad til husholdninger med høy gjeldsgrad, skriver tilsynet i en melding.

De er med på at boligprisveksten har vært moderat det siste året, slik flere kritikere av forslagene påpeker, men påpeker at boligprisene uansett er på et «historisk høyt nivå» og trolig vil få nordmenns gjeld til å stige videre ved mindre reglene strammes inn.

Dagens boliglånsforskrift utløper på nyttårsaften.