Statsbudsjett-ordboken - E24s guide til begrepene du vil høre om og om igjen i dag

Påløpt, bokført, strukturelt og oljekorrigert. Hva i all verden snakker politikerne om? Her får du forklaringene.

DEBATT: Finansminister Siv Jensen i Stortingets Vandrehall etter fjorårets budsjettpresentasjon.

Lise Åserud
  • Johann D. Sundberg
Publisert: Publisert:

Når statsbudsjettet legges frem onsdag oversvømmes mediene av en flom av ord og uttrykk som de færreste ved hva betyr.

Med denne guiden forsøker E24 å forklare deg hva en del av ordene og uttrykkene politikerne, ekspertene og journalistene bruker.

Så får du også muligheten til å vurdere om de vet hva de snakker om....

Strukturelt oljekorrigert underskudd: Underskuddet i neste års statsbudsjett uten at oljeinntektene er tatt med basert på en antatt normal økonomisk vekst. Begrepet er det politikerne helst bruker om oljepengebruken.

Oljekorrigert underskudd: Underskuddet i statsbudsjettet uten at oljeinntektene er tatt med basert på faktisk økonomisk vekst og forteller den faktiske oljepengebruken.

Handlingsregelen: Kjøreregel som politikerne vedtok i 2001 om ikke bruke mer enn en antatt realavkastning på fire prosent av fondet over tid.

Budsjettstimulans: Økningen oljepengebruken målt i forhold til verdiskapningen i fastlands-Norge fra ett år til et annet. Forteller om oljepengebruken stimulerer til økonomisk vekst, eller ikke.
Proveny: Forteller hvilken inntekt staten får av en avgift eller skatt.

Påløpt og bokført: Når en avgift eller skatt blir endret, har det en anslått helårseffekt som omtales som påløpt. Hvis effekten i budsjettåret avviker fra helårseffekten, noe som særlig er aktuelt når endringen trer i kraft senere enn 1. januar, omtales effekten i budsjettåret som bokført.

Nasjonalbudsjettet: Dokumentet hvor regjeringen redegjør for Stortinget om den aktuelle økonomiske situasjonen i landet og for utsiktene for neste år og de kommende årene.

Gul bok: Det er selve forslaget til Statsbudsjett for neste år med forslag til skatter, avgifter og bevilgninger. Samtidig lager de forskjellige departementene sine egne konkrete budsjetter.

Blå bok: Når Stortinget har ferdigbehandlet budsjettet og gjort sine endringer blir det i desember utarbeidet et ferdig vedtatt budsjett for neste år. I dette budsjettet blir også anslag som vil være usikre bli oppdatert.

Revidert nasjonalbudsjett: Senest 15. mai i budsjettåret legger regjeringen frem en oppdatert statusrapport for situasjonen i norsk økonomi. Der blir det også lagt frem korrigeringer av statsbudsjettet som følge av endringer i forutsetningene, og i noen grad nye politiske grep fra regjeringens side.

«Under streken»: Hovedpostene i budsjettet er stilt opp i i utgifter og inntekter. Men enkelte disposisjoner holdes utenom. Dette gjelder for eksempel når staten låner penger til eller skyter inn kapital til statsbanker statsbedrifter. Dette er disponeringer som staten regner med skal gi avkastning. Men fordi skillet ikke er krystallklart oppstår det ofte om postene om regjeringen her holdt «under streken» burde vært inkludert i statens ordinære utgifter og inntekter.

Trygdeavgift: Det er en avgift som alle betaler av sine inntekter fra lønn, trygd og næringsinntekter utover et minstebeløp. Pensjonister betaler mindre enn lønnsmotagerne, mens personlig næringsdrivende betaler mest.

Skatt på alminnelig inntekt: Det er skatten personer betaler på sin inntekt etter fradag. Dette er også skattesatsen som benyttet for beskatning av kapitalinntekt og beskatning av aksjeselskaper.

Skatteklasse 2: En ekstra skattelette som tilfaller ektefeller som skattlegges under ett og hvor den ene ektefellen har så lav inntekt at dennes personfradrag ikke utnyttes fullt ut.

Personfradrag: Et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt som innebærer at de første kronene man tjener ikke blir ilagt skatt på alminnelig inntekt.

Minstefradrag: Er et standardfradrag som trekkes fra lønn, pensjon og annen inntekt. Fradraget er ment å dekke skatteyterens faktiske kostnader knyttet til arbeid og inntektsbringende virksomhet. Hvis de faktiske utgiftene er høyere kan skatteyter i stedet kreve fradrag for disse.

Toppskatt: Toppskatten er en skatt som beregnes av arbeids- og pensjonsinntekter over et visst nivå. I 2015 var skattesatsen ni prosent for inntekter over 550.550 kroner og 12 prosent på inntekter over 885.660 kroner. I Finnmark var satsen syv prosent i første trinn.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Statsbudsjettet

Flere artikler

  1. E24s guide i budsjettbegrep-jungelen

  2. Økonomer: I dag kan oljepengebruken passere 200 milliarder kroner

  3. Slutter å spare neste år

  4. Frykter at staten overvurderer skatteinntekter: – Anslagene ser litt optimistiske ut

  5. Økonom om budsjettsvikt på 72 milliarder:
    – Nå vil vi ikke få nullrente