Eksperter skeptiske til Høyres pristvang: – Redd vi får dyrere varer

Høyre utreder å forby leverandørene av dagligvarer å tilby ulike priser til kundene. Eksperter frykter for konsekvensene.

BLIR DET BILLIGERE?: Et forbud mot prisdiskriminering fra leverandørene gir ikke nødvendigvis billigere produkter til forbrukerne, mener ekspertene.

Foto: Berit Roald NTB scanpix
Publisert:

Stortingsrepresentant Peter Frølich vil at Høyre skal utrede et forbud mot prisdiskriminering hos leverandørene i dagligvaremarkedet.

Det skal gjøre det enklere å etablere seg i dagligvaremarkedet på nett, samt gi forbrukerne generelt lavere priser på dagligvarer.

Et slikt forbud betyr i praksis at leverandører som Orkla, Tine, Ringnes og Nortura må selge varene sine til lik pris for alle kundene sine.

I dag er det vanlig at de store butikkjedene forhandler om priser med leverandørene sine, og de mottar ofte rabatter på store kvanta.

En rapport utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag fra Næringsdepartementet konkluderte med at konsentrasjonen i det norske dagligvaremarkedet har økt de siste fem årene.

Frølich sier til Aftenposten at han mener dette gir kunstig høye priser, hindrer nyetablering og gir forbrukerne dårligere utvalg.

Les også

Eksperter spår Rema-comeback i år

Dagligvareeksperter E24 har snakket med er imidlertid svært usikre på om et forbud mot prisdiskriminering er riktig vei å gå.

– Dersom alle skal få like priser vil leverandørene fremdeles prøve å tjene like mye. Da må de jevne ut prisene sine, og prisene vil gå opp i snitt. Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne at det skal gi lavere priser for kundene, sier dagligvareekspert Odd Gisholt til E24.

– Redd for at vinninga går opp i spinninga

Gisholt er sterkt uenig i at myndighetene skal gripe inn i markedet på denne måten, og poengterer at vi lever i en markedsøkonomi med fri konkurranse.

Frølich mener vi kan få en eksplosjon av nye aktører, spesielt på nett, ved et slikt grep, men Gisholt tror ikke at dette er en sannsynlig effekt.

– Det kommer ikke til å bli en eneste ny kjede på grunn av slik tvangsregulering. Tvert i mot vil prisene bli høyere. Det vil dessuten være svært vanskelig å overvåke for myndighetene, sier han.

Dagligvareekspert og arbeidende styreleder i Balanza Gruppen, Geir Myklebust.

Foto: Balanza Gruppen

Dagligvareanalytiker i Balanza Gruppen, Geir Myklebust, peker på at prisbildet er svært komplekst i denne sektoren, og har heller ingen tro på at det offentlige skal klare å styre dette på en god måte.

– Jeg er redd for at vinninga går opp i spinninga og at vi får dyrere varer. For det første kommer man til å finne mange smutthull fordi prisbildet er så komplisert - det er mange faktorer som bidrar til prisene. For det andre må man bygge opp en administrasjon som skal passe på dette. Jeg ser ikke hvordan de skal klare å håndtere det på en brukbar måte, sier Myklebust til E24.

Leverandørene kan bli vinnerne

– Når butikkjedene går i forhandlinger med leverandørene bidrar det til å holde innkjøpsprisene nede. Hvis det skal være en gitt pris, hvordan skal den settes, og hvordan skal man hindre leverandørene i å ta ut større profitt? spør Plot-partner Sigmund Festøy når E24 ringer.

Han tror et slikt tiltak vil redusere konkurransen mellom leverandørene, og at det kan være de som kommer bedre ut - ikke nødvendigvis forbrukerne.

Professor Øystein Foros ved NHH peker på at like priser for alle kan gjøre de store aktørene mindre ivrige på å forhandle frem gode priser. I dag kjemper de om markedsandelene ettersom flere kunder gir større rabatter hos leverandørene.

– Hvis for eksempel Norgesgruppen går i forhandlinger med leverandørene om bedre betingelser, men vet at de må dele disse med Rema 1000 og Coop, så kan det hende de blir mindre ivrige på å kjempe for disse betingelsene, sier Foros til E24.

Professor i blant annet konkurranseøkonomi ved NHH, Øystein Foros.

Foto: NHH

– Det er et betydelig paradoks som kommer frem nå. Hvis denne asymmetrien i Norge er spesielt stor, så blir det vanskelig å etablere seg. Det er en avveining, sier han, og peker på rapporten fra Oslo Economics som identifiserer at forskjellene på innkjøpspriser tilsynelatende er større i Norge enn i andre land.

Foros mener at det er rimelig at man undersøker dette nærmere nå, og at man kan komme tilbake til eventuelle problemer med å å implementere en slik regulering.

Myklebust i Balanza Gruppen tror det finnes bedre løsninger på problemet.

– Et alternativ til en veldig uheldig prisregulering er å finne en måte å beregne hvor store markedsandeler aktørene bør ha som er riktig og fornuftig, slik at politikerne kan sette en grense for hvor stor en dagligvarekjede kan være. Da er det snakk om mindre regelendringer, sier han.

Tror netthandelsaktørene har andre problemer

Det har vist seg vanskelig å få handel med mat på nett til å gå i pluss.

Tidligere i år kastet marked.no inn håndkleet etter halvannet års drift. I november ble 123levert.no slått konkurs, og på omtrent samme tidspunkt ble det kjent at Kolonial.no måtte kutte hver fjerde ansatte.

Les også

Vekst i matimporten

Da Marked.no la ned skrev de på hjemmesiden sin at «dagligvaremarkedet i Norge er ett av de tøffeste markedene å starte opp i som en ny og liten aktør – spesielt vanskelig er det å få konkurransedyktige innkjøpsbetalinger.»

Myklebust er enig i at nettmatleverandørene har dårlige betingelser, men at det ikke er dette som er hovedgrunnen til at mange sliter.

– Det skyldes først og fremst at de distribuerer varene ut alt for billig. De tar ikke nok betalt for å plukke og kjøre ut, og taper mer jo flere kunder de får på denne måten. Forslaget til Høyre løser ikke dette problemet, sier dagligvareeksperten.

Slik han ser det må nettmataktørene finne kundene som er villige til å betale for logistikken.

– I andre land får man regnestykket til å gå opp, men der er også lønningene lavere i logistikken, sier Myklebust.