Eier av Karmøy-bedrift: Tar ut utbytte for å betale formuesskatt

Småbedriftseier Brian Sjøen var med da NHO la frem sin undersøkelse om formuesskatten. Han sier oljebremsen har gjort skatten ekstra problematisk.

Sjøen eier Stillasgruppen på Karmøy, som han startet opp sammen med en kamerat i 1993.

Selskapet har 120 ansatte og driver med montering, utleie og produksjon av stillaser.

Tirsdag deltok han på en pressekonferanse sammen med NHO-leder Kristin Skogen Lund.

Sjøens selskap ble brukt som et eksempel på konsekvensene med formuesskatten slik den er innrettet i dag.

– Vi har latt kapital stå og jobbe i bedriften hele tiden, investert i nye arbeidsplasser, stillasutstyr og sikret arbeidsplasser, sier han til E24.

– Slik formuesskatten virker nå, blir formuen min høyere og høyere. De pengene har ikke jeg privat, så jeg er nødt til å ta utbytte fra bedriften for å betale den formuesskatten.

Les også: E24 har i ettertid gjennomgått årsregnskapene til Sjøens selskap Stillasgruppen AS mellom 2011 til 2016, samt Sjøens ligningstall fra samme periode. Gjennomgangen viser at utbyttet har gått til langt mer enn formuesskatten.

Rammet av oljekrisen

Ifølge Sjøen har Stillasgruppen sine verdier i stillasutstyr og driftsmaskiner.

Under oljekrisen har derfor selskapet sett seg nødt til å bruke lånte midler for å betale utbyttet.

– Det er det jeg tar ut min utbytte for, å betale skatt, sier han.

Han mener oljekrisen som særlig har rammet bedrifter på Sør- og Vestlandet gjør skatten ekstra problematisk.

– Vi er voldsomt påvirket av den, for mange av kundene våre jobber i oljebransjen. Og der er dårlig likviditet, som igjen gjør at det er dårlig kontantstrøm. Det er det som gjør at vi må ta opp lån for å betale utbytte for å betale formuesskatten, sier Sjøen.

– Hvor mye betaler du i formuesskatt?

– Det skifter, det er ikke likt hvert år, men det er betydelig for meg, selv om formuesskatten er senket i forhold til forrige regjering, så betaler jeg mye mer i formuesskatt nå.

Sjøen understreker at han gjerne skulle betalt mer i skatt om han hadde brukt pengene på personlig luksus. Dagens innretning av skatten er han imidlertid lite fornøyd med

– Hvis politikerne mener alvor om at de vil skape nye arbeidsplasser, bør formuesskatten fjernes, sier han.

– Øker risikoen

NHO-leder Kristin Skogen Lund mener Sjøen er et eksempel på hvordan formuesskatten slår feil ut.

– Skatten må han betale enten det går bra eller dårlig, og det er med på å øke risikoen i driften hans ganske betydelig. Den risikoen bør han ikke bli belastet med, sier hun til E24.

På pressekonferansen la hun frem en fersk undersøkelse som Norstat har gjennomført på oppdrag fra NHO.

Av de 200 bedriftseierne som deltok, svarte 42 prosent at de definitivt ville ansatt flere dersom skatten på arbeidende kapital hadde blitt fjernet. Arbeidende kapital i formuesskatten er maskiner og annet som er nødvendig for å drive en bedrift.

– Formuesskatten er også en inntektskilde for Norge. Hvordan burde skattesystemet vært innrettet for å sørge for at vi fikk de inntektene likevel?

– Jeg skal være veldig forsiktig med å konstruere et skattesystem her, men det er mulig å øke enkelte miljøavgifter. Det er også mulig med en eiendomsskatt med et høyt bunnfradrag. Det kan virke omfordelende om du har en progressiv verdsetting av eiendom, sier Skogen Lund, som understreker at dette er eksempler.

Liten betydning for omfordeling

Tilhengerne av formuesskatten trekker ofte frem skattens omfordelende effekt som en av dens største fortrinn.

En lang rekke ledende økonomer anslo tidligere i sommer på at regjeringens politikk, med redusert formuesskatt og arveavgift, vil føre til mer ulikhet.

Arbeiderpartiet vil i motsetning til regjeringen, øke formuesskatten.

– Den har en veldig liten betydning for den totale omfordelingen, under 1 prosent. Det som er viktig er arbeidsplasser, utdanning, likestilling, velferdstjenester og overføringer til dem som trenger det, sier Skogen Lund.

– Og hvis skatt på arbeidende kapital er til hinder for å skape arbeidsplasser som er viktigere for omfordelingen, må den vike, mener hun.

Nullskatteytere

Høyre har vedtatt å gradvis fase ut formuesskatt på såkalt arbeidende kapital.

Forslaget vil innebære en skattelette på i alt 7,5 milliarder kroner.

Regjeringens egne beregninger viser at Norges 4.300 rikeste personer vil stikke av med halvparten av skattekuttet, ifølge VG.

Heller ikke symboleffekten med å fjerne formuesskatten bekymrer Skogen Lund.

– Er det et symbolsk viktig poeng at alle fremkommer med personlig skatt på ligningen, er det måter å gjøre det på. Eiendomsskatt er en mulighet. Eiendomsskatt med et høyt bunnfradrag og en veldig lav sats ville sikret at alle bidro med noe til enhver tid.