Økonom om Finanstilsynets forslag: - Dette vil påvirke boligmarkedet

Finanstilsynet vil stramme inn regelverket slik at langt flere er nødt til å betale avdrag. Det betyr i realiteten et kraftig rentehopp for mange.

GJELDEN VOKSER: I februar satt norske husholdninger med 6,2 prosent mer gjeld enn for ett år siden. Nordmenns gjeldsvekst har i lang tid vært høyere enn inntektsveksten, og sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank Securities mener nye tiltak vil påvirke boligmarkedet.

Trond Solberg
  • Marius Lorentzen
  • John Thomas Aarø
Publisert:,

Tirsdag offentliggjorde Finanstilsynet anbefalingene de nå har sendt over til finansminister Siv Jensen, der de kommer med flere tiltak for å redusere veksten i boligpriser og -gjeld her i landet. Brevet kommer snaue to uker etter at Jensen ba tilsynet om råd.

– Dette var ikke overraskende (...) og det er riktig å gjøre dette fordi rentenivået er så lavt, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank, ti E24.

Han viser til ett av forslagene, som går ut på at alle de med lån som er på mer enn 65 prosent av boligens verdi må nedbetale minst 2,5 prosent av lånet hvert år.

– Vi hadde ventet at de ville spesifisere et nedbetalingskrav av store lån. Vi trodde de ville sette et krav på 2,0 prosent som i Sverige, men nå blir det 2,5 prosent. Det gir en nedbetalingstid på 40 år, og i gamle dager ville man kalt det en lang nedbetalingstid, sier Andreassen.

Han sier at forslagene som nå er kommet «vil påvirke boligmarkedet» hvis de blir vedtatt av politikerne og Finansdepartementet.

– Nedbetalingskravet tilsvarer en renteøkning på 3,4 prosentpoeng etter skatt. Det er et helt utmerket tiltak nå som renten er så lav som i dag, sier Andreassen.

I tillegg til dette kravet foreslås det blant annet at låntagere må tåle en renteøkning på seks prosentpoeng, mot dagens krav på fire.

Han legger til at tiltakene som nå er foreslått kan bli reversert eller justert den dagen renten stiger igjen.

– Rammer de som trenger lån mest

Konsernsjef Baard Schumann i Selvaag Bolig er også blant dem som allerede har vært ute og kommentert forslagene. Han mener den eneste måten å få ned boligprisveksten på er å gjøren noe med tilbudssiden, altså at vi klarer å få bygget flere nye boliger her i landet.

Konsernsjef i Selvaag Bolig, Baard Schumann.

Selvaag Bolig

– Innstrammingen fra Finanstilsynet rammer de som trenger boliglån mest: unge og småbarnsfamilier. Øker klasseskillet!, skriver Schumann på Twitter.

Harald Magnus Andreassen i Swedbank beskriver de som rammes av tiltakene slik:

– Det er de unge og de som tar opp mye gjeld uten å betale avdrag som påvirkes.

Selv om Finanstilsynet nå foreslår en rekke tiltak, har de ikke foreslått å stramme inn på egenkapitalkravet. Før stortingsvalget i 2013 var de borgerlige partiene ute og lovet en reversering tilbake til 15 prosent, men det løftet ble gjort om til en utredning etter valget.

Harald Magnus Andreassen mener at de forslagene som nå er kommet indirekte gjør noe med egenkapitalkravet:

– De løfter ikke kravet fra 15 prosent, men for unge er det nesten halvparten som har en belåningsgrad over 85 prosent. Dette forslaget begrenser pantemuligheten deres, påpeker Andreassen.

Han viser til at Finanstilsynet nå vil at alle som skal låne mer enn 85 prosent må ha en pant i en annen eiendom å stille med. Det holder ikke lenger med å ha en garanti eller stille med en kausjonist.

– Det blir lettere for tilsynet å sanksjonere banker som ikke følger reglene.

– Ikke veldig strengt

– Det er ikke veldig strenge forslag som nå kom på bordet, sier seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets til E24.

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.

John Thomas Aarø

Han mener det viktigste forslaget fra Finanstilsynet er forslaget om å gjøre det vanskeligere å unnta husholdninger fra egenkapitalkravet.
Egenkapitalkravet er nå på 15 prosent, og setter i prinsippet et gulv for hvor mye penger du selv må stille med for å få boliglån.

– Tror du det Finanstilsynet foreslår vil bidra til å dempe boligprisveksten?

– Det gjenstår å se. Dette er fortsatt bare forslag, så gjenstår det å se hva som blir vedtatt, sier han, og legger til:

Hov peker på at forslagene fra Finanstilsynet står i sterk kontrast til valgløftene til Frp, som gikk til valg på å blant annet fjerne egenkapitalkravet.
– Det spørs om Siv Jensen går med på dette, sier han.

Svakere norsk økonomi

Finanstilsynet skriver i meldingen at «svakere utsikter og økt usikkerhet for norsk økonomi» bidrar til å dempe husholdningenes lånelyst.

Dette kan være årsaken til at tiltakene ikke er kraftigere, tror Hov.

– Svakere utsikter for norsk økonomi gjør nok at Finanstilsynet er litt mer engstelig for å innføre strenge krav, sier Handelsbankens seniorøkonom.

Les også

Slik vil Finanstilsynet bremse boliglånsveksten

Les også

Solberg: Gjeldstiltak må ikke gi boligkrakk

Les også

Svenskene slår tilbake mot Krugman

Flere artikler

  1. Slik tror ekspertene Siv vil bremse gjeldsveksten

  2. Her er Sivs boligpakke

  3. Derfor gir boligbrems-tiltakene hodebry for finansministeren

  4. Annonsørinnhold

  5. Slik vil Finanstilsynet bremse boliglånsveksten

  6. Finanstilsynet: Våre forslag er midlertidige