Statlig etat med offshoresmell:
Fire av Gieks 20 største kunder har påført oss erstatningsansvar

Staten står klar om John Fredriksen-selskapet Seadrill og andre offshoreselskapers problemer tømmer kassen til garanti-etaten Giek.

Store økonomiske garantier fra statens garantietat har vært en viktig forutsetning for norsk eksport av skip og utstyr til offshorebransjen.

Garantiene som ga høy aktivitet på verftene og hos utstyrsleverandørene har imidlertid en bakside.

Oljeprisfallet som startet i 2014, gikk hardest ut over tre grupper selskaper: De som driver med seismikk, offshorerederier og selskaper som eier og driver borerigger.

Norske skattebetalere kan i årsrapporten til statens garantietat Giek lese følgende:

«Hoveddelen av Gieks risikomotparter er seismikkselskap, offshorerederier og riggselskap som opplever etterspørselssvikt etter offshorefartøy kombinert med tilbudsoverskudd i bransjen», heter det i Giek-styrets beretning for 2016.

Giek hadde ved utgangen av fjoråret garantert for i alt 98 milliarder kroner, hvorav svært mange av kundene sliter tungt.

– De fleste er under overvåkning

«De fleste av de 20 største engasjementene er under overvåkning og flere er i forhandlinger om eller har gjennomført restruktureringer i løpet av 2016», heter det lenger ut i Gieks årsberetning.

Giek har stilt garantier for til sammen 65,5 milliarder kroner for disse kundenes gjeld. En av kundene er John Fredriksen-selskapet Seadrill, som er under konkursbehandling etter den amerikanske kapittel 11-lovgivningen.

Som E24 tidligere har skrevet, har Giek et garantiansvar på rundt 5,6 milliarder kroner knyttet til Seadrills gjeld.

Hverken Giek eller Seadrill har så langt ikke villet svare på om Gieks garantiansvar i forhold til Seadrills gjeld er utløst.

Imidlertid opplyser Giek nå til E24 at Giek ved utgangen av fjoråret hadde utbetalt erstatninger til långiverne i tre av de 20 største engasjementene.

Så langt i år er det utløst erstatningsansvar i ytterligere ett av de 20 største engasjementene.

Problemet?

Giek hadde alt i alt 7,2 milliarder kroner i banken ved inngangen til 2017, ifølge årsrapporten. Det er nesten to milliarder kroner mindre enn ett år tidligere.

Matematikken er enkel. Det skal i verste fall ikke mer til enn at det i en eller to engasjementer i Seadrill-klassen oppstår en situasjon hvor Giek må betale bankene og overta rollen som långiver, før kassen er tom.

Giek velger imidlertid ofte en løsning der de dekke kundenes lån avdrag for avdrag og slipper dermed å dekke inn hele lånet med en gang.

– Hvor stor samlet fremtidig betalingsforpliktelse var det ved utgangen av 2016 i de tilfeller hvor Gieks erstatningsansvar var utløst og Giek dekker forpliktelsen avdrag for avdrag?

«Vi gjør oppmerksom på at et engasjement der GIEK dekker avdrag for avdrag fra GIEKs egen likviditet, ikke nødvendigvis innebærer at hele engasjementet må innfris. Å dekke lån avdrag for avdrag skjer etter løpende vurdering,» svarer kommunikasjonssjef Allon Groth i Giek i en e-post til E24.

«Dersom låntagers kontantstrøm bedres, vil låntager gjenoppta gjeldsbetjeningen. I motsatt fall vil GIEK søke å gjenvinne mest mulig av våre utbetalinger, bl.a. gjennom realisasjon av panteobjekter,» legger han til.

Departementet følger med

Faren for at Gieks erstatningsansvar skal tømme Gieks kasse, har næringsminister Monica Mæland fanget opp. For hvis det skjer, har staten forpliktet seg til å stille med pengene for å gjøre opp for Gieks garantiansvar.

«Departementet er opptatt av å følge situasjonen i Giek tett, og at Giek følger likviditetssituasjonen under Gieks ordninger nøye. Departementet har derfor ønsket at Giek skal oversende likviditetsvurderinger til departementet minimum to ganger i året, selv om Giek vurderer at det ikke er behov for trekkfullmakt. Dette har sammenheng med risikoen i Gieks portefølje», skriver kommunikasjonsrådgiver Christine Spersrud Haug i Nærings- og fiskeridepartementet i en e-post til E24.

Normalt rapporterer Giek om sin situasjon og sitt eventuelle behov for lån fra statskassen tre ganger i året.

«I tillegg har departementet fra 2017 bedt Giek om å rapportere, to ganger årlig, om Gieks vurdering av likviditetssituasjonen under Gieks garantiordninger. En gang om våren og en gang om høsten», skriver Haug.

Så langt har det gått bra.

«I siste rapportering av 20. september 2017 rapporterte Giek at det på rapporteringstidspunktet ikke var grunn til å tilføre ytterligere likviditet til Giek, skriver departementets kommunikasjonsrådgiver.

Eventuelle lån fra statskassen til Giek må bevilges over statsbudsjettet, men politikerne slipper å kutte i gode formål for å finne pengene. Lånet regnes som omplassering av statens formue og påvirker derfor ikke budsjettbalansen.

Utbetalingene går kraftig opp

Det at Gieks garantier blir utløst og etaten må betale bankene og overta som långiver, er langt fra det samme som at det er tapt penger.

«Når Giek garanterer for eksport av kapitalvarer, har Giek alltid førsteprioritetspant. Realisasjon av pantet vil inngå i gjenvinningsarbeidet», skriver Spersrud Haug.

Giek har så langt hatt beskjedne tap tross det store volumet på garantier.

Men erstatningsutbetalingene har økt kraftig de siste årene.

I 2014 betalte Giek ut drøyt 200 millioner kroner for å innfri sine garantiforpliktelser. Det økte til 1,2 milliarder i 2015 for så å hoppe videre til 3,2 milliarder kroner i 2016.

I mange tilfeller vil låntageren etter noen tid betjene lånene sine igjen som avtalt. I enkelte tilfeller så langt i krisen, først og fremst i offshorerederiene Farstad Shipping og Havila Shipping, har imidlertid Giek sett seg tvunget til å omgjøre lån til aksjer som har vist fallende kurs.

Få nyhetene først!

Last ned mine 24 i App Store eller Google Play for mobil og nettbrett.