Ingen har kuttet så mye, men likevel fått inn det samme fra formuesskatten. Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Jan Tore Sanner (H).

Heiko Junge
Formuesskatt-debatten

Skattekonklusjoner på sviktende grunnlag

DEBATT: Debatten har rast om den stadig mer omstridte formueskatt-rapporten til Knut Røed i Frischsenteret. Kanskje ikke så rart, når det stadig oppdages nye mangler.

  • Ingebjørg Folgerø (H) og Aleksander Stokkebø (H)
    Ingebjørg Folgerø (H) og Aleksander Stokkebø (H)
    Kommunestyrerepresentant Stavanger, stortingsrepresentant i finanskomiteen
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Røed og co. har funnet ut at når formuesskatten øker, blir det ikke nødvendigvis økt utbytte fra de undersøkte bedriftene. I flere tilfeller har de derimot sett en liten økning i lønnskostnadene. Aha! Økte lønninger må bety flere folk i jobb, konkluderer de.

Hvis noe høres for godt ut til å være sant, er det som regel det. Det har etter hvert bli velkjent at rapporten har flere svakheter, og vi vil i det følgende påpeke nok en glipp.

Lest denne? Bjørn Dæhlie sparer to millioner kroner i året på «skatteflukten»

Rapporten omhandler kun små og mellomstore familieeide selskap. Så små, faktisk, at median antall ansatte (inkludert leder) er tre og gjennomsnittlig antall ansatte er fem. Vi snakker i hovedsak om små butikker, verksted, renhold, regnskap og liknende. I mange av disse er hovedeier daglig leder og en eller flere familiemedlemmer jobber der, fulltid eller deltid. Kanskje er ektefelle ansvarlig for regnskapene, og sønn eller datter ekstrahjelp.

Når eierne av slike selskap skal betale 30.000 i formuesskatt, er det lite rasjonelt å gjøre det gjennom ekstra utbytte. For mange bedrifter er kravene til egenkapital og lønnsomhet i seg selv et juridisk hinder for det. Men viktigere: Utbytte vil sjeldent lønne seg.

Les den omtalte rapporten her.

I stedet kan familiemedlemmet med lavest inntekt (og dermed lavest personskatt) få utbetalt mer lønn for å betale formueskatten. Hvis ektefelle, sønn eller datter (med lav til moderat inntekt) tar 30.000 kroner mer i lønn, beskattes de 22-26 prosent. Ved utbytte ville skatten blitt ca. 32 prosent.

Det er åpenbart smartere med en økt lønnsutbetaling, som dessuten reduserer selskapsskatten (22 prosent) for lønnsomme selskap. Da blir det totalt om lag halv beskatning sammenliknet med å ta utbytte.

For alle de tilfellene der familieselskapet velger denne metoden, vil lønnskostnadene på papiret stige. Det skjer ikke på grunn av økt sysselsetting, men av skattehensyn når formuesskatten slår inn.

Les også: Regjeringen tar inn like mye formuesskatt som de rødgrønne fikk inn

Røed deltok forleden på debatt om formuesskatt på Kåkånomics, hvor en av oss var i panelet og tok opp svakheten. Røed erkjente at de ikke har sett på lønnen til familiemedlemmene, og han var enig i at det burde de nok ha tenkt på.

Den påståtte sysselsettingsveksten kan altså være ekstra lønnsutbetaling – en ren kostnad som bidrar til å tappe selskapet – som brukes til å betale en økt formuesskatt. Det betyr at rapporten kanskje viser det motsatte av den framlagte konklusjonen.

En ting viser imidlertid rapporten ganske tydelig og ubestridt: Kapitalen finner veien dit det lønner seg å ha den. Derfor kommer Høyre til å fortsette å gjøre det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser, i stedet for å tappe dem. Vi skal bidra til å trygge jobbene og skape mer.

Her kan du lese mer om

  1. Formuesskatt-debatten
  2. Formuesskatt
  3. Utbytte
  4. Kåkånomics
  5. Lønn
  6. Sysselsetting
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Hvorfor krangler vi om formuesskatt i et av verdens minst ulike land?

  2. Betalt innhold

    Eier aksjer for 240 millioner, men slipper formuesskatt. Han er langt ifra alene.

  3. I kampen mot den særegne norske formuesskatten bør by og land stå hand i hand

  4. Annonsørinnhold

  5. Slik fordeles Solbergs skattelettelser: Mest til de som tjener best

  6. 10 grunner til at formuesskatten må bestå