Beregninger: Så få boliger har førstegangskjøpere råd til: – Alarmklokkene burde ringe

Under 1 prosent av boligene i Oslo er innenfor budsjettet til typiske førstegangskjøpere, viser ferske beregninger. Kommunen kan sitte på løsningen, men peker på boligbyggere.

Bård Folke Fredriksen, som er leder for Norges Boligbyggerlag, etterlyser flere tomter kommunen kan bygge på.
  • Fredrik Kampevoll – Aftenposten
Publisert:

– Tallene er så alvorlige nå at alarmklokkene burde ringe, sier Bård Folke Fredriksen, leder i Norges Boligbyggelag (NBBL).

De har sett på hvor stor andel av boliger til salgs typiske single førstegangskjøper har råd til (se faktaboks). Tallene viser:

  • Førstegangskjøpere har råd til 0,9 prosent av boligene i Oslo. I 2010 var tallet 39 prosent.
  • For landet under ett har den typiske førstegangskjøperen råd til én av fem boliger.

– Det er rett og slett for få boliger til salgs i forhold til antall mennesker som ønsker å bosette seg i Oslo og andre pressområder, sier Fredriksen.

Beregningene er laget av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på oppdrag fra NBBL.

Rekordmange kom inn

For å gjøre problemet mer håndfast, viser Fredriksen til tall fra Finn.no.

Der lå det 2569 usolgte boliger i Oslo 9. juni. 23 av disse lå under prisantydningen NMBU har beregnet at førstegangskjøpere har råd til.

– Nå nærmer det seg et så lavt tall, at vi må spørre oss om det er mulig å komme inn i boligmarkedet uten hjelp fra foreldre.

Fredriksen er tidligere statssekretær og vararepresentant i Høyres stortingsgruppe. Han har også vært byråd for byutvikling i Oslo.

– Det sies at det ikke er en menneskerett for en ung, singel person å eie bolig i Oslo. Har førstegangskjøpere urealistiske forventninger?

– Nei, det er ikke en menneskerettighet å bo innenfor Ring 1 og Ring 2. Men Oslo trenger en sammensatt befolkning. Ikke minst for å få å tak i folk fra ulike yrkesgrupper som byen trenger. Det er grenser for hvor langt utenfor Oslo folk kan pendle fra.

54.175 personer kjøpte sin første bolig i fjor. Det er det høyeste antallet siden 2011. Forklaringen var rekordlave renter, ifølge en rapport fra Norges Eiendomsmeglerforbund og Ambita. Oslo har tatt del i denne oppgangen.

– Ut fra disse tallene: Hvor reell er problemstillingen du løfter frem?

– Tallene viser at flere kommer inn via hjelp fra foreldre. Det er veldig synd for den norske modellen hvor det å eie bolig har gitt en jevnere formuesfordeling.

Tallene over gjelder både single førstegangskjøpere og husholdninger med flere personer.

Fortsatt stor pågang

Spagaten mellom sterk prisvekst og rekordmange førstegangskjøpere henger sammen med renten og foreldre som stiller opp. Det sier Randi Marjamaa som er leder for personmarked i Nordea.

– Dessverre er ikke dette en løsning som er aktuell for alle. Noen vil falle utenfor.

Randi Marjamaa i Nordea forteller at pågangen av unge som vil kjøpe sin første bolig er stor.

Finanstilsynet advarer nok en gang om nordmenns høye gjeld. Nordea forteller at banken gjør grundige vurderinger av hvor mye hver enkelt kunde tåler å låne.

– Kundene skal kunne leve med lånet over tid. Vi er opptatt av at kundene føler seg komfortabel med det lånet de tar opp og hvordan hverdagen går opp økonomisk, sier Marjamaa.

Økte boligpriser til tross: Pågangen av unge kunder som skal finansiere sin første bolig, er stor, forteller Marjamaa.

– Men i noen områder, som i Oslo, kan prisnivået gjøre det krevende for unge å kjøpe egen bolig.

Les også

Finanstilsynet ser stor usikkerhet om pandemi-effekten på norsk økonomi: – Mange husholdninger er sårbare

Nedgang for nye prosjekter i Oslo

– Det er ingen tvil om at boligprisene de siste 10–15 årene har løpt fra lønnsveksten, sier Rasmus Reinvang (MDG). Han er byrådssekretær for byutvikling i Oslo kommune.

Kommunen jobber for å få gjort klar så mange tomter som de kan, ifølge Reinvang.

– Da er vi avhengige av at private utbyggere kommer med forslag til å regulere tomter.

Kommunen har sett en nedgang i søknader fra utbyggerne for nye byggeprosjekter i vinter, sier Reinvang.

– Det er bekymringsfullt. Vi skal gjøre alt vi kan for å være mest mulig effektive når vi får inn forslag. Her har vi et forbedringspotensial, og det jobber vi med.

Kommunene er i dag begrenset av handlingsrommet de har fått fra storting og regjering i boligmarkedet, mener byrådssekretær Rasmus Reinvang.

Lanserer løsninger

Dagens boligmarked i Oslo fungerer som en «forskjellsmaskin», sier Reinvang.

– Vi bør få kraftigere virkemidler fra staten for en mer aktiv boligpolitikk. Vi kan i dag ikke stille krav om en viss andel rimelige boliger i nye prosjekter. Vi trenger også bedre ordninger for startlån fra Husbanken for dem uten foreldrebanken i ryggen. I tillegg mener jeg vi trenger en tredje boligsektor.

En tredje boligsektor er at flere boliger i Oslo kan bli forvaltet i offentlig regi.

– Løser dette problemet med at flere vil kjøpe bolig enn det er boliger til salgs?

– Det vil i alle fall bidra til at det som bygges blir boliger til folk og ikke investeringsobjekter.

– Investeringer i boliger er viktig for at det skal være boliger å leie i Oslo. Hvordan vurderer du risikoen for at leieprisene skal gå opp om det strammes til?

– Vi får ta ett skritt av gangen. I dag går rundt 30 prosent av nye boliger til sekundærboliger, mens folk som vil kjøpe ikke slipper til og blir henvist til å betale ned på en annens boliglån. Får vi gjort noe med det, vil det gjøre en stor forskjell for mange.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Boligmarkedet
  2. Boligpriser
  3. Oslo

Flere artikler

  1. Bekymret for leietagere med lav inntekt: – Hyblifisering er et problem

  2. Her tar tomteregulering 1.800 dager: Ber staten straffe boligsommel

  3. Det er blitt vanskeligere å kjøpe egen bolig uten foreldrehjelp

  4. Advarer mot boliglån-løsning: – Viktig at vi beskytter nettopp de unge

  5. Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter