Bedriftene vil ha det. Helsesektoren trenger det. Nå blir det kamp om arbeidskraften.

Bedriftene ønsker å sette mange flere i arbeid. Samtidig må antallet hender innen offentlig helse og omsorg økes kraftig. Det blir kamp om arbeidskraften.

«Norge har behov for 250.000 nye jobber».

Det er budskapet fra NHO i forkant av den tradisjonelle årskonferansen torsdag. Den er forkortet til to timer og foregår selvfølgelig digitalt.

Næringslivets interesseorganisasjon vil at sysselsettingen i næringslivet skal øke fra anslagsvis 1,85 millioner personer i koronaåret 2020 til omtrent 2,1 millioner i 2030. Dette omfatter lønnstagere og næringsdrivende.

Det betyr at næringslivets sysselsetting skal vokse dobbelt så raskt som i årene 2010–2020.

NHO må kjempe mot sterke krefter for å få dette til:

• I årene 2010–2020 steg befolkningen i alderen 20–66 år med 300.000. De neste ti årene blir veksten knapt en tredjedel av dette, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
• Eldrebølgen kommer for fullt og vil skape stort behov for flere ansatte innen offentlig pleie og omsorg.

Begge deler er innarbeidet i NHOs såkalte veikart til 2030. Det er en rapport med mange mål og tiltak for norsk økonomi resten av dette årtiet.

Men spørsmålet blir: Hvor skal alle de 250.000 flere sysselsatte i næringslivet komme fra?

NHO mot tidevannet

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO mener tallene går i hop. Løsningen er å få en betydelig større andel av folk i yrkesaktiv alder til å komme i arbeid.

– Ingen skal være i tvil om at dette er svært krevende. Andelen sysselsatte synker for menn og har flatet ut for kvinner, sier han.

I tillegg har koronakrisen gjort langsiktige mål enda vanskeligere.

– Økonomien starter lavere enn den ellers ville gjort. Faren er at koronaen skyver folk ut av arbeidslivet for godt, særlig unge, sier Dørum.

Han sier målet om 250.000 flere sysselsatte i næringslivet er som å kjempe mot tidevannet.

– Aldringen i befolkningen er et slikt tidevann. Antall eldre vokser raskere, mens veksten i personer i yrkesaktiv alder avtar, sier Dørum.

Målene NHO vil nå

Slik skal NHO nå målet om vekst i næringslivets sysselsetting:

• Mer materiell velstand: Produksjonen pr. innbygger skal øke fra 575.000 kroner i 2020 til 650.000 kroner i 2030, alt regnet i faste 2020-kroner.
• Flere skal jobbe: Sysselsettingsandelen skal opp fra 73,1 prosent til 77,5 prosent for dem mellom 20 og 70 år.
• Mer jobbing i næringslivet: Privat sektors andel av sysselsettingen, målt i timeverk, skal opp fra 70 prosent til 72 prosent. Ifølge NHO snur dette en 30-årig trend med fallende andel i næringslivet.
• Balanse i utenriksøkonomien: Handel, renteinntekter og aksjeutbytte inn og ut av Norge skal gå i balanse, regnet uten statens oljeinntekter.

Dette betyr ifølge NHO en årlig vekst i Fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt på 2,3 prosent for årene 2020–2030.

– Målet for all økonomisk aktivitet er forbruk. Gitt at vi ønsker mer forbruk, vil økt produksjon pr. innbygger gi grunnlag for økt inntekt som gir grunnlag for økt materiell velferd. Men husk at vi forbruker mer og mer tjenester, så «materiell» betyr noe annet enn før, sier han.

Norge skal satse på klimaløsninger

Dørum vil holde hodet over tidevannet ved felles innsats fra næringslivet og offentlig sektor.

– Staten og kommunene må stå for kompetanseoppbygging, konkurransedyktig skattenivå og god infrastruktur. Havner, veier og bredbånd må ha høy standard, sier han.

I tillegg peker han på den velkjente «arbeidslinjen».

– Det må lønne seg å jobbe. Trygdeordningene må ikke svekke arbeidslinjen, sier han.

– Hvilket ansvar har næringslivet selv?

– Eiere og ledere har ansvar for å se mulighetene, gripe dem og satse tid og penger.

– Alle NHOs mål er vel ikke akkurat nye, og de aller fleste vil være enige. Hva må gjøres annerledes enn før?

NHOs adm. direktør Ole Erik Almlid svarer på dette.

– Det nye er at klima blir business til 2030. Norge har noen fortrinn og enorme muligheter til å skape jobber innen batterier, hydrogen, havvind og karbonfangst og lagring. Hvis politikk og næringsliv samarbeider på bred front, kan dette bli noe i nærheten av et nytt oljeeventyr, sier han

Tidevannet kommer

SSB har fremskrevet behovet for arbeidskraft innen offentlig helse og omsorg fra 2018 til 2035. Mange forutsetninger er lagt til grunn.

Hvis utviklingen er noenlunde jevn, viser fremskrivingen at behovet for årsverk i sektoren vil stige med rundt 25 prosent til 2030.

Med utgangspunkt i at mange jobber deltid i sektoren gir dette behov for 80.000–90.000 flere personer til 2030, etter Aftenpostens anslag.

Men aldersgruppen 20–66 år vokser på langt nær nok til at omsorgssektoren kan få så mange, samtidig med at NHO skal få 250.000 flere ansatte i næringslivet.

For at det skal kunne slå til, må antallet i yrkesaktiv alder vokse mange ganger så fort.

Eller som NHO satser på: En større andel voksne folk må jobbe.