Skrikende synlige prisbomber

Inflasjonstallene torsdag er skremmende. Prisbombene er langt verre enn ventet. Men for de med skyhøy gjeld, vanker det også en liten trøst.

Prisgalopper er fryktelig synlige. Økte priser skriker mot oss i matbutikken, i sportsbutikken og på kafeen. Ved bensinpumpen. Og i strømappen.

Som ferske tall torsdag bekrefter, spinner også priskarusellen stadig raskere. Konsumprisindeksen har steget med 7,5 prosent det siste året, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det er langt høyere enn ekspertene ventet seg. Priseksplosjonen tar også Norges Bank på sengen. Sentralbanken trodde faktisk inflasjonen skulle ligge 1,7 prosentpoeng lavere i oktober.

En skiskytter ville kalt det helbom.

Og dette gjelder nesten alt av varer og tjenester vi trenger. Aller verst ser det ut med dagligvarene. Matprisene falt ørlite i oktober, men mindre enn i fjor. Dermed er årsveksten enda høyere. 13 prosent dyrere er maten blitt på ett år. Vi må tilbake til starten av 80-tallet for å finne maken.

Også tallet Norges Bank vektlegger mest kom inn skremmende høyt. Selv når vi skreller vekk strømpriser og avgifter, er inflasjonen nå brennhet. Aldri før har SSB målt høyere såkalt kjerneinflasjon.

Du skal i det hele tatt slite med å bla opp mindre enn før for noe som helst. Dette svir. Selv for de med velutviklede neser for tilbudsapper og loppemarkedskupp.

Farten boliglånet blir dyrere på, savner også nesten sidestykke. Norges Bank har hevet styringsrenten fra 0,0 til 2,5 prosent på under 14 måneder.

En sjiraff går drektig lenger.

Og det samtidig som nordmenn er i verdenstoppen i gjeld. Da biter renteøkningene hardere enn før. Rentekostnadene for snittlånet har alt skutt opp med tusenlapper i måneden. Og faktisk er det aller verste fortsatt i vente.

SSB-tall viser hvordan høy og lav nå rammes, selv før det meste av renteøkningene har skylt inn. I snitt har husholdningene så langt fått 18.000 kroner mindre å rutte med i 2022.

Og Sifo-rapporten «dyrtid under oppseiling» viser oss hvor ille det alt står til. De fleste er blitt fattigere. Det er vanlige folks tur å få det verre. Til å se det brenne i lommebøkene.

På kort tid har vi faktisk sett en dobling av familier som sier de sliter eller er «ille ute». Folks økonomi forverres raskere enn Sifo-forskerne noen gang har sett før.

Kanskje forstår flere av oss nå bedre enn før historiepensumet på videregående. Det om at høy inflasjon kan være samfunnsskadelig. Det om hvordan prisspiraler ofte bryter ned tillit og antenner revolusjoner.

En slags inflatert velt av regjeringer og mangeårige imperier.

Og selv om det norske demokratiet stadig står støere enn de fleste steder, så er det over tid neppe bra for samholdet dersom ubehagelig inflasjon og renteøkninger blir med oss lenge.

Og det er neppe særlig godt for Støre-regjeringens håp om gjenvalg.

Det aller farligste med prisbombene er at vi helt mister kontrollen. Når vi alle venter at alt blir dyrere, da blir det gjerne dyrere. Vi kommer inn i en spiral av økte lønninger, priser og forventninger.

Det er derfor verdens sentralbanker, kraftig på etterskudd, fremstår så monomant opptatt av å heve styringsrentene helt til inflasjonen er kvelt. Også selv om det dreper all vekst i økonomien.

De ferske pristallene gjør Norges Banks jobb enda vanskeligere. Muligens vil rentehevingene fortsette enda lenger enn vi har trodd.

Men også hva som skjer i utlandet viktig. Hva for eksempel Den amerikanske sentralbanken gjør, blir svært viktig også for prisene her hjemme. Styringsrenten der vil påvirke hvor svak kronen blir, og hvor høyt importert inflasjon kommer.

Og kampen mot prisbombene må fortsette. I all elendighetsbeskrivelsen bør vi likevel ikke glemme at inflasjonen også har noen fordeler. Selv om lønnen vokser mindre enn inflasjonen, så kan faktisk over tid også prisveksten redusere gjelden til lånegale nordmenn.

For når prisene øker så hurtig som nå, så blir raskt hver krone mindre verdt. Da spiser også inflasjonen opp den realverdien av gjelden. Lånet blir reelt sett mindre, om ikke rentene øker like raskt som inflasjonen.

Enda bedre kommer studentene ut av det. Renten på studielånet begynner ikke å løpe før studiet er over. Men den voldsomme inflasjonen i dag, den spiser opp verdien av lånet alt nå.

Og attpåtil bidrar boligprisfallet til at drømmeboligen fem år frem i tid muligens blir mer oppnåelig.

Verre er det for pensjonisten med «penger på bok». Her spiser inflasjonen opp store papirverdier.

Og vi får et underlig samfunn – som på sitt vis oppfordrer til gjeld og straffer sparing. Når investeringer får tvilsom lønnsomhet kan de også oftere bli satt på vent.

I det hele tatt er nok fallende reell gjeld en fattig trøst for de fleste. Effektene er mindre synlige for den jevne forbruker, enn en krympet eggepakning på Kiwi. Slett ikke alle har heller lån.

Og selv for de som har det, kan utgiftsbombene her og nå stadig velte hverdagsøkonomien. Vi lever i øyeblikket.

Høyt belånte bør samtidig huske at midt i en hissig inflasjon, så vil lånet reelt sett stadig krympe.

Og sliter du samtidig med å håndtere de umiddelbare regningene, så kan du vurdere å be banken om utsatte eller reduserte avdrag på lånet.

For noen kan det i alle fall bidra til å komme over kneika vi står i – her og nå.