Økonomer: I dag kan oljepengebruken passere 200 milliarder kroner

Siv og Ernas skatteletter kan bidra til at oljepengebruken passerer ny barriere.

Finanskrisen i 2008 bidrog til at oljepengebruken i 2009 for første gang passerte 100 milliarder kroner.

I statsbudsjettet for 2016 tror økonomer at regjeringens behov for å krydre endringer i skattesystemet med skattelettelser, gjør at oljepengebruken kan passere en ny magisk grense - 200 milliarder kroner.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets forteller at de oppjusterte sitt anslag for oljepengebruken da de fikk vite at regjeringen planlegger å legge frem forslag om en ny skattereform, samtidig med at forslaget til statsbudsjett for 2016 legges frem onsdag.

Begge deler skjer klokken 10.00 i dag.

Også sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank regner med regjeringen må supplere med oljepenger.

NRK melder på sin side at oljepengebruken legger seg akkurat under 200-grensen. De siterer natt til onsdag anonyme kilder på at regjeringen vil bruke 2,8 prosent av oljefondet, tilsvarende 193 milliarder kroner.

Siv Jensen (Frp) har naturlig nok ikke avslørt på hvilket nivå hun legger seg ennå - men da hun tradisjonen tro møtte pressen utenfor eget hjem på vei på jobb i dag tidlig, sa hun at pengebruken er lagt på «et fornuftig og riktig nivå».

Ny toppskatt

VG skrev tidligere i høst at regjeringen, i tillegg til ytterligere kutt i formuesskatten, vil redusere bedriftsbeskatningen fra 27 til 25 prosent, og også redusere den alminnelige skattesatsen privatpersoner betaler med det samme.

For å finansiere det vil det bli innført en ny toppskatt, ifølge VGs kilder.

- En ny toppskatt må ramme veldig mange for at det ikke skal bli forferdelig dyrt for staten, sier Andreassen.

Han tror det såkalt strukturelle oljekorrigerte underskuddet i 2016-budsjettet havner på 202 milliarder kroner, mens Aamdal tror det havner på 200 milliarder.

Dermed ligger det an til at 2016 blir det første året siden året siden 1996 at Oljefondet må sende penger til statskassen, i stedet for at staten setter av oljeinntekter for senere generasjoner.

Oljepengebruken vil utgjøre 7,1 prosent av den samlede verdiskapningen i fastlands-Norge neste år, hvilket er en økning på 0,7 prosentpoeng fra 2015, ifølge DNB Markets sine anslag.

Mest siden 1992

Så stor relativ størrelse har ikke oljepengebruken hatt siden 1992 da Uni Storebrand ble

satt under offentlig administrasjon og økonomien fortsatt var rammet av bankkrisen og staten gikk med et regulært underskudd.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets vil ikke overdrive betydningen av at oljepengebruken overstiger inntektene fra oljevirksomheten og peker på at Oljefondet trolig vil få en avkastning på nesten 200 milliarder kroner.

- Man kan snu på det å si at vi nå bruker avkastningen på oljefondet og litt av inntektene, sier han.

Vokser mindre

Andreassen peker på sin side på at avkastningen også er en inntekt for nasjonen og at så lenge vi holder bruken under fire prosent, eller under tre prosent som han regner med at det blir neste år, så vil ikke oljefondet forsvinne.

- Men de neste 10 årene blir mye vanskeligere for politikerne enn de forrige ti hvor man kunne finansiere alt med å øke oljepengebruken, sier Andreassen.

Aamdal peker på at utgiftene til alderspensjon og aldersrelaterte utgifter øker kraftig også i årene som kommer. Dette er en utgiftsøkning som så langt er blitt dekket av oljepengene.

Men begge økonomene mener norsk økonomi tåler en økning i oljepengebruken i 2016 og at det i noen grad er nødvendig for å motvirke nedgangen i oljeleverandørindustrien som oljeprisfallet har skapt.