Kypros trekker seg fra Pengefondets krisepakke før tiden

Kypriotene sier opp krisehjelpen og takker for seg. Dermed lukker man et dystert økonomisk kapittel i landets historie.

I noen intense måneder fra sommeren 2012 og ut i 2013 ble Kypros rammet av en omfattende økonomisk krise (se faktaboks).

Landets banker var nær kollaps og måtte innføre uttaksbegrensninger, mens innbyggerne stilte seg i kø ved minibankene. Det ble også innført kapitalkontroll mot utlandet, slik at man ikke fikk overført penger ut av landet.

Til slutt fikk Kypros en redningspakke fra det internasjonale samfunnet i form av et lån på 10 milliarder euro av Det internasjonale pengefondet (IMF) og EU. For å få det måtte mange bankkunder ta betydelige tap på kontoene sine, og landets to største banker ble avviklet i sin daværende form.

Tre år senere, har myndighetene på Kypros besluttet å trekke seg fra krisepakken, kjent som EFF (Extended Fund Facility), to måneder før den egentlig løper ut i mai.

Dermed ser ikke kypriotiske myndigheter lenger noe behov for å låne mer penger av IMF, spesielt siden landet nå har klart å låne penger i det internasjonale kapitalmarkedet.

Gratulasjoner fra Washington

Beslutningen kommer frem i en uttalelse fra sjefen i Det internasjonale pengefondet (IMF), Christine Lagarde. Hun forteller at hun har mottatt et brev fra den kypriotiske finansministeren Harris Georgiades, der han annonserer beslutningen:

– Jeg ønsker å gratulere myndighetene og det kypriotiske folk med resultatene deres i forbindelse med det økonomiske omstillingsprogrammet, sier Lagarde i uttalelsen.

Hun kaller de siste tre årene for en «imponerende økonomisk helomvending».

– Økonomien fikk tilbake en positiv økonomisk vekst i fjor, og ekspanderte med rundt 1,5 prosent. Banksystemet står nå på mye fastere grunn, og løsninger for misligholdte lån kommer i et økende tempo, sier Lagarde videre.

Hun viser også til at statsgjelden er på vei nedover, og at Kypros gjennom de siste 21 månedene har klart å låne penger i de internasjonale kapitalmarkedene.

– Reformtempoet må likevel fortsette, spesielt gitt den fornyede volatiliteten i internasjonale finansmarkeder, legger Lagarde til.

Så sent som i januar påpekte Pengefondet i en landrapport at statsgjelden fortsatt er for høy og at tempoet i reformarbeidet i landet må opp for å ivareta utviklingen man nå opplever.

I januarrapporten kommer det frem at Kypros hadde allerede har fått utbetalt 800 millioner euro av lånet på en milliard fra IMF, og at EU-systemet i løpet av første kvartal vil ha utbetalt rundt 6,5 milliarder euro som en del av krisepakken.

Etter utbetalingene på starten av året, ser ikke IMF for seg noen videre utbetalinger av lånepenger til Kypros, og øystaten vil dermed begynne nedbetalingen i tiden fremover.

Selv om Kypros nå opplever økonomisk vekst igjen, er ledigheten i landet fortsatt svært høy. I fjor lå den på 15,5 prosent.

Sentralbanksjefen gikk

Det oppstod splid innad i rekkene da Kypros måtte håndtere den akutte krisen.

I tredje og fjerde kvartal 2013 falt verdiskapningen på årsbasis (BNP) med henholdsvis 5,7 og 5,0 prosent. Totalt for året falt den økonomiske verdiskapningen med 5,9 prosent i 2013. Året etter krympet økonomien med 2,5 prosent, ifølge Eurostats foreløpige tall.

Allerede i 2012 begynte pilene å peke nedover, da landet opplevde en negativ vekst på 2,4 prosent. Før det hadde øystaten vokst hvert år, med unntak av finanskriseåret 2009.

I mars 2014 leverte sentralbanksjef Panicos Demetriades sin oppsigelse. Han skal ha vært omstridt i det politiske miljøet på øyen.

Ifølge Cyprus Mail skal Panicos Demetriades ha anført personlige og familiære grunner for sitt ønske om å slutte, men også samarbeidsproblemer med sentralbankens styre.

President Nicos Anastasiades sa i september 2013 at han ønsket at sentralbanksjefen skulle gå av, men presidenten selv ble også kritisert for krisehåndteringen sin av finansminister Harris Georgiades.