Det grønne skiftet

Dyre tiltak på klimakutt-menyen: – Alt vil ha en kostnad

Norge varslet sist uke at klimamålene skjerpes, men det er uklart hvordan regningen for «klimakuren» skal fordeles. Her kan du se hvilke tiltak som står på menyen.

FIKK KUTTMENY: I januar fikk klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn overrakt rapporten «Klimakur 2030», med en meny av kuttiltak for Norge. Her med olje- og energiminister Tina Bru (i midten) og Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro.

Ole Berg-Rusten
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

I forrige uke varslet regjeringen at målet for klimakutt frem til 2030 skjerpes (se faktaboks), men det er usikkert hva det vil kreve å nå målene, i form av økte avgifter og subsidier, skjerpede krav og regler og informasjonskampanjer.

En fersk rapport, Klimakur 2030, sier noe om kostnadene per tiltak. Men politikerne må velge hvilke tiltak som skal gjøres, for eksempel om det blir avgifter og forbud eller subsidier, påpeker daglig leder Lars-Henrik Paarup Michelsen i Norsk Klimastiftelse.

– Hva blir kostnadene for Klimakur?

– Det vet jeg ikke. Alt vil ha en kostnad for noen, men det spørs veldig hvilke virkemidler og tiltak man velger, sier Michelsen til E24.

Det er også vanskelig å si hvordan regningen for klimakuren skal fordeles mellom staten, bedriftene og befolkningen. Men trolig vil Norges klimamål kreve at mange av tiltakene i Klimakur 2030 settes ut i livet, tror Michelsen.

– Vi har hatt flere klimakurer, og dette er mer en meny som politikerne kan shoppe litt fra, sier han.

– Samtidig har vi latt det gå så langt uten å kutte nok utslipp, at det ikke er så stort handlingsrom til å si nei til så mange tiltak. Og sier du nei til noe, må du øke innsatsen andre steder, legger han til.

Les også

«Klimakur»: Mindre rødt kjøtt og flere elbiler

Les også

Klimakuren: – Vil kreve noen atferdsendringer

– Må være forberedt på omstilling

Hvis Norge bestemmer seg for å ta en stor andel av klimakuttene hjemme, vil det ha en kostnad. Noen av tiltakene kan også utfordre strukturen i sektorer som landbruk, transport og industri, og kreve endringer i livsstil, som lavere inntak av rødt kjøtt.

Det kom frem i rapporten Klimakur 2030, som ble lagt frem i januar. Den 1.196 sider lange rapporten har ikke oppgitt noen samlet kostnad, men sier litt om hvor krevende kuttene kan bli.

– Folk må være forberedt på omstilling, både som privatpersoner, som bedrifter, og som kommuner og fylkeskommuner. Vi må gjøre ting annerledes, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn til E24 etter å ha mottatt rapporten.

Klimakur 2030 inneholder en meny på 60 klimatiltak, med et samlet potensial for kutt på over 40 millioner tonn CO₂-ekvivalenter frem til 2030, vel å merke hvis kuttene gjennomføres tidlig i perioden. Arbeidet med klimakuren ble ledet av Miljødirektoratet, og danner grunnlaget for en statlig klimaplan som skal komme i 2020.

– Får vi vite kostnaden for klimakuttene i regjeringens plan?

– Det kan tenkes at det kommer en plan i forbindelse med statsbudsjettet. Hvis det er tiltak som skal tre i kraft for eksempel neste år, så må de jo regne på det. Dette blir viktig i den politiske behandlingen fremover: hva tiltakene koster, og hvilke tiltak som er mulig å gjennomføre, sier Michelsen.

SSB regner på kostnader

Den fullstendige kostnaden av å nå klimamålene er naturlig nok vanskelig å beregne, siden det krever svært mange tiltak som til dels vil påvirke hverandre. Likevel skal Statistisk sentralbyrå prøve å regne på kostnadene, og rapporten kommer i juni.

– Vi kommer til å lage et regnestykke over de samlede kostnadene ved en 50 prosents reduksjon i klimautslippene. Det vi vil se på er de samfunnsøkonomiske kostnadene, altså hvordan velferden vil bli påvirket, og marginalkostnaden, sier forskningsleder Taran Fæhn i Statistisk sentralbyrå (SSB) til E24.

Forskningsleder Taran Fæhn i Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå

– Hva ligger i marginalkostnader?

– Det er hva det vil koste å utløse det siste tiltaket som skal til for å nå det samlede målet om et 50 prosents kutt, som ligger inne i Klimakur 2030, sier Fæhn.

SSB vil dermed gjøre en samfunnsøkonomisk beregning som anslår hvor mange milliarder kroner kuttene kan koste Norge, og i tillegg hvor høye CO₂-avgiftene måtte ha vært for å kunne utløse de samlede kuttene. Det betyr ikke dermed at SSB vil foreslå at avgiftene skal settes opp til det nivået, understreker Fæhn.

– Så enkelt er det ikke, av mange grunner. Klimakur diskuterer en del ulike virkemidler, og det er ikke alltid at avgifter blir anbefalt, sier hun.

Les også

Venter på regjeringens klimatiltak: Uklart om det blir dyrere bensin og kjøtt

– Ingen kan gi svaret

SSB må naturlig nok legge mange forutsetninger til grunn for sine regnestykker, deriblant utredningene i Klimakur 2030. Men Klimakur deler bare tiltakene inn i tre kostnadsgrupper, fordelt per tonn: under 500 kroner, mellom 500 og 1.500 kroner og over 1.500 kroner. Hva dette krever av avgifter og subsidier, det er noe mer uklart.

– Det er vanskelig å skjønne ut fra Klimakur 2030 hva det vil koste å nå disse målene?

– Det er jo ingen som kan gi svaret på hva kostnaden vil være i 2030. Da må man forutsi alle direkte og indirekte kostnader og spekulere på hvordan folk vil forholde seg til ulike vedtak og virkemidler. Det er også mange ikke-kvantifiserbare kostnader, som i Klimakur 2030-rapporten blir kalt barrierer, sier Fæhn.

Det blir opp til politikerne å konkretisere tiltakene fra Klimakur, og lederen i Norsk klimastiftelse håper på bred enighet.

– Det kan bli nødvendig med brede forlik på Stortinget om tiltak som er upopulære, men tvingende nødvendige. Vi har kommet dit at vi er helt nødt til at noen voksne på Stortinget setter partitilknytningen til side, og blir enige om en retning, sier Michelsen.

Ved å bla i figuren nedenfor kan du se hele Klimakur-menyen, som beskriver hvor mye de ulike tiltakene kan kutte, og hva de vil koste per tonn CO₂-ekvivalenter som kuttes. Figuren sier ikke noe om hvem som må ta kostnaden.

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Klima
  3. CO2
  4. Utslipp
  5. Matsvinn
  6. Bensinpris
  7. Miljødirektoratet

Flere artikler

  1. Zero frykter at klimakuttene tar for lang tid: – Vi må ha ny politikk

  2. Klimakuren: – Vil kreve noen atferdsendringer

  3. Klimatiltak kan gi 200 kroner dyrere bensintank

  4. Annonsørinnhold

  5. I 2020 kommer Norges nye klimaplan: Slik gikk det forrige gang

  6. Betalt innhold

    Klimakur foreslår tiltak som kan kutte utslipp tilsvarende 40 millioner tonn CO2