- Kapitalkravene får effekt for eiere, ansatte og kunder

Bankene kan komme til å øke renten, og stramme inn på utlån og utbytte for å dekke inn nye kapitalkrav.

MÅ HA TID FOR PLAN: Kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB sier detaljene rundt bankenes plan om å skaffe nok kapital til å innfri myndighetenes krav må komme senere.

  • Jo Andre Aakvik
  • Kristin Norli
Publisert:

Når finansminister Siv Jensen torsdag ettermiddag gir norske banker beskjed om hvilke krav hun vil sette til deres kapital, er det en beskjed som vil forplante seg til både kunder, ansatte og eiere. Noen kunder vil kunne ende opp med å betale høyere rente på sine lån.

- Vi skal gjøre det som trengs for å innfri myndighetenes krav, men det går ikke uten at det har effekt for eiere, ansatte og kunder, sier kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB til E24.

Samtidig med at de generelle kravene til bankenes kapital er i ferd med å strammes inn, har norske myndigheter innført et ekstra kapitalkrav - motsyklisk kapitalbuffer - som kan variere mellom 0 og 2,5 prosent av utlånene i bankene.

Torsdag ettermidag settes for første gang nivået på denne bufferen av finansminister Siv Jensen.

Les også

Siv gir kapitalbeskjed torsdag

Avhengig av størrelsen på kapitalbufferen vil norske banker neste år måtte stille med mellom 10 og 12,50 kroner i sikkerhet for hver 100. krone de låner ut.

I 2016 vil dette øke til mellom 12 og 14,50 kroner for hver 100-lapp som er utlånt.

- Myndighetene har selv regnet ut at reguleringene kan gi et kapitalbehov for norske banker på godt over 100 milliarder kroner de neste par årene, sier Midteide til E24.

Må øke tempoet

DNB tror den motsykliske kapitalbufferen vil havne mellom 1 og 1,5 prosent.

- DNB er allerede en av verdens mest solide banker. De siste fem årene har vi årlig bygget opp over 10 milliarder kroner hvert år i ekstra kapital for å innfri kravene. Når Norge nå velger å innføre en motsyklisk buffer før resten av Europa må vi sannsynligvis øke tempoet vårt på dette området, sier Midteide.

DNB hadde ved utgangen av tredje kvartal en ren kjernekapitaldekning på 11,3 prosent. Banken kan derfor være bak kravet som gjelder til neste år, og ligger uansett bak kravene som stilles til egenkapital i 2016.

- Den detaljerte planen for hvordan vi skal komme i mål må vi komme tilbake til når vi har fasiten.

Strammer inn utlån

E24 har ringt rundt til flere av de største bankene i Norge, og nesten alle sier de nye kapitalkravene gjør at de strammer inn på utlån. Spesielt gjelder dette til næringsformål, hvor kravene til egenkapital er større.

- I tredje kvartal hadde vi nesten nullvekst i utlån innenfor næring, mens årsveksten for boliglån var på 8 prosent. Næringslån stiller strengere krav til kapitaldekning, sier kommunikasjonsdirektør Hans Trondstad i Sparebank 1 SMN til E24.

Det samme sier også søsterbankene Sparebank 1 SR og Sparebanken Vest.

I Sparebanken 1 SMN vedtok styret i desember i fjor en firepunkts plan for å heve kapitaldekningen i banken. Det skal skje uten å hente inn ny kapital.

Ved utgangen av tredje kvartal hadde Sparebank 1 SMN en ren kjernakapitaldekning på 11 prosent.

Målet er å nå en kapitaldekning på 14,5 prosent innen 1. juli 2016, noe som betyr at banken fra da av vil innfri kravene til en systemkritisk bank og maksimal størrelse på motsyklisk kapitalbuffer.

- Vi mener vi er i rute i forhold til denne planen, sier Tronstad.

I styrets plan legges det opp til at flere skal dele på kostnadene ved strengere kapitalkrav. Kundene har allerede merket det ved at rentenettoen fra banken har økt. Det vil si at gapet mellom bankes egne lånekostnader og kundenes lånekostnader er økt.

- Det har ikke vært noen generell renteheving i banken, men individuelle vurderinger av hver enkelt kunde har gjort at rentenettoen har økt, sier Tronstad.

Eierne slipper heller ikke unna. Tronstad opplyser at banken har et langsiktig mål om å betale ut 50 prosent av overskuddet i utbytte, men at kapitalplanen legger opp til at utbytte inntil målet er nådd skal ligge på mellom 25 og 35 prosent.

Det tredje punktet i planen er å skru ned veksten, spesielt innenfor bedriftssegmentet.

Til sist har styret vedtatt å selge ut eiendeler som ikke regnes som kjernevirksomhet.

- For eksempel har vi i år solgt eierandelen vår i Polaris Media, sier Tronstad.

Vil vurdere renteheving

Hos Sparebanken Vest kan de ikke utelukke at kundene må ta deler av kostnaden med økt kapitaldekning direkte, i form av høyere rente.

- Det er ikke usannsynlig at rentenettoen vil øke. Men det er avhengig av konkurransebildet, sier finansdirektør Frank Johanessen i Sparebanken Vest til E24.

Rentenettoen er differansen mellom det banken låner penger for, og det kundene må betale i renter.

Sparebanken Vest sikter på å tilfredsstille de økte kapitalkravene gjennom å bygge kapital over driften. Emisjon er ikke aktuelt, sier Johanessen.

Avhengig av hvor stor den motsykliske kapitalbufferen blir, vil også Sparebanken Vest justere utbyttet til aksjonærene.

- Men vi tror ikke Finansdepartementet vil gi motsyklisk kapitalbuffer maksimal effekt nå, sier finansdirektøren.

Sparebanken Vest hadde ved utgangen av 3. kvartal en ren kjernekapitaldekning på 11,3 prosent.

Tilpasser utbyttet

Kommunikasjonsdirektør Thor Christian Haugland hos Sparebank 1 SR i Stavanger sier til E24 at banken har en plan for å tilpasse seg kapitalkravene uten å gjøre store endringer.

- Vi skal klare å tilpasse oss kravene, slik de ligger nå, gjennom å effektivisere driften. Det betyr at vi skal heve kapitaldekningen gjennom løpende resultater fra driften, samt at vi tilpasser utbyttet til aksjonærene, sier Haugland til E24.

Han sier banken allerede har trappet ned utlånsveksten til rundt 5,5 prosent på årsbasis, og «…vil holde veksten på dette nivået fremover».

Sparebank 1 SR hadde ved utgangen av tredje kvartal en ren kjernekapitaldekning på 11 prosent.

Les også:

Swedbank-sjef: Støtter ulike krav til norske og svenske banker«Et monument over en feilslått penge- og kredittpolitikk»Gjeldsveksten øker igjen

Publisert:

Flere artikler

  1. Sparebanken Hedmark: - Vil være veldig solid i møte med motgang

  2. Sjekk hva ulike renteøkninger kan koste deg: Dette betyr Sivs bufferkrav for ditt boliglån

  3. Tre banker møter skjerpede krav

  4. Annonsørinnhold

  5. Norges Bank stiller fortsatt krav til bankene

  6. Finansdepartementet: - Ingen bråstopp i norsk økonomi