Varsler prishopp på mat

Den norske landbrukspolitikken klarer ikke lenger å hindre prisoppgang på mat, spår Nordea.

Mens prisen på matvarer har skutt i været internasjonalt, har utviklingen gått i motsatt retning i Norge.

- Vi har hatt en usedvanlig situasjon der prisene har falt, til tross for stigende priser i utlandet, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets til E24.

Særlig prisene på kjøtt har bidratt til å trekke prisene ned: Kjøttprisen begynte å falle allerede i midten av 2009 (se graf i bunnen av saken).

Matvarer sett under ett har opplevd prisfall fra rundt et år senere, i midten av 2010.

Dette har sikret en god kjøpekraft blant nordmenn, antakelig på bekostning av marginene i matvarebransjen.

Fremover vil imidlertid utviklingen snu, tror Juel. Han mener nordmenn må belage seg på at matvareprisene vokser med raskere fart fremover.

- Vi må regne med at matprisene stiger med mellom 2 og 4 prosent i årene fremover. Perioden med fallende priser tror vi er ugjenkallelig over, sier han.

Les også

Spår fall i boligprisene fra 2013- Oljeprisen vil ligge på 120 dollar ut 2012

Juel tror den norske landbrukspolitikken og det sterke importvernet er en viktig del av forklaringen på at den bratte prisoppgangen på matvarer internasjonalt har latt vente på seg i Norge.

Disse faktorene kan imidlertid bare forsinke - ikke eliminiere - prisveksten i utlandet, forklarer sjeføkonomen.

Les også: Råvarer rammet av spekulantbonanza

- Sterk konkurranse

Et annet moment som har bidratt til å holde matvareprisene nede, er sterk konkurranse i matvarebransjen, mener Juel.

- Det har ikke kommet noen momsendring eller lavere importvern i den perioden prisene har falt. Derfor tror vi nedgangen også skyldes forhold i matvarebransjen.

Han har fulgt interessert med på debatten som har rast i forbindelse med regjeringens Matkjedeutvalg, som la frem sin rapport til landbruksminister Lars Peder Brekk i april.

I forbindelse med rapporten beskyldte leverandørene de fire store matkjedene for et omfattende og ulovlig prissamarbeid.

Fallet i matvarepriser taler imidlertid for at konkurransen er sterk nok, mener Juel.

- Konkurransen matvarekjedene i mellom har hindret dem i å velte alt av de økte kostnadene over på forbrukerne. Det er grunn til å tro at marginene har blitt skviset betydelig.

Vil øke marginene

Dette tror han bransjen vil forsøke å hente inn igjen, spesielt etter at Jordbruksoppgjøret kom i havn mandag denne uken.

Jordbruksavtalen legger opp til en inntektsvekst på over 10 prosent eller 25.000 kroner for hver enkelt bonde.

- Dette kan brukes strategisk av matvarebransjen, som ønsker å vinne mer av marginene de har tapt tilbake. De kan for eksempel øke matprisene mer enn oppgjøret tilsier, og komme bedre ut.

Les også: Bøndene får 1,42 milliarder

Kina-effekten mot slutten

Matprisene er ikke det eneste som ventes å spise av nordmenns lønnsvekst fremover.

Juel tror også prisene vil trekkes opp av høy lønnsvekst i Kina og andre fremvoksende land, som produserer en stor del av de forbruksvarene vi importerer.

- Norges Bank tar høyde for at Kinas dempende effekt på prisene vil vedvare fremover. Der tror vi de tar feil. Det er mye som tyder på at perioden der prisene holdes nede av Kina-effekten går mot slutten, sier sjeføkonomen.

Dermed ligger prisveksten i Norge an til å bli sterkere enn det sentralbanken anslo i sine nyeste prognoser som ble lagt frem i pengepolitisk rapport i mars, dersom Nordeas forvetninger slår til.

- Derfor vil sentralbanksjef Øystein Olsen oppjustere rentebanen, og renten stige raskere enn det sentralbanken selv anslår, sier Juel.

Nordea anslår at Norges Banks styringsrente blir satt opp to ganger til i år, slik at renten når 2,75 prosent før årsskiftet. Om ett år er renten 3,25 prosent, før den klatrer videre til 4,5 prosent, ifølge Nordeas rapport.

Kan stige brattere

Renteoppgangen kan imidlertid bli enda brattere enn dette, som følge av det overraskende sterke arbeidsmarkedet i Norge.

Nordea peker på at antallet som har meldt seg arbeidsledige har falt en god del i det siste.

- Selv om vårt vekstbilde er riktig, kan en kombinasjon av svakere produktivitetsvekst og lavere arbeidsinnvandring føre til at arbeidsmarkedet strammes til og lønnsveksten skyter mer fart enn vi venter.

Resultatet kan bli en sterkere oppgang i lønningene. Da vil sentralbanken svare med å sette renten raskere opp enn planlagt, og kronen bli sterkere.