SSB: Forskjellene øker med Solberg-regjeringens skattesystem

Inntektsforskjellene har økt noe som følge av endringer i skatte- og avgiftssystemet under Solberg-regjeringen, konkluderer SSB i ny rapport.

Som følge av endringer i skatte- og avgiftssystemet under Erna Solbergs tid som statsminister, har inntektsforskjellene i Norge økt noe, ifølge Statistisk sentralbyrå. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

NTB-Oda Ertesvåg
Publisert:,

I rapporten har Statistisk sentralbyrå sett på skattenes omfordelende effekt i seks år med Solberg-regjeringen og sammenlignet med effektene av skatte- og avgiftssystemet fra 2013.

– Både endringer i inntekts- og formuesskatten og endringer i den indirekte beskatningen trekker i retning av noe mindre omfordeling, sier SSB-forsker Thor Olav Thoresen til NTB.

Siden 2013 har skattekutt vært en gjenganger i Solberg-regjeringens budsjetter. Samlet sett er skattene redusert med 25,5 milliarder kroner, blant annet har skatten på alminnelig inntekt blitt redusert fra 28 til 22 prosent.

Denne enkeltendringen har bidratt mest til svakere omfordeling av inntekt, ifølge SSB.

Øker ulikhetene

For å finansiere inntektstapet som følge av inntektsskatteendringene, ble det lagt om fra toppskatt til trinnskatt i 2016, noe som har trukket i motsatt retning.

Det var bred politisk enighet om å redusere skatten på alminnelig inntekt i forbindelse med at selskapsskatten har blitt satt ned fra 28 til 22 prosent, som er på linje med gjennomsnittet i OECD-landene, de siste årene.

I sine første år sørget Solberg-regjeringen både for å fjerne arveavgiften, de økte bunnfradraget og gjorde solide kutt i formuesskatten, noe regjeringen har fått massiv kritikk for.

Mindre formuesskatt øker ikke forskjellene

Endringer i formuesskatten har hatt tilnærmet null effekt på inntektsfordelingen, ifølge SSB-rapporten.

– Vi hadde forventet at effekten var større via formuesskatteendringene. Årsaken er at skattelettelsene har tilfalt en del husholdninger med lav inntekt, men høy formue, sier Thoresen i SSB, og peker blant annet på personer med midlertidig lav inntekt som følge av tap på aksjeinvestering og i næring.

Samtidig er skattelettelsene størst hos dem med høyest formue, som ventet.

Nestleder og finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, sier til NTB at Høyre med viten og vilje har økt forskjellene mellom folk.

– De rikeste har fått 100 ganger mer i skattekutt enn de med de laveste lønningene med Erna Solberg. Vil man ha mindre forskjeller, må skattepolitikken virke omfordelende. Det er mest rettferdig, og det gir også et bedre grunnlag for økt verdiskaping for landet, sier hun.

Hun får støtte av Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad, som kaller regjeringens skattepolitikk for usosial.

Denne undersøkelsen gjelder bare personskatten, og det er ikke lagt inn velferdsordninger, som har blitt styrket under denne regjeringen, understreker finanspolitisk talsmann Henrik Asheim i Høyre til NTB.

– Skattesystemet har flere formål og tar mange hensyn. Det er ikke bare laget for omfordeling, men for at det skal lønne seg å jobbe, at det skal skapes nye bedrifter og legges avgifter på ting vi ikke liker, sier han.

Asheim trekker fram at SSB-rapporten viser at endringene i formuesskatten ikke har hatt stor effekt på inntektsulikheten, slik venstresiden har for vane å kritisere regjeringen for, men at det er endringene i inntektsskatten som er den største årsaken til svakere omfordeling. Dette er endringer som kom i skatteforliket, og som Ap og SV har vært med på.

– Det er veldig små endringer, men de treffer alle, og det gir utslaget i rapporten, sier han.

NTB har spurt Finansdepartementet om finansminister Siv Jensen (Frp) vil kommentere rapporten, men har foreløpig ikke fått noe svar.

Tidligere har SSB sett på skattenes omfordelende effekt i de åtte årene med den rødgrønne regjeringen. Den gang konkluderte de med at de omfordelende effektene ved skattesystemet økte.

Les også

Nordmenns kryptoformue krympet med 3,6 mrd. kroner i fjor