Økonomer om statsbudsjettet: Kvotesalg skjuler pengebruk

Flere økonomer mener regjeringen pynter på statsbudsjettet ved å inkludere engangsinntekter fra klimakvotesalg. – Det er mindre stramt enn det ser ut til, sier sjeføkonom.

Finansminister Siv Jensen legger fram statsbudsjettet for 2020.

Håkon Mosvold Larsen
Publisert:,

Statsbudsjettet for 2020 gir en innstrammende effekt på veksten i norsk økonomi på 0,2 prosent, ved å kutte oljepengebruken (strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd) til 243,6 milliarder fra 246,2 milliarder i år.

Økonomene ventet på forhånd økt pengebruk, med en positiv vekstimpuls.

Men bak tallene ligger en forventet økning i engangseffektene av klimakvotesalget til 8,3 milliarder kroner i 2020 fra 5 milliarder i år.

En nedjustering av klimakvoteinntektene for 2019 har økt oljepengebruken i år, mens økt kvotesalg neste år reduserer behovet for pengebruk og gir dermed inntrykk av et strammere budsjett.

Dette er imidlertid penger som i all hovedsak vil bortfalle i 2021, skriver Finansdepartementet.

– Forskyvningen av klimakvoteinntekter varslet vi allerede i revidert budsjett, som følge av at EU forsinket iverksettelsen av dette salget, sier finansminister Siv Jensen til E24 etter mandagens pressekonferanse.

– Men det er alltid slik fra det ene året til det andre at vi får ulike utfordringer som vi må håndtere. Og det kommer vi til å klare i 2021 også.

Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO.

Terje Pedersen / NTB scanpix

Mindre stramt enn ved første blikk

Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, sier følgende:

– Klimakvoteinntektene bortfaller i 2021 og burde vært behandlet som ekstraordinære. Dermed er budsjettet mindre stramt enn det ser ut ved første øyekast, sier

Det er sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank1 Markets enig i:

– Budsjettet ser bedre (strammere) ut med klimakvotene. Hvis man ser bort fra klimakvotesalget, er budsjettinnstrammingen mindre enn regjeringen sier.

Andreassen understreker at det har vært en «kanonvekst i oljepengebruken» de siste årene sett under ett. Fra 2018 til 2019 økte den med 25 milliarder.

– Samtidig har norsk økonomi vært i en høykonjunktur, som betyr at regjeringen har gitt gass i utforbakke, så de kunne med fordel brukt mindre penger nå, sier han.

– Men de må få litt ros for å holde seg godt under handlingsregelen på 3,0 prosent med et uttak på 2,6 prosent i 2020, tilføyer han.

Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen.

Lise Åserud / NTB scanpix

Kan kompenseres med elbilavgifter?

Statsbudsjettet viser også at utgiftene øker kraftig, samtidig som inntektene reduseres betydelig de nærmeste årene.

«I 2021 svekker dette isolert sett budsjettbalansen med over 16 milliarder kroner sammenlignet med budsjettforslaget for 2020. Det er særlig økte utgifter under folketrygden og bortfall av engangsinntekter fra salg av klimakvoter i 2020 som forklarer budsjettsvekkelsen», skriver Finansdepartementet.

NHOs Dørum mener inntektsbortfallet fra kvotene i stor grad kan kompenseres ved at avgiftsfritakene for elbiler fjernes.

– Det er trolig bare et tidsspørsmål før regjeringen må gå løs på avgiftsfritakene for utslippsfrie biler. Dette er store tapte inntekter som man gir fra seg til biler som ikke produseres her hjemme, sier han.

Dørum påpeker at inntektene fra bilavgifter er redusert med 24 milliarder 2020-kroner de siste ti årene, tilsvarende nesten én prosent av fastlands-BNP.

– Nå utgjør elbilene rundt 45 prosent av nybilsalget. Dette viser jo også klart av de økonomiske incentivene virker. En substansiell avgiftsøkning vil således mer enn kunne oppveie for bortfallet av klimakvotesalget, legger han til.

Fritaket for merverdiavgift for elbiler kostet staten 7,7 milliarder kroner i tapte inntekter i 2019, anslår Finansdepartementet. Fritaket for engangsavgift beregnes til 3,6 milliarder kroner.

Les også

Regjeringen om oljepengebruken: – Vi er inne i en ny fase