Lønnsoppgjøret: Industriarbeiderne jekker ned forventningene

Det utsatte lønnsoppgjøret starter opp igjen i dag. Fellesforbundets Jørn Eggum har nedjustert sine forventninger, men anklager samtidig NHO for å være «dommedagsprofeter».

– Blir dette rått parti for arbeidsgiverne?

–Nei, hvorfor det?

Fellesforbundets leder Jørn Eggum svarer kontant og avvisende. Han er klar til en ny start i lønnsoppgjøret 2020.

Mandag setter industriarbeiderne i Fellesforbundet og eierne i Norsk Industri seg til forhandlingsbordet igjen. Norge tar enda et steg mot normale tilstander.

Starten var egentlig tidlig i mars. Da hadde norsk økonomi et godt 2019 bak seg. Så endret alt seg. Landet ble stengt for å bekjempe koronaen.

19. juni i år skrev Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) i en pressemelding: «Situasjonen og utsiktene for norsk økonomi har på kort tid endret seg fullstendig.»

Eggum sier situasjonen i industrien er sammensatt.

– Noen deler av industrien går godt og har fått store ordrer i det siste, mens noen deler sliter. Årsakene varierer. Noen har lav ordretilgang, andre får ikke innsatsfaktorene de trenger fordi forsyningskjedene er brutt, sier han.

Han beskylder NHO for «å svartmale så det holder».

– Det er stor usikkerhet om når vi har normale tider igjen. Men det går i alle fall ikke an å være så skråsikker som dommedagsprofetene i NHO på at alt går nedenom og hjem, sier Eggum.

Spår lønnsvekst rundt 2 pst.

Koronakrisen har stilt prognosemakerne overfor store utfordringer. Usikkerheten er svært stor. Ingen har erfaring med tilsvarende kriser.

Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) spår årslønnsvekst i år i intervallet 1,5–2,2 prosent. Prognosene ble lagt frem i mai og juni. Finansdepartementet ligger lavest, SSB høyest og Norges Bank midt i.

I forkant av forhandlingene i mars lå prognosene for lønnsveksten i år godt over 3 prosent.

– Vi får ikke et oppgjør der oppe på 3-tallet. Men det er langt ned til null, null, null, som er budskapet fra NHOs representantskap. Det kommer ikke til å skje på min vakt, sier Eggum.

Uendret kjøpekraft med nulloppgjør

Det er veksten i kjøpekraften som teller, altså lønnstillegg minus prisvekst. TBU anslår prisveksten til 1,2 prosent i år. Blant annet svært billig strøm bidrar til at anslaget ligger lavt.

Det såkalte overhenget er anslått til 1,2 prosent i år for industrien samlet i NHO. Dette viser årets effekt av tillegg gitt sent på året i fjor. I år vil de virke for hele året og bidrar til å dra opp gjennomsnittet for i år, sammenlignet med i fjor.

Dette betyr at null lønnstillegg sentralt og lokalt i år kan gi uendret kjøpekraft. Lønnsveksten fra overhenget og prisveksten blir lik.

Eggum er svært forsiktig med å fremme presise økonomiske krav.

– Vi skal sikre medlemmenes kjøpekraft.

– Kan det bety uendret kjøpekraft?

– Det kan bety dét, og det kan bety mer. Vi skal nå jobbe oss gjennom dette sammen med Norsk Industri, sier han.

Eggum lar seg ikke lokke til å si noe om rommet for sentrale tillegg. Resultatet kommer i forhandlingene.

Det meste skjer lokalt

Forhandlingene mandag gjelder sentrale lønnstillegg som blir gitt til alle. Men tallrekkene fra TBU viser at dette betyr relativt lite for de samlede lønnstilleggene i industrien.

I industrien fastsettes nemlig tilleggene i stor grad ute på arbeidsplassene. De siste ti årene har lokale tillegg typisk utgjort 70–90 prosent av den samlede lønnsøkningen for industriarbeiderne.

Eggum må blant annet basere sin innsats i de sentrale forhandlingene på forventninger om hvor mye hans folk ute i bedriftene kan hente i de lokale forhandlingene.

– Vi har kartlagt situasjonene i bedriftene. Dette skal vi fortsette med i de sentrale forhandlingene, sier han.

Kapitaleierne skal ha sitt

Lønnsforhandlinger er kampen mellom arbeid og kapital. Men Eggum er ingen enøyd bekjemper av kapitalistene.

– Oppgjøret skal gi ekstra penger i lommen til de ansatte. Kapitaleierne skal få avkastning, slik at de kan sette av penger til innovative investeringer som sikrer konkurransekraften

– Eierne skal ha rimelig avkastning på kapitalen?

– Hvis de ikke får avkastning, så stopper det hele opp av seg selv. Dette har vi stått for og fått til de siste 30 årene, sier han.

Eggum er både hard og mild mot arbeidsgiverne.

– Det kan bli et hardt oppgjør fordi usikkerheten er så stor. Men vi kan samarbeide med motparten, og det er stor tillit mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Vi skal gjøre de rette analysene og få et resultat som begge parter er fornøyd med.

Norsk Industri ønsker ikke å si noe om lønnsoppgjøret før en pressekonferanse mandag.