Sanner vurderer boliggrep: – Boligmarkedet har tatt seg raskere opp enn vi trodde

Sommerens sterke boligmarked har overrasket de fleste. Nå vurderer finansminister Jan Tore Sanner (H) om unntakene som ble innført for boliglån i coronakrisen skal strammes inn. Det mener Obos er for tidlig og peker på fortsatt stor nedsiderisiko.

Boligprisveksten fortsatte i juli samtidig som det ble satt ny rekord i boligsalget. Det hadde de færreste trodd for noen måneder siden, da coronakrisen slo inn for fullt.

Finansminister Jan Tore Sanner innrømmer at boligmarkedet har tatt seg raskere opp enn de trodde.

– Jeg har tidligere vært boligminister, så jeg har lært meg at man skal være forsiktig med å ha skråsikre oppfatninger om boligmarkedet, men det har tatt seg raskere opp enn det vi trodde, sier han til E24.

I mars åpnet Finansdepartementet for at bankene kunne fravike standardreglene for boliglån (boliglånsforskriften) i 20 prosent av lånene som ble gitt. Normalt er grensen på 8 prosent i Oslo og 10 prosent i resten av landet. I juni ble unntaket forlenget til ut september.

– Mange hadde ventet et kraftigere fall på grunn av usikkerheten. Det kan både henge sammen med at renten ble satt til null, men også at gjeninnhentingen i arbeidsmarkedet har gått raskere enn vi trodde tidligere, sier han til E24.

Vurderer fleksibiliteten nå

Sanner mener det var riktig å åpne for at bankene fikk større fleksibilitet.

– Mange fryktet jo at vi ville få et kraftig fall i boligprisene og at mange ville få enda større problemer med å komme inn på boligmarkedet, så derfor mener jeg at det var en riktig beslutning, men hvor lenge vi skal opprettholde en økt fleksibilitetskvote, det er noe vi vurderer nå.

Departementets avgjørelse vil tas på bakgrunn av råd fra Finanstilsynet, som skal avgis innen 9. september.

– Er dere bekymret for utviklingen nå?

– Boligmarked og gjeld må man se over en litt lengre periode, ikke måned til måned, svarer Sanner.

Finansdepartementet har også hele boliglånsforskriften oppe til evaluering denne høsten.

– Vil det være aktuelt å gjøre den permanent, slik IMF har foreslått?

– Vi må få en evaluering før vi tar beslutningen om den fortsatt skal gjelde og i hvilken forstand. Situasjonen i både bolig- og arbeidsmarkedet endrer seg over tid, så det at man har en jevnlig vurdering av boliglånsforskriften mener jeg i utgangspunktet er fornuftig.

Flere økonomer tror boligforskriften strammes inn etter det overraskende sterke boligmarkedet i sommer.

– Den sterke veksten vi ser nå, vil trolig føre til at boliglånsforskriften snurpes inn igjen. Den ble løst opp i en ekstreme situasjonen, men nå er vi i en annen situasjon, sa Nordea Markets’ sjeføkonom til E24 i etterkant i forrige uke.

Obos ønsker forlenging

Sjeføkonom Sissel Monsvold i Obos mener derimot det er behov for å forlenge perioden med økt fleksibilitet.

– Boligmarkedet har utviklet seg bedre enn vi trodde under coronapandemien, men samtidig er det fortsatt stor nedsiderisiko, sier hun til E24.

Monsvold påpeker at det er tendenser til økt smittespredning og utsikter til historisk høy arbeidsledighet. Hun mener derfor det er viktig å se an markedsutviklingen lenger frem i tid og fornuftig at bankene har anledning til å utvise noe mer skjønn.

Hvis det skulle gå mot en nedjustering av fleksibilitetskvoten, mener Obos den bør settes til 15 prosent og være lik over hele landet.

Generelt sett ser Monsvold flere positive sider ved boliglånsforskriften, men anser den likevel for å være for rigid, slik at den bidrar til å stenge ute folk som egentlig har betalingsevne, spesielt i Oslo.

Kan gi betydelig prisfall

Obos-økonomen tror innstramminger i boliglånsforskriften vil virke negativt på boligmarkedet, fordi tilgang på lån er viktig for å holde boligetterspørselen og dermed også boligbyggingen oppe. Særlig skeptisk er hun til å stramme inn på gjeldsgraden, slik det ble foreslått da forskriften var på høring høsten 2019.

– Det vil gjøre det enda vanskeligere for særlig yngre husholdninger, men også andre med lav inntekt, å komme inn på boligmarkedet, særlig i de store byene. Det kan også medføre et betydelig boligprisfall som øker risikoen for høyere gjelds- og prisvekst et par år frem i tid, sier hun.

Obos ønsker i stedet at det legges til rette for å redusere gjeldsveksten gjennom økt boligbygging.

– Vi mener at utviklingen i boligmarkedet nå ikke tilsier vesentlige endringer i kravene, i alle fall ingen innstramminger. Vi mener en kan ta opp til vurdering om det er behov for fem prosent rentepåslag i likviditetsvurderingene som gjøres av kundene, gitt at vi må forvente lave renter lenge.

Kravet om 40 prosent egenkapital for å kjøpe sekundærboliger i Oslo er det viktigere å opprettholde, ifølge Obos.

– Kravet bør bestå, da både private hobbyinvestorer og en særegen leilighetsnorm er med på å drive opp prisene på små leiligheter, og dermed gjelden for førstegangskjøpere og andre med lave inntekter i Oslo.