Forvalter frykter milliarder til bøndene kan gi rentehopp

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) blir møtt med ord som «urettferdig» hvis bøndene får 11,5 milliarder. Han advares også mot at det kan bidra til renteøkning.

Torsdag starter forhandlingene mellom Staten og bondeorganisasjonene om årets landbruksoppgjør.

Samlet krever bøndene 11,5 milliarder kroner:

• 2,4 milliarder kroner i kompensasjon for høye kostnader i 2021 og ut 2022.
• 5,6 milliarder til kostnadsdekning i 2023, mens resten går til inntektsheving: 3,5 milliarder kroner.

– Kommer på toppen

Forvalter Olav Chen i Storebrand sier at finansminister Vedum potensielt vil kunne bidra til mer press på renten hvis han bidrar med 11,5 milliarder kroner til bøndene i landbruksoppgjøret.

– Isolert sett er ikke landbruket en stor nok sektor i norsk økonomi, til å gi noen stor påvirkning av renteutviklingen. Men et landbruksoppgjør på 11,5 milliarder kroner på toppen av en allerede stor offentlig pengebruk, vil kunne bidra til å presse renten oppover, sier han.

Chen sier at situasjonen i norsk økonomi allerede er på bristepunktet.

– Kapasiteten har nådd taket, hvor ledigheten er lav og det er stor etterspørsel etter arbeidskraft. I en slik situasjon er det vanlig å oppleve at lønningene og prisene stiger, som gjør at Norges Bank er nødt til å dempe økonomien, ved å sette opp renten.

– Økt press på renten

– I en slik situasjon, hvor finansministeren selv bidrar til økt pengebruk for å redde landbruksoppgjøret, vil det kunne bidra til økt press på renten, sier han.

Chen sier at markedet allerede har begynt å bevege seg mot at det kommer hele fire rentehevinger til.

– Norges Bank opererer med og indikerte sist tre rentehevinger til inneværende år. Men når vi ser den økonomiske situasjonen, så kan vi risikerer at det ikke stopper med det, men at antallet kan bli fire eller flere avhengig, av hvordan alle de ulike lønnsoppgjørene ender, sier Chen, som er leder for avdelingen Allokering og Globale renter i Storebrand Asset Management.

Han legger til:

– På generelt grunnlag betyr all økt pengeforbruk via finanspolitikken og høy lønnsvekst i form av gode lønnsoppgjør i alle sektorer, press på renten.

– Støtte vil ikke øke matvareprisene så mye

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets er mer i tvil.

– 11,5 milliarder kroner inn i norsk økonomi er mye. Alt tyder på at det blir et bra oppgjør for landbruket i år, men at vi kommer opp på det nivået, er nok usikkert.

Hun sier at støtte til landbruket ikke vil slå inn i norsk økonomi på samme måte som i andre sektorer.

– Når råvare- og matvareprisene stiger i andre land, så gir det konsumprisvekst. Mens i Norge er prisnivået høyt, fordi vi har ordninger som skal skjerme norsk landbruk.

– Ikke samme effekt

Hun peker blant annet på kjøtt, melk, grønnsaker, egg, frukt og korn som produseres i Norge.

– Når matprisene er så regulert i Norge, så vil støtte som ikke øker prisene så mye, ikke ha samme inflasjonsdrivende effekt.

Hun viser til at strømstøtten har dempet prisveksten.

Administrerende direktør Jørund Rytman i foreningen for små og mellomstore bedrifter, SMB Norge, sier det vil kunne oppleves som urettferdig om landets bønder får store kompensasjoner for merkostnadene krigen i Ukraina har utløst.

– Urettferdig

– Ja, mange av våre medlemmer vil nok føle at det er urettferdig, fordi de opplever at de har blitt glemt de siste månedene: De så at bøndene fikk strømstøtte, men at regjeringen ikke ville gi det til våre bedrifter som har blitt truffet av kraftige kostnadsøkninger.

Han sier det ikke er akseptabelt at bare én sektor – bøndene – igjen får kompensert sine utgifter.

– Hvis landbruket igjen får store kompensasjoner for økte kostnader, vil det være en stor forskjellsbehandling: Mange av våre bedrifter sliter kraftig og opplever å måtte legge ned. Det er en forskjellsbehandling som oppleves som urettferdig.

Han sier at det er helt greit at bøndene skal få et godt lønnsoppgjør, hvor de får hevet lønn fordi de har blitt hengende etter.

– Men det er mange medlemmer akkurat nå som sårt trenger kompensasjon for å overleve. Våre medlemmer er også i stor grad geografisk plassert i distriktene; restaurantene på hjørnet eller pizzasjappa. Økte strømkostnader og matpriser gjør at mange sliter.

– Sitter stille

Han legger til:

– I valgkampen trakk alle partiene frem hvor viktig de små og mellomstore bedriftene er for Norge. Men når vi trenger hjelp, sitter politikerne stille. Mange kom seg ikke gjennom pandemien, men de som gjorde det, er nå inne i en ny krise, som følge av kraftig kostnadsvekst, blant annet knyttet til strøm og drivstoffutgifter.

– Bøndene har et godt argument; matsikkerhet og at vi i større grad må være selvforsynt?

– Ja, det er viktig, men det er mange av våre små og mellomstore bedrifter som bidrar til det; blant annet logistikkfirmaer som bidrar inn mot landbruksnæringen.

Rytman er tidligere stortingsrepresentant for Frp.

Han sier de har opplevd kutt, i stedet for hjelp.

– Vi har fått 3,5 millioner i et prosjekt for å rådgi konkurstruede bedrifter. Det ble fjernet i statsbudsjettet for 2022. Vi opplever det som veldig feil, fordi det trolig er nå konkursbølgen kommer.

Vil ikke kommentere

Finansdepartementet ønsker ikke å kommentere uttalelsene til forvalter Olav Chen eller Jørund Rytman i SMB Norge.

– Vi kommenter ikke jordbruksoppgjøret mens forhandlingene pågår, sier politisk rådgiver Ada J. Arnstad.