Kritiserer Støres fjordplan: – Vil svi i folks lommebok

Statsminister Jonas Gahr Støres plan for renere fjorder får ros. Men også kritikk, fordi det ikke følger statlige penger med.

TANG OG PENGER: Statsminister Jonas Gahr Støre fortalte om sin plan for Oslofjorden og havene i VG i forrige uke. Han anklages for å sende regningen til deg.

  • Bjørn Haugan
Publisert:

Ingen vet hvor stor regningen blir når mange kommuner må oppgradere sine renseanlegg, men Huseierne og KS sier at det er forbrukerne som må ta regningen.

– Det er kommunale vann- og avløpsgebyrer som skal finansiere mye av dette. Det betyr at det er innbyggerne som må betale, sier Helge Eide, direktør for Samfunn, velferd og demokrati i kommunenes organisasjon, KS.

– Støre sender en ny kjemperegning rett til husholdningene. Dette vil svi i folks lommebok, advarer leder i Huseierne, Morten Andreas Meyer.

– Resultatet av en slik ukoordinert plan er en dau fjord, sier Miljøpartiet De Grønnes, Rasmus Hansson.

– Noen har gjort alt for lite

Bakgrunnen for deres uttalelser er intervjuet Støre gjorde med VG 8. juni, hvor han fortalte hvordan han skal redde verdens hav og Oslofjorden.

Støre vil stille kraftfulle krav til kommunene, spesielt knyttet til de to store kildene til forurensning: kloakk og avløp og nitrogen-avrenning fra landbruket.

Støre gjorde det klart at det er kommunene og innbyggerne som må ta regningen.

– Noen kommuner har gått i front og tatt kostnaden med å rydde opp, noen har gjort altfor lite, sa han.

Meyer liker dårlig at det er forbrukerne som blir sittende igjen med regningen.

– Regningene for vann- og avløp går rett til husholdningene. Det er fordi vann- og avløpstjenester er 100 prosent brukerfinansiert. Det koster ikke en krone på kommunebudsjettet, men gjør stort innhugg i lommebøkene til vanlige folk, sier Meyer.

Her kan du lese om veksten i din kommune

Meyer sier det arbeidet har startet og at de kommunale gebyrene vokser i rekordfart. Det er særlig innenfor vann- og avløp husholdningene får kraftige prisøkninger i årene fremover. Allerede før tiltak for å redde Oslofjorden er iverksatt, øker gebyrene for avløpstjenestene i mange av disse kommunene med mellom 10 og 50 prosent fra 2021 til 2022.

Her kan du lese om de prosentvise avgiftsøkningene i din kommune.

STUP MED STIL: Rasmus Hansson stupte i Oslofjorden tidligere på forsommeren, i forbindelse med kamp for en renere fjord.

Rasmus Hansson sier at også klima- og miljøminister Barth Eide har uttalt at han har ingen planer om å avhjelpe kommunene i finansiering av nitrogenrensingen i Oslofjorden.

– Regjeringens utspill om strengere krav til nitrogenrensing er en ansvarsfraskrivelse av dimensjoner hvor regjeringen dytter problemet og regningen over på kommunene og enkeltpersoner, sier han.

– Dårlig nytt for fremtidige generasjoner

Tirsdag i forrige uke behandlet Stortinget MDGs forslag om en helhetlig plan for nitrogensrensing. Stortingsflertallet og regjeringen stemte ned forslaget.

– Det er ikke bare dårlig for havmiljøet og fiskene, men også for mennesker og fremtidige generasjoner som vil nyte livet i og langs fjorden, sier Hansson.

OSLOFJORDGLEDE: Ikke 20 grader ennå, men Hansson var fornøyd.

Han sier det er ute i Oslofjorden landbruksforurensingen er størst.

– Innenfor Drøbak er det tre store og moderne renseanlegg som kom i gang med nitrogenrensing på 1990- og 2000-tallet, som ligger på Bekkelaget, Slemmestad og Follo.

– Sør for Drøbak derimot, er det nesten ingen av de over 400 renseanleggene som renser ut nitrogenet. Det betyr at nitrogenet uansett siger innover fjorden.

Hansson påpeker at ikke all miljøpåvirkning av fjorden kan fikses av kommunene:

– De bestemmer for eksempel ikke over fiskeri, båter og avrenning fra elver.

– Huseierne-Meyer er enig i at Oslofjorden og andre områder må klimareddes.

PRESSER STATEN: Morten Meyer sier staten er nødt til å få kommuner til å samarbeide.

Han sier et stort problem er at kommunene ikke klarer ikke å samarbeide om smarte løsninger på vann- og avløpsområdet.

– Det gjør tjenestene langt dyrere enn nødvendig. Ett eksempel er Fredrikstad og Sarpsborg som lenge har kranglet om et mulig felles avløpsrenseanlegg. Men de blir ikke enige.

Meyer mener det er slike konflikter Staten og Støre må sørge for at landes.

– Staten må stille krav om at alle kommunene rundt Oslofjorden samarbeider om de beste tekniske løsningene.

– Til innbyggernes beste

Eide i KS sier det uansett er folk som må betale.

– Det er til innbyggerne beste at det ryddes opp og at vi alle må bidra. Det skjer uansett enten i form av sentral skatt eller kommunale vann- og avløpsgebyrer.

Han sier at Støre godt kan mene at det er kommunenes innbyggere som skal ta regningen, men det finnes praksis for at slike økonomiske løft i kommunene kan få litt ekstra drahjelp fra staten.

MENER STATEN MÅ VÆRE AKTIV: KS-direktør Helge Eide mener det er presedens for at også Staten bidrar.

– Er samfunnsutfordringen tilstrekkelig stor, så kan Staten bidra med incentiver for å få ting til å skje raskere. Det skjedde blant annet knyttet til heldøgns pleie- og omsorgsplasser i kommunene. Det bør regjeringen vurdere også i denne saken.

Han sier dette ikke bare gjelder Oslofjorden.

– Det foregår en het diskusjon om disse utfordringene også andre steder, blant annet i Ålesund.

Ber om nasjonale tiltak

Han legger til:

– Utfordringene med å få økt vedlikeholdstakten for vann og avløp er en nasjonal utfordring over hele landet. Da bør nasjonale tiltak være aktuelt for å støtte opp under det selvstendige ansvaret som kommunene uansett har for å løse denne utfordringen.

Statsministerens kontor henviser til Kommunal- og distriktsdepartementet å gi en kommentar til denne saken, men der har foreløpig ikke hatt kapasitet.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Vann og avløp
  2. Rasmus Hansson
  3. Forurensning
  4. Kloakk

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Forskertopp: Dette er Norges største utfordringer

  2. Betalt innhold

    Støre: – Vi må forberede oss på en tøff vinter

  3. Britiske økonomer venter to doble norske rentehopp

  4. 50 år med penger og politikk

  5. Venter raskere renteøkninger etter Norges Bank-undersøkelse