Tror folk tar høyde for rentehopp: – Vil bidra til å dempe boligprisvekst

Norges Bank vil fortsette med gradvise rentehevinger, samtidig som det høye norske gjeldsnivået utgjør den viktigste sårbarheten i det finansielle systemet.

Norges Bank trekker i en fersk rapport frem husholdningenes høye gjeldsnivå og sårbarhet for økte utlånsrenter og boligprisfall, som den viktigste sårbarheten i det finansielle systemet.

I forrige uke varslet banken at renten skal videre opp i desember. Sentralbankens prognoser tilsier ytterligere tre hevinger neste år, med en rentetopp på 1,75 prosent ved utgangen av 2024.

Visesentralbanksjef Ida Wolden Bache understreker at de kommende renteøkningene er godt varslet.

– I hvilken grad har norske husholdninger tatt høyde for at det kommer flere renteøkninger det nærmeste året?

– Vi har kommunisert dette tydelig. Det er også viktig å understreke at når vi nå varsler en gradvis økning i renten, så har det sammenheng med at forholdene i økonomien er blitt mer normale; arbeidsledigheten har kommet ned og flere har kommet tilbake i jobb, så det er bakteppet når vi nå signaliserer en gradvis heving i renten, sier hun til E24.

– Det er også sånn at når husholdningene tar opp lån, så tilsier kravene til god utlånspraksis at de nettopp skal ta høyde for en økning i renten, og det regner vi med blir fulgt opp, tilføyer hun.

Det store spørsmålet for boligmarkedet fremover er hvordan folk reagerer når rentehevingene faktisk merkes på lommeboken. Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Akershus Eiendom har tidligere sagt til E24 at hun frykter at Norges Bank da kan få en boligoverraskelse.

– Vil dempe boligprisveksten

Boligprisveksten har dempet seg betydelig, etter en overraskende sterk vekst i pandemien. I oktober kom årsveksten ned til syv prosent fra en topp på over 12 prosent i april.

– Våre prognoser innebærer at de økte rentene vil bidra til å dempe boligprisveksten fremover, så vi får nokså moderat boligprisvekst, men det er klart det er usikkerhet om boligprisutviklingen og andre størrelser i norsk økonomi, sier Wolden Bache.

– Og nettopp usikkerheten om virkningen av høyere renter er noe komiteen legger vekt på og tilsier at styringsrenten økes gradvis.

Norges Bank jekket i høst opp sitt anslag for boligprisene til 1,7 prosent neste år, som likevel er betydelig lavere enn anslaget for årets vekst på 9,2 prosent.

– Vil et svakere boligmarked kunne hindre de varslede renteøkningene?

– Det er klart at dersom vi skulle få en svakere utvikling i boligmarkedet og husholdningenes konsum, så vil det kunne få betydning for pengepolitikken, men det må også ses i sammenheng med all annen informasjon om utviklingen.

Visesentralbanksjefen peker videre på at svakere utvikling i den norske økonomien isolert sett får betydning for rentesettingen, og at boligmarkedet er ett av mange forhold de ser på.

– Men det er også en rekke andre forhold som påvirker renteutsiktene og det må vi komme tilbake til i desember.

Norges Bank neste rentebeslutning, da renten mest sannsynlig vil heves til 0,5 prosent, kommer 16. desember.

Normalisering

Sentralbanken kuttet renten med totalt 1,5 prosentpoeng i løpet av den verste coronaperioden i fjor vår, og endte dermed på null prosent for første gang i historien.

– Hvorfor er det viktig å sette opp renten nå?

– Da vi satt ned renten til et historisk lavt nivå, så var det for å dempe konsekvensene av et historisk kraftig tilbakeslag i norsk økonomi og hjelpe husholdningene og bedriftene gjennom en krevende tid. Nå når forholdene i økonomien normaliseres, så tilsier det at rentenivået normaliseres, sier hun.

Bankene har i stor grad fulgt opp Norges Banks renteheving og økt boliglånsrentene.