Makrostrateg om Olsens kronekjøp: - Kroneinntektene er blitt for små
Inntektene fra norsk sokkel er ikke store nok for å dekke underskuddet i statsbudsjettet.
- Kroneinntektene fra oljesektoren er blitt for små, sier makrostrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets til E24.
Tirsdag offentliggjorde Norges Bank at den for første gang kjøper norske kroner for å dekke underskuddet i statsbudsjettet. Sentralbanken skal kjøpe kroner for 250 millioner kroner hver dag i oktober.
Fra oljesektoren har den norske staten to inntektskilder:
- Det staten får inn gjennom skatter og avgifter fra oljeselskapene - som kommer i norske kroner
- Det staten får inn ved å selge oljen - som selges i dollar
Historisk har inntektene fra skatteinntektene vært nok til å dekke opp alle statens utgifter over statsbudsjettet.
- Det som har skjedd, er at det den norske stat får inn av norske kroner er mindre enn underskuddet i statsbudsjettet. Derfor må det kjøpes kroner, sier Bernhardsen.
Nå er vi for første gang i en situasjon hvor skatteinntektene fra sokkelen ikke er store nok til å dekke opp de løpende utgifter.
Historisk kronekjøp styrker kronen
Nå må staten også «spise av» sine egne direkte oljeinntekter. Disse kommer som sagt i dollar. Før de kan brukes i norske offentlige budsjetter, må de veksles om til norske kroner.
Bernhardsen forteller at man i en lengre periode har ventet at sentralbanken ville sette i gang med valutakjøp.
- Kan tyde på større budsjettunderskudd
- Dagens kronekjøp kan tyde på at budsjettunderskuddet i 2014 ligger an til å bli høyere enn ventet, sier Kjersti Haugland i DNB Markets til E24.
DNBs tallknusere har tidligere ventet at sentralbanken ville kjøpe kroner for 11 milliarder kroner i år, som er beregnet ut fra revidert nasjonalbudsjett, som kom i mai.
Imidlertid hadde meglerhuset ventet at Norges Bank ville starte i forrige måned, og da med 100 millioner kroner daglig.
DNB kutter renten
- Nå går de i gang med 250 millioner kroner. Holder sentralbanken på dette volumet ut året, blir det 16 milliarder kroner totalt. Det er fem milliarder kroner mer enn vi har trodd, og det er en indikasjon på at underskuddet er større, sier Haugland, og legger til:
- Underskuddet kan ha blitt høyere enn ventet som følge av at skatteinngangen har vært svakere. Det kan også ha skjedd ved at kostnadene har vært høyere enn regjeringen ventet i mai. Det kan for eksempel skje som følge av en svakere økonomisk utvikling enn anslått.
Haugland forklarer at et høyere underskudd på statsbudsjettet bidrar isolert sett til en sterkere krone.
Norsk shoppehopp skuffer
Tviler på lang kroneeffekt
Dagens nyhet ga raskt utslag i kronekursen, som styrket seg rundt fire øre mot euro.
- Nyheten vil trolig vil prege handelen de neste ukene, sier valutaanalytiker Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken Capital Markets til E24.
Han tror imidlertid at kroneløftet vil være avtakende etter hvert som markedsaktørene får mer informasjon om hva som ligger bak Norges Banks kronekjøp.
- Dette er noe nytt, tidligere har det vært motsatt. Man får den type effekt inn i markedet når det skjer, sier valutaanalytikeren.
Bernhardsen i Nordea mener det blir en umiddelbar reaksjon i valutamarkedet fordi det er uvant at en sentralbank kjøper sin egen valuta på denne måten.
- Men på lengre sikt skal det ikke ha en nevneverdig effekt på kronekursen, sier makrostrategen.
Les også:
