Dette er Saxo Banks «elleville spådommer» for 2019

Global transportskatt, Trump sparker Fed sjef Jerome Powell og Apple kjøper opp Tesla. Dette er noen av Saxo Banks spådommer for året vi har foran oss. 

Ved slutten av hvert år publiserer danske Saxo Bank 10 spådommer for det kommende året.

De er ikke å regne som prognoser, men heller et forsøk på å se hvilke potensielle hendelser som mildt sagt kan ryste markedene.

«Spådommene» er altså ikke tatt fra løse lufta, og historien viser at noen av forslagene faktisk har truffet – men det skal nevnes at banken selv beskriver dem som høyst usannsynlige.

For et år siden spådde de blant annet krasj i aksjemarkedet. Om ikke det har skjedd et like stort krasj som de beskrev da, er markedet riktignok i korreksjonsmodus nå.

Her er Saxo Banks elleville scenarioer for 2019.

1. EU kunngjør gjeldsjubileum

Ikke bærekraftige nivåer av offentlig gjeld kan tvinge Den europeiske sentralbanken til å handle på en måte som ikke er så langt unna presedens som vi egentlig tror.

Fra gammelt av og frem til 1930-årene har såkalte gjeldsjubileer vært langt mer vanlige enn mange av oss er klar over. Det innebærer at gjelden til de fattigste landene som ikke makter å betjene den blir delvis slettet.

I 2019 vil uholdbare nivåer av offentlig gjeld, populistisk opprør, økende renter fra ESB og svak økonomisk vekst gjenåpne den Europeiske debatten om hvordan man skal komme i forkant av nye kriser.

Italia er landet som vil utløse dette, ettersom de vil slite kraftig når rentene går opp. Dette vil smitte over på de andre bankene i eurosonen og sende unionen ut i resesjon.

Landene i EU som nekter å la eurosonen bli oppløst støtter tiltakene fra ESB i en moderne variant av gjeldsjubileum.

2. Global transportskatt blir innført etter klimapanikk

Europa får en ny rekordvarm sommer, som utløser panikk i hovedstedene verden rundt.

Siden internasjonal flytransport og shipping nyter betydelige skatteprivilegier, blir de målet for en ny global transportskatt.

Det nye avgiften blir satt til 50 dollar per tonn CO₂-utslipp, som er dobbelt så høyt som tidligere foreslått og langt over snittet for 2018 på 15 euro per tonn utslipp i EU.

Skatten presser opp prisene på flybilletter og maritim frakt, som igjen øker det generelle prisnivået ettersom skatten veltes over på konsumentene.

Aksjer innenfor turisme, flytrafikk og shipping stuper på stadig mer usikkerhet og lavere vekst.

3. Tyskland går inn i resesjon

Tollavgifter fra USA på tyske biler og mangel på digitalisering sender Tyskland haltende inn i resesjon innen slutten av 2019.

Samtidig nekter Angela Merkel å stille til kansler, som fører til en maktkamp i politikken i en tid hvor landet trenger stabilitet og en stor omstilling.

Til tross for at Tyskland har vært en global leder i flere tiår, sliter de med å oppgradere godt nok til moderne teknologi. En studie av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling fra 2017, for eksempel, rangerer Tyskland på plass nummer 29 av 34 blant utviklede land for høyhastighets internett!

Bilindustrien er kronjuvelen i tysk økonomi, og utgjør 14 prosent av BNP. Bilparken i Tyskland, derimot, ligger langt bak med tanke på omstillingen til elektriske biler og bruken av såkalt «big data». I 2018 så bilproduksjonene i landet en vekst på bare 2 prosent. På 2000-tallet var den årlige veksten på 5–10 prosent.

I 2019 vil vi nå toppen av anti-globaliseringstrenden, som vil skape stort fokus på kostnader, innenlandske markeder og produksjon, og bruken av big data og reduserte klimautslipp – det eksakt motsatte av trendene som har vært fordelaktige for Tyskland siden 80-tallet.

4. Den australske sentralbanken lanserer kvantitative lettelser

«Den Australske drømmen» imploderer i 2019 etter tiår med svært høy prisstigning i boligmarkedet.

Boligprisene i Australia har økt 373 prosent (inflasjonsjustert) siden 1961. «Den Australske drømmen» ble finansiert gjennom en episk akkumulasjon av gjeld da rentene kollapset – husholdningenes gjeld utgjorde 189 prosent av disponibel inntekt.

Finanskrisen utløste boligbobler i store deler av verdens utviklede land, men ikke i Australia. Tiltakene som ble satt inn for å bøte på krisen har imidlertid gjort vondt verre for boligmarkedet.

I 2019 er det slutt, og kombinasjonen av kraftige restriksjoner fra myndighetene på kredittveksten, tilbudsoverskudd i boligmarkedet og en svekket vekst i verdensøkonomien gjør til slutt av boligprisene i Australia faller 50 prosent.

Landet går inn i resesjon for første gang på 27 år, ettersom fallet i boligprisene setter stopper husholdningenes pengebruk.

Sentralbanken ser seg nødt til å innføre kvantitative lettelser.

5. Kollaps i GE senker Netflix

De finansielle problemene i General Electric (GE) vil dette året gi enorme ringvirkninger i aksjemarkedet, noe som til slutt tvinger Netflix ned i kne.

En kollaps i GE starter en negativ dominoeffekt i det private obligasjonsmarkedet i USA. Selskapets gjeld mister kredibilitet, noe som fører til at GE til slutt må søke om konkursbeskyttelse, såkalt Chapter 11, og starte en restrukturering.

Restruktureringen vil redusere det en gang så store industrikonsernet til tilnærmet ingenting.

Hendelsen vil så sende sjokkbølger gjennom det globale obligasjonsmarkedet ettersom investorer forstår at Fed-sjef Jerome Powell har dratt hardere i bremsen enn hva markedet tåler. Kredittkostnadene blir enorme for andre selskaper.

Blodbadet rammer også Netflix hvor manglende kontantstrøm stanser innholdsveksten og trekker ned aksjeprisen. For å gjøre det hele verre kommer Disney med sin strømmetjeneste noe som reduserer Netflix-veksten ytterligere.

6. Solstorm skaper kaos

En av tidenes kraftigste solstormer treffer jorden og fører til at de fleste satellitter slutter å fungere, noe som skaper kaos for alle som er avhengige av GPS-signaler.

Med ujevne mellomrom slynges milliarder tonn elektroner og protoner fra solen i det som kalles et koronamasseutbrudd. Populært kalles disse solstormer.

Tilbake i 2012 var et slikt utbrudd på stø kurs mot jorden, men bommet ifølge forskere med ni dager. Denne gangen er man ikke like heldig.

I 2019 vil en sterk solstorm treffe den vestlige halvkule, noe som vil sørge for at de fleste av satellittene som går i bane rundt jorden slutter å fungere.

Konsekvensene rammer GPS-avhengig logistikk både i luften og på land, og i tillegg vil infrastrukturen knyttet til kraft slås ut.

For å reparere skadene må verden bruke 2.000 milliarder dollar, tilsvarende 17.000 milliarder kroner. På tross av at summen er høy, er det faktisk 20 prosent mindre enn worst-case scenarioet som ble forespeilet i en Lloyds-finansiert studie fra 2013.

7. Statsminister Corbyn sender GBP / USD til paritet

To år med forpint brexitdebatt gjør at Labour-partiet overtar makten i Storbritannia og Jeremy Corbyn blir statsminister. Han innfører gammeldags politikk som senker det britiske pundet.

Therese May må til slutt gi opp å få brexitavtalen sin gjennom i Parlamentet.
Dette tvinger frem en forsinkelse av landets skilsmisse med EU og utløser nyvalg, som resulterer i at Corbyn blir statsminister og danner flertallsregjering.

Labour-partiet kjører på med sosialistisk politikk for å jevne ut forskjellene i Storbritannia. Han innfører ny eiendomsskatt, og forlanger at sentralbanken skal hjelpe til å finansiere «folkets kvantitative lettelser», eller borgerlønn.

Stort offentlig pengebruk gjør at budsjettunderskuddet øker til 5 prosent av BNP. Inflasjonen stiger kraftig, investeringer i næringslivet faller og utenlandske innbyggere flykter og tar rikdommen sin med seg.

Alt dette gjør at pundet svekker seg til paritet med dollar.

8. IMF og Verdensbanken vil slutte å måle BNP

En lang tradisjon med brutto nasjonalprodukt som hovedindikator på økonomisk progresjon tar slutt i 2019.

Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken argumenterer for at målingen av BNP har feilet i å fange opp de reelle effektene av lavkostnads og teknologibasert service, samt å redegjøre for klimarelaterte problemer.

Måten man har gjort det på til nå har i det hele tatt promotert økonomisk politikk som ikke tar konsekvensene av skaden på miljøet og humankapitalen som følge av forurensning med i beregningen.

I stedet foreslår IMF og Verdensbanken å fokusere på produktivitet, som vil gi en bedre tilnærming til å forstå endringer i en økonomis produktive kapasitet over tid. Som nobelprisvinner Paul Krugman skrev i 1994: «Produktivitet er ikke alt, men i det lange løp er det nesten alt».

Produktivitet er helt klart det mest populære, men likevel minst forståtte, begrepet i økonomi. Enkelt definert referer det til produksjon per arbeidstime. I den virkelige verden, derimot, er det mye mer komplekst.

Denne beslutningen fra IMF og Verdensbanken symboliserer en overgang vekk fra en sentralbank-dominert era, som har blitt assosiert med kollas i global produktivitet siden finanskrisen.

9. Trump sparker sentralbanksjef Powell

Spenningene mellom Donald Trump og Fed-sjef Jerome Powell når toppen, og Powell får sparken. Hans erstatters nye politikk sjokkerer mange mennesker – spesielt sparere.

Rentehevingen fra Federal Reserve i desember er én for mye for den amerikanske økonomien, og økonomien og amerikanske aksjer stuper i første kvartal. I stedet for å introdusere nye kvantitative lettelser, justerer Powell bare farten litt i de planlagte innstrammingene og kutter renten én gang.

Innen sommeren 2019, når aksjemarkedet blør og rentekurven er invertert, sparker en illsint Donald Trump sentralbanksjefen og utnevner lederen av sentralbanken i Minnesota, Neel Kashkari, i stedet.

Den ambisiøse Kashkari var den mest konsistente Fed-duen og har kritisert innstrammingen av pengepolitikken i USA. Han er mindre motstander av ideen om at Fed skal gjøre slik regjeringen ønsker, og sørger for at Donald Trump får et suksessfullt tilløp til valget i 2020 ved å love en kredittlinje på 5.000 milliarder dollar til å kjøpe finansminister Mnuchins nye evigvarende obligasjoner uten kupong, som skal finansiere Trumps «vakre» nye infrastrukturprosjekter. Dette tvinger nominell BNP tilbake på sporet som var tapt etter finanskrisen.

Nominell BNP-vekst stiger til 7 prosent, og inflasjonen til 6 prosent (selv om det rapporteres om 3 prosent). Samtidig er styringsrenten nede i 1 prosent.

10. Apple kjøper opp Tesla

To ikoner i teknologiverdenen kommer sammen i et uventet, men overraskende logisk og veldig beleilig giftemål.

Apple innser at dersom de vil nå dypere inn i livet til kundemassen sin, bør det neste målet være biler, ettersom kjøretøy stadig blir mer digitalt tilkoblet. Tross alt viste Steve Jobs oss at et selskap må satse stort og vilt for å unngå selvtilfredshet og irrelevans.

Apple anerkjenner at Tesla trenger mer kapital for å realisere sitt potensial, og Apple trenger å utvide sitt økosystem til biler i større grad enn nå. Dermed går de inn for å kjøpe opp Tesla.

De legger inn bud på 520 dollar per aksje, som gir aksjonærene 40 prosent premie. Dette budet er 100 dollar høyere enn det Elon Musk påsto at han hadde sikret finansiering for i en mye omtalt twittermelding i fjor.

Oppkjøpet gir helt mening. Apple har den finansielle styrken til å oppfylle Elon Musks villeste drømmer. Det gjør at Tesla kan bygge flere nye gigantfabrikker og produksjonsfasiliteter i Europa og Kina, være i forkant av konkurrentene og dominere fremtiden for bilindustrien.