Regjeringen vil bevilge 14,4 milliarder kroner i Ukraina-pakke

Regjeringen vil bevilge 14,4 milliarder kroner til å bosette ukrainske flyktninger og ruste opp Forsvaret. De inviterer til et bredt forlik i Stortinget.

– Dette vil kreve det beste av oss, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han møtte pressen fredag for å presentere en økonomisk pakke for å møte konsekvensen av krigen i Ukraina.

Regjeringen sier de foreslår umiddelbare tiltak til totalt 14,4 milliarder kroner.

– Vi styrker vår nasjonale forsvarsevne og trygghet. Samtidig setter vi norske kommuner i stand til å ta imot et stort antall ukrainske flyktninger, sier statsministeren.

Regjeringen inviterer til et bredt forlik i Stortinget, for å få pakken gjennom, opplyser finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Foreslår skolestyrking

Pengene skal i hovedsak gå til styrking av forsvar og beredskap samt håndtering av flyktningstrømmen. Blant annet vil de bruke 50 millioner til oversetting av læremidler til ukrainsk, i tillegg til 85,5 millioner for å øke tilskuddet kommunene og fylkeskommunene får til opplæring av barn og unge.

Norske kommuner er bedt om å ta imot 35.000 flyktninger i 2022, som er syv ganger flere enn antallet som bosettes i et normalår.

– I første omgang så gjør vi oss klare til å ta imot 30.000 flyktninger fra Ukraina, i tillegg til 5000 fra andre områder, sier Støre.

Regjeringen vil også bruke 48 millioner kroner ekstra til å opprette 1000 nye studieplasser ved universitet og høgskoler.

– Flere av de som kommer fra Ukraina vil være i et utdanningsløp, påpeker Støre.

Tidligere kjent forsvarssatsing

Fra før av er det kjent at 3 milliarder kroner går til Forsvaret og 500 millioner kroner til sivil beredskap.

Invasjonen av Ukraina har vist at Russland er villig til å bruke militær makt for å oppnå sine mål, mener regjeringen. Samtidig som de påpeker at ingen militære trusler retter seg direkte mot Norge.

– For norsk og europeisk sikkerhet er dette et tydelig vendepunkt. Da er det helt nødvendig at vi raskt styrker forsvarsevnen vår for å møte en endret sikkerhetspolitisk situasjon, sier statsministeren.

Regjeringen kommer trolig til å få bred støtte for forslagene om å styrke forsvaret i nord. Da hovedtrekkene i styrkingen ble lagt frem av Støre forrige uke, signaliserte også SV-leder Audun Lysbakken at de i hovedtrekk var enige i prioriteringen av å styrke det nasjonale forsvaret.

Vil ruste opp på Værnes og Porsangmoen

Regjeringen foreslår investeringer for mer enn to milliarder i investeringsproposisjonen som er sendt til Stortinget, skriver regjeringen i en pressemelding fredag.

De to milliardene skal gå til artillerilokaliseringsradar, artillerisystem og infrastruktur og utbygging på Værnes og Porsangmoen.

– Vi vil ruste opp Værnes og Porsanger, styrke Hæren med mer artilleri og gi Heimevernet egne sikkerhetsstyrker. Med disse endringene vil forsvarsevnen og særlig kampevnen til Hæren øke, sier forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) i pressemeldingen.

Ifølge pressemeldingen vil midlene blant annet gå til å anskaffe seg inntil tre nye artillerilokaliseringsradarer og skal være levert innen utgangen av 2027.

Sagt ja til over 23.000 flyktninger

Så langt har norske kommuner sag ja til å ta imot i overkant av 23.000 flyktninger. 81 kommuner har så langt ikke svart på hvor mange de kan ta imot.

– Flyktningene fra Ukraina skal ha det trygt og godt i Norge mens de er her. Vi håper å gi ukrainerne en så normal hverdag som mulig. Barna skal gå i barnehage eller på skole, og vi vil legge til rette for at voksne så raskt som mulig kommer i arbeid eller annen aktivitet, sier statsministeren.

Denne tiltakspakken har altså en ramme på 14,4 milliarder, fra før har regjeringen en krisepakke på strøm for milliarder og en krisetiltak på corona for milliarder. «Hva betyr dette for oljefondet?» Spør NTB.

– Oljepengebruken vil jo gå opp, også med det forslaget her, men så er det også en del av styrken vår, at vi har den typen reserver som vi kan bruke når det ekstraordinære tiltak og tider. Nå er det ekstraordinære tider og da må vi styrke Forsvaret. Det hadde vært helt etisk feil hvis Norge som land og europeisk nabo ikke skulle ta imot flyktninger, svarer finansminister Slagsvold Vedum.