IMF advarer om nordmenns høye boliggjeld – igjen

En lavere rente har bidratt til å øke etterspørselen etter bolig blant nordmenn. Det kan føre til at nordmenns gjeld vokser. Norske myndigheter bør vurdere enda strengere boligregulering, ifølge IMF.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har lagt frem en ny rapport om foreløpige funn etter at deres økonomer har sett nærmere på norsk økonomi, deriblant myndighetenes håndtering av coronapandemien.

IMF-delegasjonen forventer en solid oppgang i norsk økonomi etter hvert som smitteverntiltakene lettes på. For 2021 anslås en vekst i fastlands-BNP på 3,2 prosent.

IMF skriver at norske myndigheter med rette er bekymret for risiko for finansiell ustabilitet som følge av den kraftige boligprisveksten. Den bør dempes gjennom grep som gir en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel.

Dette er ikke første gang IMF kommer med en slik advarsel. I fjor sommer påpekte IMF at den store gjelden i husholdningene og de høye boligprisene er blant de viktigste risikofaktorene i det norske finanssystemet.

– Bør vurdere å stramme inn

Boligprisene i Norge har steget med 12,5 prosent på ett år, viste marstallene fra Eiendom Norge.

Lavere rente har sammen med endrede boligpreferanser som følge av pandemien ført til økt etterspørsel etter boliger og kan føre til en videre vekst i husholdningenes gjeld, ifølge IMF.

Flere faktorer vil fremover bidra til å dempe boligprisveksten, påpeker IMF og viser til normalisering av lånekravene, en høyere styringsrente og en planlagt økning av motsyklisk kapitalbuffer.

– Men, myndighetene bør vurdere strammere boliglånsregler hvis prisveksten ikke dempes, skriver IMF.

Pengefondet sier dette bør vurderes i tilfelle andre grep ikke blir tatt tidsnok, deriblant tiltak som kan øke tilbudet, for eksempel knyttet til bruk av landområder. Et annet slikt grep er en gradvis utfasing av ordningen med skattefradrag for boliglånsrenter, påpeker IMF.

Pengepolitikken og grepene rettet mot finanssektoren bør jobbe for å på den ene siden finne riktig balanse mellom å støtte opp om den økonomiske innhentingen og ta høyde for finansiell stabilitet, spesielt fra høyere boligpriser, og samtidig fortsette å følge nøye med på inflasjonsrisiko, ifølge IMF.

Mulig konkurshopp

Bankene har stått godt i krisen så langt, men den fullstendige effekten av pandemien på finanssektoren er fortsatt usikker. IMF trekker blant annet frem et begrenset antall konkurser og kun en moderat økning i mislighold på lån.

– Men langsiktige økonomiske sårbarheter knyttet til høy gjeld i husholdningene og eksponering mot næringseiendom er blitt forverret av krisen, ikke minst fordi etterspørselen etter kontorplass og lokaler til varehandel og hoteller kan bli permanent lavere fremover, skriver IMF.

Også i 2019 gikk IMF ut og sa at risikoen vokser innen næringseiendom etter jevn og kraftig prisvekst.

IMF oppfordrer i den forbindelse norske myndigheter til å ta initiativ for å oppgradere datainnsamling som vil bedre overvåkningen av risiko innen næringseiendom, og å vurdere tiltak som utvider verktøykassen som skal dempe sårbarhetene.

– Bankenes balanseregnskap kan også rammes hvis det blir flere konkurser etter utfasing av krisestøtten, og vil avhenge av bankenes eksponering til kriserammede sektorer, skriver IMF.

Vaksinetempo og smittetall er risikofaktorer

IMF skriver at pandemien har hatt store helsemessige-, sosiale- og økonomiske konsekvenser for Norge, men at sterk respons fra myndighetene har bidratt til en av de laveste smitteratene og blant de minste økonomiske nedgangene i Europa.

Det positive utfallet gjenspeiler enestående finanspolitikk, monetær- og finansiell politikk, et sterkt sosialt sikkerhetsnett samt strukturelle trekk ved økonomien, skriver IMF.

– Jeg merker meg at IMF-delegasjonen mener regjeringen gjennom sin politikk har lykkes godt med å begrense smitten og det økonomiske tilbakeslaget, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i en melding.

– Bør ha mer rettede tiltak

Norsk økonomi ser ut til å hente seg kraftig inn i år, men det er ifølge IMF fortsatt betydelige risikofaktorer, deriblant vaksineringstempo og smittetall.

Finanspolitikken bør legge til rette for økonomisk innhenting og dempes etter hvert som aktiviteten i privat sektor kommer opp igjen. Den bør ifølge IMF også rettes mot å støtte de husholdningene og levedyktige bedriftene som er mest berørt av krisen, samtidig som myndighetene bør unngå å belønne dem som reduserer aktiviteten.