Oljefondet solgte seg ut av 74 selskaper grunnet ESG-risiko i 2022

I tillegg har fondet gjort 13 etiske utelukkelser etter anbefaling fra Etikkrådet.

Oljefondet legger torsdag frem rapporten «Ansvarlig forvaltning 2022». Der kommer det frem at fondet solgte seg ut av 74 selskaper i løpet av fjoråret på grunn av risiko relatert til ESGESGESG er en forkortelse som står for Environmental, Social and Governance. På norsk oversettes det til Miljø- , Sosiale- og Forretningsetiske forhold..

– Vi identifiserte selskaper med særlig høy risiko innenfor en rekke ESG-temaer, som mulige brudd på menneske- og arbeidstagerrettigheter, tap
av biologisk mangfold og avskoging, korrupsjon samt skatteforhold, skriver fondet i rapporten.

Totalt har fondet gjennomført risikobaserte nedsalg i 440 selskaper siden 2012.

– ESG har i økende grad blitt fremstilt som politisk internasjonalt i året
som gikk. Det bekymrer oss, sier Oljefondets leder Nicolai Tangen.

– Ansvarlige selskaper forstår de bredere miljømessige og sosiale konsekvensene av sin virksomhet, de utnytter muligheter og de håndterer risikoer. Dette er god bedriftsledelse. Etter min mening er ikke ESG politikk. Det er sunn fornuft, tilføyer han.

Korrupsjon og tvangsarbeid

I 2022 dreide mye av nedsalget seg om nyheter om selskapers involvering i korrupsjon eller om tvangsarbeid i selskapenes leverandørkjeder.

– Vi fattet også beslutninger om nedsalg på grunnlag av tematiske vurderinger innen områder som klimaomstillingsrisiko i industribransjer, vannrisiko i gruvebransjen og uetisk markedsføring og forbrukerfinansiering.

I tillegg utelukket Oljefondet 13 selskaper etter anbefalinger fra Etikkrådet. Fondet satt også fire nye selskaper under observasjon, opphevet utelukkelsen av to selskaper og avsluttet observasjonen av fire andre selskaper.

Det er Finansdepartementet som har satt retningslinjene for de etiske utelukkelsene.

Utelukkelsen av våpenprodusenter og tobakksprodusenter har redusert avkastningen noe, mens utelukkelsen av selskaper på grunn av alvorlig miljøskade har bidratt positivt.

Siden 2006 har referanseindeksen for aksjer gitt en avkastning som er 2,4 prosentpoeng lavere enn en indeks som ikke er justert for etiske utelukkelser. På årlig basis tilsvarer dette 0,06 prosentpoeng lavere avkastning.

Klima høyt på agendaen

Oljefondet vil fremover drive selskapene de har eierskap i aktivt mot et mål om nullutslipp i 2050.

– Vi prioriterer selskapene med høyest utslipp, og disse står for rundt 70 prosent av klimagassutslippene i porteføljen, sier Carine Smith Ihenacho, direktør for eierskap og etterlevelse i Oljefondet.

Hun forteller at fondet diskuterer aktivt med selskapene om deres klimamål, omstillingsplaner og utslippsbaner.

– Vi setter konkrete mål for ønsket endring og følger fremdriften over tid, sier hun.

I 2022 hadde Oljefondet 2.911 selskapsmøter. I tillegg til klima, var biologisk mangfold, skatt og åpenhet og menneskerettigheter sentrale temaer. Nå vil fondet åpne opp rundt denne dialogen.

– Åpenhet om arbeidet vi gjør er viktig. Vi offentliggjør nå en oversikt over alle våre selskapsmøter om ESG, i tillegg til at vi rapporterer mer om resultatene av arbeidet vårt, sier Smith Ihenacho.

I 2022 hadde fondet blant annet konkret dialog med selskaper knyttet til utnyttelse av arbeidstagere i forbindelse med fotball-VM i Qatar.

Oljefondet er i skrivende stund verdt i underkant av 14 tusen milliarder kroner, med eierskap i 9.228 selskaper i 70 land.

Oljefondets leder Nicolai Tangen trekker også frem at fondet i løpet av fjoråret strammet til stemmegivningen om lederlønn på ekstremt høye
lønnspakker, etter at topplederlønningene i mange tilfeller steg med 15 prosent mellom 2020 og 2021.

– I mange tilfeller henger det ikke sammen med langsiktig verdiskapning. Vi er opptatt av at det er sammenfall mellom ledelsens og aksjonærenes interesser. Dette kommuniserte vi også tydelig i vår dialog med selskapene, sier Tangen.