SKATTEN MIN: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i samtale med utvalgsleder Ragnar Torvik i skatteutvalget før pressekonferansen der utvalgets NOU ble overlevert.

Alle finner noe å hate i Skatteutvalgets forslag

Det vitner om godt arbeid når alle finner noe de liker og misliker.

Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Er det ikke deilig å ha noe å hate? for å omskrive Raga Rockers. Skatteutvalget gir mange bidrag for både høyre og venstre, men nå gjelder det å puste med magen.

Professor og utvalgsleder Ragnar Torvik startet dagens pressekonferanse som en slags samfunnsøkonomisk forelesning. Han forklarte hvorfor noe som er dårlig for en enkelt bedrift eller bransje, allikevel kan være bra for samfunnet som helhet. Og han belærte om hvordan vi må finne måter å beskatte på som gir færrest mulig skadevirkninger.

Torvik kommer til å trenge alt han har av pedagogiske evner fremover. For det tok ikke lang tid før kritikerne trykket på send-knappen og sinte-til-rasende pressemeldinger veltet utover fedrelandet.

Forslaget om boligbeskatning kan føre til «sjokk og ubalanse». Reiselivet mente momsforslaget var «ekstremt uklokt». Regjeringspartiene har allerede avlyst økning i matmomsen. Pensjonistene blir neppe glade for høyere skatt. Også forslaget om å oppheve tax free-ordningen – som utvalgslederen i dag sammenlignet med å «finansiere barnevernet gjennom spritsalg» – får slakt.

Så langt er alt som forventet. Hvis du setter sammen et utvalg av jurister og økonomer, vil de gi deg et forslag hvor alle finner noe å hate. Høyresiden vil neppe juble over forslagene om arveavgift og boligskatt, slik venstresiden neppe vil være glad for at formuesskatten foreslås redusert.

De eneste som puster lettet ut, kan være en del eiermiljøer fordi fritaksmodellen stort sett foreslås videreført. Som et lite folkefrieri foreslår også utvalget å fjerne dokumentavgiftendokumentavgiftenDokumentavgift er en avgift som skal betales ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom.  som kommer på toppen av skyhøye boligpriser, og ikke har noen annen hensikt enn å skaffe staten penger.

Allikevel vil kritikken overdøve støtten. Som vanlig.

Det norske skattesystemet fungerer i utgangspunktet godt, men det kan bli bedre. Utvalgslederen argumenterer godt for hvorfor i en kronikk i Aftenposten.

De upopulære skatteøkningene utvalget foreslår, må til for å øke statens inntekter fordi utvalget har fått beskjed om at forslaget ikke skal koste mer penger.

Det er også nødvendig fordi de virkelig store, nye forslagene koster hele 40 milliarder kroner. Størst blant dem: Et nytt skattefradrag for folk som jobber, og særlig de med lave og middels inntekter.

Det vil gjøre beskatningen av arbeid mer gunstig relativt til trygd og pensjon. Enklere sagt: Det vil lønne seg mer å jobbe.

Årsaken til forslaget finner vi på side 114 i den såkalte Perspektivmeldingen som beskriver større utfordringer for Norge og ble lagt frem av forrige regjering. Tabellen viser mottagere av helserelaterte ytelserhelserelaterte ytelserHelserelaterte ytelser skal ifølge loven sikre folk inntekt i perioder når de ikke kan forsørge seg selv på grunn av arbeidsuførhet som skyldes sykdom, skade eller lyte. Disse ytelsene inkluderer sykepenger, arbeidsavklaringspenger samt foreløpig eller varig uføretrygd. Kilde: SSB. mellom 20–64 år.

Norge troner på topp.

PÅ TOPP: Norge troner på topp når det gjelder andel av befolkningen på helserelaterte ytelser.

Skatteutvalget begrunner eksplisitt jobbfradraget med at for mange står utenfor arbeidslivet.

Inspirasjonen er trolig hentet fra Sverige hvor en borgerlig regjering innførte et slikt jobbskattefradrag under statsminister Fredrik Reinfeldt.

Forslaget har vært kontroversielt i Norge. Et mer amputert forslag om jobbfradrag for yngre arbeidstagere, ble lagt frem at Solberg-regjeringen (hvor jeg også satt), men fikk slakt av både LO og NHO.

Hvis Skatteutvalget skulle vært et parti, måtte de startet noe eget. Samfunnsøkonomipartiet eller kanskje partiet (Makro) Økonomisk fornuft, kunne det hett. For ingen av våre nåværende partier ville foreslått denne kombinasjonen, ikke minst fordi flere av skatteøkningene rammer den brede middelklassen.

Men det kan også være en fordel. Når alle finner noe å hate og elske, er det et godt utgangspunkt for politiske kompromisser.

Nå skal utvalgets forslag på høring. Jeg tviler på om regjeringen kommer til å legge frem en helhetlig stortingsmelding like etterpå, men det betyr ikke at forslagene bør legges i en skuff. Her er det nemlig mye fornuftig.

Det er økonomisk fornuftig å beskatte forbruk mer og arbeid mindre, selv om matvareprisene nå har gått til værs. Vi bør betale mer for boligene våre enn i dag. Og det er i bunn og grunn mer fornuftig å betale skatt av arv enn for eierskap. Dessuten bør vi bruke skattesystemet for å stimulere til jobb, særlig for middels og lave inntekter.

Og tax free? At bransjen reagerer, er forståelig. Men i bunn og grunn fremstår det i dagens situasjon som et luksusproblem å kunne bekymre seg over billig sprit på vei hjem fra utlandet. Det måtte eventuelt være fordi man skal slukke sorgene over den siste strømregningen.

Endring 20.12 kl. 09.42: Presisert at hele forslaget til skatte- og avgiftslettelse koster 40 milliarder. Selve arbeidsfradraget koster 23,3 milliarder kroner.

Undertegnede satt i Solberg-regjeringen fra 2013–2021 og var politiker for Høyre i perioden, men er nå utmeldt etter overgangen til pressen.

Les på E24+

RØE ISAKSEN: Et godt politisk skatteråd: Sitt på hendene

Les også

RØE ISAKSEN: Eksodus, veien ut av fedrelandet

Publisert:
Gå til e24.no