41 rikinger utflyttet på to år - disse kommunene berøres

Rikinger med en samlet ligningsformue på 36 milliarder kroner har flyttet fra Norge de siste to årene. Men de har likevel bare stått for 2,3 prosent av den totalt innbetalte formuesskatten i Norge.

Lite tyder på at byråkratene i skatteøkonomisk avdeling i Finansdepartementet sover dårlig om natten til tross for alle nyhetsoppslagene om nye rikinger som utvandrer. I alle fall ikke foreløpig.

Sistemann ut til Sveits er IT-milliardæren Jens Rugseth. Hans ligningsformue var på 598 millioner kroner i fjor.

E24 har gjennomgått alle med en skattbar formue på over 100 millioner og som har flyttet ut de to siste årene - 41 i tallet.

Selv om disse nå har flyttet ligningsformuer for til sammen 36 milliarder ut av Norge bare i 2021 og til nå i 2022, så er det, ennå i alle fall, fortsatt veldig mange rike igjen her på berget.

Hele 1700 nordmenn hadde ligningsformuer på over 100 millioner kroner i 2020. Disse rikingenes samlede ligningsformue var da på 564 milliarder kroner.

• De 41 utvandrerne i 2020 og 2021 utgjør i antall bare 2,4 prosent av alle disse 1700 rikingene.
• De 41 sine ligningsformuer utgjør til sammen 6,4 prosent av alle de 1700 rikingenes samlede ligningsformuer. Kjell Inge Røkke trekker her prosentandelen godt opp.
• Formuesskatten på ca. 340 millioner kroner som de hittil 41 utflytterne betalte i 2020 , utgjorde da 2 prosent av all formuesskatt som ble betalt i Norge det året.

Askers kommunedirektør vil savne Røkke

Enkelte kommuner vil likevel merke kraftig at noen av deres sognebarn har forlatt dem.

Den desidert største skattyteren som har utvandret, er Kjell Inge Røkke. Han dro i høst fra Asker til Lugano i Sveits. Med seg på privatjeten hadde han en ligningsformue som ble satt til 17, 8 milliarder kroner i fjor.

Asker kommune har de siste årene i snitt fått 134 millioner kroner av formuesskatten som Røkke årlig har betalt. I 2020 utgjorde Røkkes bidrag en femtedel av de totale skatteinntektene fra formuesskatt til kommunen.

Noe av det Asker taper på at Røkke flytter, vil imidlertid kommunen få kompensert. Det skjer ved at den relativt sett rike kommunen heretter får noe mindre trekk i de årlige rammetilskuddene.

– Skatteinntektene fra alle innbyggerne er viktig, samtidig som enkelte tap i skatteinntektene vil ha en viss betydning, sier ordfører Lene Conradi (H) om tapet av Røkke.

Oslo – byen med så mange rike

Den andre kommunen som nå ser at et tosifret antall milliarder i ligningsformuer forsvinne til utlandet, er Oslo.

16 rikinger fra Oslo med en samlet ligningsformue på 9,8 milliarder kroner, har utvandret i 2021 og til nå i 2022. De utgjør 39 prosent av alle rikingene som nå flytter ut.

Men i Oslo er det likevel veldig mange rikinger tilbake. Av de totalt 1700 personene i Norge med over 100 millioner kroner i ligningsformue i 2020, var det 653 av dem som bodde i Oslo.

I tillegg er det massevis av «smårikinger» i Oslo. Nesten 3300 Oslo-borgere hadde i 2020 ligningsformuer på mellom 20–100 millioner kroner. Det «kvalifiserer» dem i år til å måtte betale den høyeste satsen for formuesskatt. Den er nå på 1,1 prosent på alt over 20 millioner kroner i ligningsformue.

I 2020 var de totale inntektene fra formuesskatt til Oslo kommune på hele 4,1 milliarder kroner. De 16 rikingene som siden har flyttet til utlandet, bidro det året med ca. 98 millioner kroner. Det tilsvarer 2,4 prosent av kommunens totale inntekter fra formuesskatt det året.

Oslo er en magnet for hjemvendte rike

Siden 2020 er både satsene for formuesskatt og utbytteskatt skrudd kraftig opp i prosent. Men selv om de som har flyttet, i år ville betalt mer, så betaler også de som blir mer i år.

I tillegg kan Oslo glede seg over at mer enn halvparten av alle rikingene som har innvandret til Norge de siste 12 årene, har bosatt seg i hovedstaden. For selv om Oslo mister flest rike, så er Oslo også en magnet på rikinger som vender hjem.

Sist ut av store skattebetalere i så måte er oljefondssjef Nicolai Tangen. Han dro fra Kristiansand til USA som student på slutten av 1980-tallet. Han innvandret igjen til Oslo i 2020 med over 8 milliarder kroner i ligningsformue.

Skremmeskudd for Bø

Nordlandskommunen Bøs ordfører Sture Pedersen (H) ble landskjent da han i 2019 fikk vedtatt å sette ned den kommunale delen av formuesskatten fra 0,7 prosent til 0,2 prosent.

Det førte til at en rekke små og store rikinger meldte flytting til kommunen.

Men alt i 2021 og nå i 2022 har tre av de aller rikeste av disse fløyet videre til Sveits. Det gjelder skilegenden Bjørn Dæhlie og de to eiendomsinvestorene Kjartan Aas og Francis Stückrath Hay.

Dermed mister Bø årlig 3,4 millioner kroner som selv den lave satsen for formuesskatt ville innbrakt fra disse tre. De tre hadde til sammen en ligningsformue på 1,7 milliarder kroner i 2020.

Pedersen trenger derfor mange nye rikinger for å oppveie for at tre av hans største skattytere bare mellomlandet i Bø. Men Pedersen sier seg ikke bekymret.

– Vi blir ikke så berørt av dette. Vi har flere som har flyttet hit med mindre formuer. Men det viktigste for en kommune er økt folketall og å få kapital til nye investeringer. Dæhlie har levert på dette. Han er nå med på å starte opp et prosjekt for å bygge 25 nye leiligheter i Bø, sier Pedersen.

Hva går grensen for Exodus?

Det er ennå langt igjen fra at 41 rikinger, med hver over 100 millioner kroner i ligningsformue, har forlatt Norge, til masseflukten som Frankrike opplevde i 2015 og 2016. På disse to årene forlot til sammen 22.000 franske millionærer det landet.

Toppsatsen på formuesskatten i Frankrike var da på 1,8 prosent for formuer på over 13 millioner euro, tilsvarende ca. 120 millioner kroner med eurokursen i 2016.

I tillegg til tapt formuesskatt, mister et land som tappes for rike også inntektsskatt og merverdiavgift (mva.) som de betaler på sitt forbruk. For Frankrike var utvandringen så stor at regnestykket gikk i minus for landets finansdepartement. Formuesskatten ble derfor avskaffet i 2017.

De 41 rikingene som har utvandret i 2021 og hittil i 2022, betalte i 2020 tilsammen litt over 750 millioner kroner i inntektsskatt. Hvor mye mva. de la igjen her i landet årlig, er langt vanskeligere å beregne.

Noe av inntektsskatten som i stor grad skyldes utbytter de måtte skatte for, vil bli erstattet av såkalt kildeskatt på utbytter til utlandet.

Det samfunnsøkonomiske tapet i form av, eventuelle, mindre investeringer fra de rike som flytter, er umulig å regne på.

Men fortsatt er det altså få i det store bildet av alle de som er rike i Norge, og som betaler formuesskatt, som har utvandret.