FORSTÅ SUBPRIME-KRISENS RINGVIRKNINGER: Forstå subprime-krisens ringvirkninger: Slik taper vi penger på subprime

Slik taper banker, investorer og det norske Oljefondet på råtne amerikanske boliglån.

Banker, investorer og det norske Oljefondet kan tape milliarder på råtne boliglån.

De amerikanske bankene planla å tjene penger på å låne penger til de fattigste husholdningene. Det gikk bra i flere år.

Men da boligprisene falt, den amerikanske økonomien gikk inn i resesjon og rentene bankene måtte betale økte - gikk regnestykkene i grus.

Slik skulle det gå

Bankene planla å låne penger til de fattigste, minst kredittverdige husholdningene. De skulle tjene penger på mellomlegget mellom den relativt høye renten de krevde av lånetakerne og den relativt lave renten de selv måtte betale.

Risikoen for tap ble ansett for liten fordi bankene lånte ut til husholdninger over hele USA. De regnet det som lite sannsynlig at boligmarkedet ville kollapse alle steder samtisig.

De tok også høyde for at noen av husholdningene ikke ville klare å betale renter og avdrag, og at dette ville medføre tap.

Men selv med tap var regnestykket godt for bankene.

Slik tenkte de, ifølge Financialsense.com :

• Rente til forbruker: 10 prosent. Dette er bankens inntekter
• Kostnader på tap:
  Antatt andel av husholdningene som må tvangsselge: 8 prosent
  Antatt tap per tvangssalg: 30 prosent av låneverdien
  Totale kostnader for tap: Tilsvarer dermed 2,4 prosent rente
• Kostnader for lån: 4,8 prosent - som bankene må betale for pengene de låner videre.
• Bankens inntekter etter lånetap og rentekostnader: 2,8 prosent

Med et marked verdt 1.200 milliarder dollar (6.000 milliarder kroner) - ville bankene som lånte ut penger sitte igjen med en fortjeneste på 33,6 milliarder dollar (165 milliarder kroner) per år, ifølge Daniel R. Amerman, forfatter av tre bøker om subprimekrisen, sitert på Financialsense.

Slik det går nå

Men faktum er at flere må tvangsselge og tapene på tvangssalg er større fordi boligmarkedet i USA er langt svakere enn bankene hadde håpet.

Dermed går regnestykket over i grus.

Bankenes kostnader for tap fra kundene blir dermed mye høyere enn de 2,4 prosentene forutsatt i regnestykket over. Derfor taper bankene penger, i stedet for å tjene.

De tok et veddemål som ikke gikk inn - og nå er prisen flere milliarder.

Trippel-tsunamien

Og verre kan det bli: Regnestykket er følsomt for rentenivå, boligmarkedets helse og økonomien forøvrig.

Ytterligere nedtur i boligmarkedet betyr flere og dyrere tvangssalg og økt rente for bankene betyr høyere kostnader for dem.

I boken Inflation into Wealth skriver finansanalytiker Amerman at subprime-krisen kan forverres ytterligere hvis de tre tsunamiene økonomisk nedtur, økt rente og fortsatt fall i boligpriser slår til samtidig.

Da kan en stor del av Oljefondets og andre investorers obligasjonslån til huslånsbanker være tapt for godt.

Regnestykket over vil da kunne se slik ut:

• Rente til forbruker: 13 prosent. Inntektene øker fordi renten er høyere.
• Kostnader på tap grunnet svekket boligmarked:
  Antatt andel av husholdningene som må tvangsselge: 45 prosent
  Antatt tap per tvangssalg: 7 prosent av låneverdien
  Totale kostnader for tap: Tilsvarer dermed 31,5 prosent rente
• Kostnader for lån: 7,8 prosent - økt rente for bankene øker kostnadene deres
• Bankens inntekter etter lånetap og rentekostnader: -26,3 prosent.

Med et marked verdt 1.200 milliarder dollar (6.000 milliarder kroner) blir da bankenes tap 316 milliarder dollar i året (1.550 milliarder kroner) - i stedet for en inntekt på 33,6 milliarder.

1 av 3 oljekroner

Dette er selvfølgelig det verst tenkelige scenariet - en skrekkhistorie for de som har lånt ut penger til amerikanske baker som trodde på subprime.

Oljefondet har plassert halvparten av sine rentebærende papirer i selskaper eksponert mot huslånmarkedet.

Av dette er to tredjedeler, totalt 100 milliarder kroner, i verdipapirer ingen vil kjøpe for tiden. Disse har derfor ingen pris.

Les også: Oljefondet har 100 mrd. i verdipapirer ingen vil kjøpe