Sentralbanksjefens årstale: Vil endre Olsens mandat

Flere eksperter vil gi sentralbanksjef Øystein Olsen et tydeligere mandat. Professor Steinar Holden vil at Norges Bank skal gjøre som sentralbanken i USA.

GIR RÅD: Regjeringen bør gjøre målene i pengepolitikken tydeligere, mener eksperter. Torsdag holder sentralbanksjef Øystein Olsen sin årstale, hvor han tar opp sentrale temaer for norsk økonomi og pengepolitikk.

Foto: Heiko Junge NTB scanpix
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Det var New Zealand som begynte.

I 1990 innførte landet inflasjonsstyring, og snart fulgte flere land etter.

I dag setter sentralbankene i over 30 land renten sin ut fra et mål om at prisveksten skal holde seg på et visst nivå.

I 2001 skiftet også sentralbanken i Norge regime. Heretter skulle Norges Banks viktigste mål være at inflasjonen over tid holder seg rundt 2,5 prosent.

Bakgrunnen for skiftet var at det tidligere målet om å holde kronen stabil mot euroen ikke fungerte så godt som man ønsket.

Torsdag holder sentralbanksjef Øystein Olsen sin tradisjonelle årstale, der han tar opp utfordringene Norge og pengepolitikken står overfor.

Dagens inflasjonsmål er 15 år gammelt, men utøvelsen av det har endret seg. Sentralbanken har blitt mer fleksibel, og tar andre hensyn enn før.

Blant annet har sentralbanken tatt hensyn til veksten i boligprisene og bekymringer for den finansielle stabiliteten.

Flere eksperter mener at sentralbanken må få et mandat som passer bedre med den pengepolitikken den faktisk utøver.

– Det er uheldig at vi kan få en situasjon hvor vi må håpe at sentralbankens ledelse fører annen politikk enn det mandatet sier, fordi den andre politikken regnes som mer egnet, sier professor Steinar Holden ved Universitet i Oslo til E24.

Vil gjøre som USA

Holden har foreslått at Norges Banks mandat bør ligne mer på den amerikanske sentralbankens såkalte doble mandat.

– Jeg foreslår en endring av Norges Banks mandat som innebærer at man i tillegg til inflasjonsmålet også skal ha et mål om et høyt nivå på sysselsettingen, som i USA, sier Holden til E24.

Les også

Øystein Olsen: – Winter is coming

Da ville sentralbanksjef Øystein Olsen hatt som jobb å hjelpe sysselsettingen opp igjen etter økonomiske nedturer, noe som formelt sett ikke er bankens jobb i dag.

– Hvis man får en kraftig nedgangskonjunktur og sysselsettingen faller og blir liggende på et lavere nivå, så sier ikke dagens mandat at Norges Bank skal forsøke å få sysselsettingen opp igjen, sier Holden.

– Jeg tror at i en slik situasjon ville Norges Bank ha lagt vekt på å øke sysselsettingen opp på et høyere nivå. Men dagens mandat sier ikke det klart, sier han.

Lave renter

Når de globale økonomiske strukturene endrer seg, må sentralbankene følge med.

For tiden utfordres sentralbankenes modeller blant annet av uvanlig lave renter.

På forrige rentemøte i desember valgte Norges Bank å holde rentene noe høyere enn modellene skulle tilsi, nettopp av hensyn til boligmarkedet og faren for finansiell ustabilitet.

– Det er stor enighet om at finansiell stabilitet er en viktigere utfordring enn man trodde for ti år siden. Dette må få en større plass i utformingen av pengepolitikken, og det må reflekteres i sentralbankens mandat, sier Holden.

Les også

Olsen om rentepolitikken: - Rommet for ytterligere kutt ble gradvis brukt opp

Vurderer pengepolitikken

Regjeringen har satt i gang et arbeid med å gå gjennom gamle lover og forskrifter.

Et utvalg ledet av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem skal gå gjennom rammeverket for pengepolitikken og den 32 år gamle Sentralbankloven. Utvalget skal vurdere om bankens mål må bli tydeligere, og leverer sine forslag til sommeren.

– Samtidig har vi sagt i Finansmarkedsmeldingen i fjor at vi vil se på hvordan vi også kan modernisere forskriften om pengepolitikken. Disse tingene vil gjøres parallelt, sier finansminister Siv Jensen til E24.

16 regimer

Det er ikke første gang sentralbankens mål er oppe til vurdering.

Siden 1816 har Norges Bank i snitt endret regime hvert trettende år. Det hele begynte med flytende valutakurs, men siden har vi hatt perioder hvor valutaen blant annet skulle ha fast vekslingskurs mot sølv, gull eller andre lands valutaer.

En periode på slutten av 1800-tallet var Norge dessuten i valutaunion med Sverige og Danmark, med kronen som en slags nordisk euro.

16 REGIMER: Her er Norges Banks oversikt over de mange ulike pengepolitiske regimene landet har hatt de siste 200 årene.

Foto: Norges Bank

– Man skifter med jevne mellomrom, sier professor Einar Lie ved Universitetet i Oslo til E24.

– Det er en ganske sikker sannhet som man får fra fortiden, at alle regimer er temporære, og man ser ikke sammenbruddet før man er veldig tett på det, sier han.

Lie tar ikke stilling til om inflasjonsmålet bør skiftes ut, men sier at det er viktig å diskutere alternativer til det eksisterende regimet, så det ikke tar for lang tid å endre systemet hvis det slutter plutselig slutter å fungere.

– Og at dagens regime er litt ubalansert og har imperfeksjoner, det er det ingen tvil om, sier Lie, som blant annet peker på at sentralbanken i større grad enn før tar hensyn til finansiell stabilitet, noe som det tradisjonelt har vært opp til politiske myndigheter å håndtere.

Les også

Sverige vurderer pengepolitikken

Innført i 2001

Da diskusjonen om å skifte pengepolitisk mål i Norge kom opp rundt årtusenskiftet, hadde man hatt flere regimer på kort tid.

Fra 1992 til 1994 var det flytende valutakurs, og fra 1994 var sentralbankens mål å holde kronen stabil mot europeiske valutaer, først mot det som het ecu og siden mot euro. Så kom inflasjonsmålet.

– Det brakte med seg noen fordeler. Den første fordelen var at det endret pengepolitikken fra å være medsyklisk til å være motsyklisk, sa økonom Knut Anton Mork på et regjeringsseminar om erfaringene med inflasjonsmålet i januar.

– Før hadde vi rentene på topp rett etter at arbeidsledigheten nådde toppen. Etter endringen fikk vi lave renter når arbeidsledigheten var høy. For meg er det en fundamental endring, og en som jeg i økende grad er fornøyd med, sa Mork.

I et notat til regjeringen går Norges Bank gjennom utøvelsen av inflasjonsmålet de siste 15 årene, og sier at det har fungert godt.

Vil fikse dagens regime

Professor Ragnar Torvik ved NTNU er enig i at inflasjonsmålet har fungert bra, men har også noen forslag til forbedringer.

Les også

De hjelper sentralbanksjef Øystein Olsen med å skrive årstale: Møt menneskene bak «årets viktigste tale»

– I den gamle forskriften står det, selv om vi har et inflasjonsmål, noe om stabilitet i valutakursen. Det syns jeg bør tas ut, sier Torvik til E24.

Han mener at Norges Bank også bør få flere virkemidler som banken kan bruke til å håndtere finansiell stabilitet.

– En ting som bør inn, det er (den motsykliske) kapitalbufferen. Slik det er i dag får Finansdepartementet råd fra Norges Bank og Finanstilsynet, og så beslutter de kapitalbufferen. Det mener jeg burde vært bestemt i Norges Bank, sier han.

Vil beholde målet

Også Statistisk Sentralbyrå-forsker Ådne Cappelen vil beholde inflasjonsmålet.

– Jeg syns ikke at erfaringene med inflasjonsmålet har vært dårlige. Snarere tvert om. Da ser ikke jeg behovet for å endre noe mål nå, sier Cappelen til E24.

– Vi har gradvis lært oss til å håndtere målene våre med en viss pragmatisme når det gjelder horisonten målene skal nås på, sier han.

Han sier det er en stor forbedring at Norges Bank ikke trenger å forsvare en viss kronekurs, men kan la andre hensyn gå foran. Inntil videre ser han ikke noe som kan erstatte dagens regime.

– Jeg vet ikke om noe som er mye bedre, for å si det sånn, sier han.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Norges Bank
  2. Øystein Olsen
  3. Rente
  4. Boligmarkedet
  5. Bank
  6. Økonomi

Flere artikler

  1. Gjedrems sentralbank-rapport: Kan endre styring av Oljefondet

  2. Derfor krangler de om inflasjonsmålet

  3. Senker inflasjonsmålet til Norges Bank

  4. Mener styringsrenten er et «sløvt verktøy» mot boligprisgalopp

  5. Vil skille Oljefondet ut av Norges Bank