Slik vil Siv Jensen endre rentesettingen

Finansminister Siv Jensen (Frp) vil gi sentralbankens ledelse mer makt over rentesettingen i forslaget til ny sentralbanklov.

MER MAKT: Finansminister Siv Jensen følger rådet fra sentralbanklovutvalget om å lage en egen fagkomité som skal sette renten. Der får sentralbanksjefen og de to visesentralbanksjefene flertall over de to eksterne medlemmene. Frem til nå har de tre i ledelsen måttet overbevise fem eksterne medlemmer i hovedstyret for å få endret renten.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

– Sist gang så tok det 17 år fra lovarbeidet ble påbegynt til loven ble vedtatt, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

– Vi skal ikke bruke på langt nær så lang tid denne gangen, forsikrer hun.

Fredag la Jensen frem forslaget til ny sentralbanklov. Hun vil blant annet beholde Oljefondet under sentralbankens tak, og trosser dermed et forslag fra sentralbanklovutvalget i fjor.

Samtidig oppretter hun en pengepolitisk komité som skal sette renten, slik at hovedstyret får tid og kapasitet til å gjøre andre ting.

Dette grepet vil nemlig gjøre dagens hovedstyre i bedre stand til å overvåke Oljefondet, ifølge Jensen. Det vil også bedre forankre sentralbankens ansvar for rentenivået, ifølge finansministeren.

Betydelige endringer

Når Stortinget har behandlet Jensens forslag skal en ny sentralbanklov erstatte den forrige fra 1985.

Sentralbankens rolle har endret seg betydelig på de 33 årene som har gått.

Noe av det viktigste er at bankens hovedstyre har fått et statsfond på over 8.000 milliarder kroner å passe på, i tillegg til å sette renten.

Antallet ansatte har steget til 600 i Oljefondet, mens sentralbankvirksomhetens bemanning har falt fra 1.200 i 1997 til 340 i dag.

Også bankens styringsmål har endret seg, fra å styre renten for å holde kronen i sjakk til å styre etter et mål om at den årlige prisstigningen skal holde seg rundt 2 prosent.

I tillegg utvikler teknologien seg. Mynt og sedler erstattes i stadig større grad med digitale løsninger, noe som krever ny kompetanse fra Norges Bank.

Frigjør kapasitet

Regjeringen foreslår nå at en egen pengepolitisk komité på fem personer skal sette styringsrenten, samtidig som hovedstyret får et ekstra eksternt medlem og økes til ni medlemmer. Det vil fordele byrdene i banken på en bedre måte, ifølge Jensen.

– Når oppgavene med å beslutte styringsrenten flyttes fra styret til en slik fagkomité, så frigjøres kapasitet. Kompetansen i styret kan da tilpasses øvrige oppgaver, og da særlig kapitalforvaltning, sier finansministeren.

Kristelig Folkeparti er skuffet over avgjørelsen om ikke å skille ut Oljefondet, mens professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo syns det virker fornuftig å beholde fondet i banken (se faktabokser).

Dropper forslag fra utvalget

Sentralbanklovutvalget ledet av Svein Gjedrem foreslo å flytte Oljefondet ut av banken eller oppnevne et eget styre for Oljefondet innenfor banken. Men regjeringen går altså for å beholde Oljefondet i banken, og la hovedstyret beholde ansvaret.

Les mer: Egen pengepolitisk komité skal sette styringsrenten

Derimot sier regjeringen ja til Gjedrem-utvalgets forslag om en fagkomité som skal ha ansvaret for både rentesettingen og finansiell stabilitet, inkludert det å gi råd om bankenes kapitaldekning (den såkalte motsykliske kapitalbufferen).

Hovedstyret får derimot ansvaret for driften av sentralbanken, betalingssystemet, kontanter, oppgjørssystemet mellom bankene, beredskapsplaner og krisehåndtering, ifølge regjeringens forslag.

Les mer: Ferskt forslag fra Siv: Vil at en egen pengepolitisk komité skal sette styringsrenten

Banken får flertall

Den nye pengepolitiske komiteen skal ifølge forslaget ledes av sentralbanksjefen og ha begge visesentralbanksjefene som medlemmer, sammen med to eksterne medlemmer, ifølge regjeringen.

Da vil ledelsen av sentralbanken ha flertall over de eksterne medlemmene når styringsrenten skal settes – mens det i dag er de fem eksterne medlemmene som har flertall blant hovedstyrets åtte medlemmer når renten settes.

– Det plasserer ansvaret for pengepolitikken tydelig hos bankens ledelse, sier Jensen.

Så langt har de eksterne styremedlemmene jobbet fullt ved siden av, mens fagfolkene i Norges Bank har forberedt grunnlaget og anbefalingene til rentebeslutningene.

I den nye pengepolitiske komiteen vil de eksterne trolig bli ansatt i banken, men Jensen vil gi dem en stillingsbrøk som er lavere enn 50 prosent, som Gjedrem-utvalget foreslo. Årsaken er at de skal være mest mulig uavhengige av banken.

– De to eksterne bør ha sitt hovedvirke i annen virksomhet. Deres viktigste oppgave er å bidra med impulser utenfra, og dempe risikoen for gruppetenkning, sier Jensen.

Kan bli tydeligere

Selv om sentralbanken vil få større makt over rentesettingen, kan det nye oppsettet ha sine fordeler, ifølge DNB Markets-analytiker Kyrre Aamdal. Det blir nemlig klart at sentralbanken har siste ord om renten.

– Det er nyttig å få et korrektiv utenfra, men samtidig er det sentralbanken som har fått som mandat å sette renten. Da er det kanskje en fordel at sentralbanken har det siste ordet, sier Aamdal til E24.

– Det er rart hvis man for eksempel til stadighet skulle bli stemt ned av flertallet, men likevel måtte forsvare rentepolitikken, sier han.

Måten renten settes på har flere ganger fått kritikk gjennom den faglige publikasjonen Norges Bank Watch, som utarbeides årlig av eksterne økonomer.

Kritikerne har blant annet pekt på at styret har hatt en stor arbeidsmengde, og at det har vært et uklart skille mellom konklusjonene fra administrasjonen og konklusjonene fra styret.

– Kanskje kan dette nye oppsettet gi et tydeligere mandat til de eksterne medlemmene, sier Aamdal.

Ligner på andre land

Jensen avviser at ordningen med en fagkomité som setter renten vil gi for stor makt til fagfolkene i sentralbanken.

– Det er riktig at i dagens hovedstyre er det flertall av eksterne. Men når vi oppretter denne pengepolitiske komiteen så har vi lagt til grunn en modell som er sammenlignbar med veldig mange andre land, sier hun.

Sentralbankene i Sverige, Canada, Sveits og New Zealand setter renten helt internt, mens den europeiske sentralbanken og USAs sentralbank har regional deltagelse, men ingen eksterne. I Australia settes derimot renten av et styre med eksternt flertall, som i Norge.

– Det er mye oppmerksomhet rundt pengepolitiske spørsmål i Norge, og da er det viktig både å være tydelig på å plassere ansvaret, men ikke minst at det ikke blir noen spørsmål ved uavhengigheten i rentesettingen, for den er det Norges Bank som har ansvaret for, og sånn skal det være i fremtiden også, sier Jensen.

Endrer formulering om avhengighet

Norges Bank skal også ha stor grad av uavhengighet, ifølge sentralbankloven. I dag har banken plikt til å forelegge saker av særlig viktighet for regjeringen.

Blant annet er det tradisjon for at sentralbanksjefen informerer finansministeren om rentebeslutningen før den offentliggjøres.

– Vi mener foreleggelsesplikten bør erstattes av en generell plikt til å informere om saker av viktighet, sier Jensen.

Dagens system med et representantskap endres ikke i forslaget fra regjeringen. Det er heller ingen større endringer i sentralbankens formål.

Her kan du lese mer om

  1. Norges Bank
  2. Solberg-regjeringen
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Egen pengepolitisk komité skal sette styringsrenten

  2. Strøm Fjære og Almås går inn i Norges Banks rentekomité

  3. Utnevner nye medlemmer til Norges Banks hovedstyre

  4. Annonsørinnhold

  5. Norges Bank valgte Nicolai Tangen til Oljefondet. Bare regjeringen kan fjerne ham.

  6. SISTE: Jan Tore Sanner kan ikke stoppe Tangen-ansettelsen, ifølge utredning