Venter negative renter i Europa gjennom hele 2020-tallet

Norges største handelspartner, EU, sliter med lav vekst og enda lavere utsikter samtidig som bankenes innskuddsrente er negativ. Snart kan den kuttes ytterligere, men sjeføkonom ser ikke nytten. 

Det er flere grå skyer over eurosonen for tiden. Ferske tall fra tre forskningsinstitutter, Ifo, Kof og Istat, venter en vekst på labre 0,3 prosent i andre kvartal, ned fra 0,4 prosent kvartalet før.

For 2019 sett under ett tror de eurosonens bruttonasjonalprodukt (BNP) vil krype opp 1,2 prosent.

Det skjer samtidig som eurosonens sentralbank, ESB, fører en ultrastimulerende pengepolitikk der bankenes innskuddsrente i sentralbanken er på minus 0,4 prosent – i praksis et fremmed konsept for de fleste, før finanskrisen.

Refinansieringsrenten er på null prosent og den marginale utlånsrenten ligger på 0,25 prosent.

Sjeføkonom Jan L. Andreassen tror den lave veksten vil vare gjennom hele 2020-tallet, og at enda lavere renter vil følge etter.

– Det vil sannsynligvis være negative renter gjennom hele 2020-tallet.

I dag priser markedet inn et nytt rentekutt allerede i september, noe blant andre Nordea Markets venter.

Les også: Tysk industri kan være en tikkende bombe

Dårlige utsikter for 2020-tallet

Andreassen ser for seg at EU vokser omkring 1 prosent i året gjennom det neste tiåret, samtidig som kjerneinflasjonen holder seg på omkring det samme.

Det er altså en realvekst på rundt null.

Sentralbanken sliter med vedvarende lav inflasjon i eurosonen, og Europakommisjonens stemningsindeks (ESI) falt nylig til det laveste nivået på tre år, ifølge DNB Markets. I en tale fra Sintra, Portugal for litt siden pekte sentralbanksjef Draghi på strukturelle endringer som mulige årsaker bak den dårlige stemningen, endringer som pengepolitikken kan gjøre lite med.

– Europas vekstutsikter for 2020-tallet er veldig dårlige. Noe skyldes demografi, noe skyldes kroniske underskuddsland og handelsbalanser i ulage – og så kommer alle disse konfliktene med handel og tariffer på toppen av det hele, sier Jan Ludvig Andreassen til E24.

Sjeføkonomen mener noe drastisk må gjøres for å få fart på euroskipet igjen, og nevner mer internasjonal handel, mer innvandring eller et sterkere og større EU som mulige tiltak.

– Nå har vi det stikk motsatte, sier Andreassen.

Femtifireåringen tviler på at de europeiske rentene vil stige igjen i løpet av hans karriere.

– Negative renter skremmer vannet av folk

Mye kan tyde på at de negative rentene ikke har fungert helt som planlagt. I teorien skal så mye pengepolitisk stimulans føre til store investeringer, nye prosjekter og høyt konsumforbruk.

Men europeere har valgt å spare i stedet, og da fester de negative rentene seg, før de faller videre, ifølge Andreassen.

– Negative renter skremmer vannet av folk. Det er så unormalt. Nå setter man spørsmålstegn ved om denne hestekuren faktisk virker.

De usikre tidene har ført til at mange har flyktet til såkalte trygge havner som gull, men noen putter også pengene i kryptovaluta.

Gullprisen har steget 10 prosent de siste seks månedene til høyeste nivå på seks år, og bytter hender til like over 1.400 dollar per unse.

Les også: (+) Bloomberg-kommentar: Kan gullrallyet fortsette?

Samtidig har bitcoin-kursen steget med 215 prosent i 2019, og renten på tyske statsobligasjoner med ti års løpetid er på minus 0,3 prosent, mot pluss 0,7 prosent i januar 2018.

– I Europa i dag kan man velge mellom å putte penger i banken med ingenting i rente, eie oppblåste aksjeverdier og eiendomsverdier, eller kjøpe gull og krypto. Det er en veldig vanskelig situasjon for de fleste å håndtere, forteller Andreassen.

Skaper bobler i finansmarkedene

Nylig sa sentralbanksjef Mario Draghi i Den europeiske sentralbanken at det fortsatt er rom for ytterligere rentekutt eller andre tiltak i eurosonen hvis den økonomiske situasjonen ikke bedrer seg og inflasjonsmålet trues.

Sjefanalytiker i Nordea Markets Jan von Gerich er blant økonomene som spår europeisk rentekutt i september.

Men Jan Ludvig Andreassen ser ikke helt nytten.

– Spørsmålet er, hjelper det eller gjør det bare folk mer redde?

Skaper de negative rentene bobler i finansmarkedene?

– Jeg tror negative renter har skapt bobler i mindre markeder. Den store oppgangen i bitcoin for eksempel skyldes lave renter.

Han tror ikke det er én stor boble i europeiske og amerikanske aksjemarkeder.

– Man kan argumentere for at FAANG (Facebook, Apple, Amazon, Netflix, Google) og Nasdaq-aksjene er i en boble, men bilaksjer i Europa for eksempel er veldig lavt priset. Så boblene i dag er sektorfokusert.

Hva er alternativet til negative renter?

– Europa trenger mer langsiktig stabilitet. Nå blir eurosonen utfordret av brexit, skjelvende banker, en sårbar bilindustri og negative renter overalt, i tillegg til svært lite teknologi.

– Det er ikke lett å bli bullish på Europa, slår han fast.

En større Europa-konsentrert finanskrise, eller en lengre periode med lav vekst, kan smitte over på Norge.

Hele 75 prosent av varene vi produserer blir eksportert til EU-land, ifølge Menon Economics i en rapport de har laget for NHO.