Dette er dommen over klima-budsjettet: – Handlingslammet

– Regjeringen har gitt opp egne klimamål, sier Une Bastholm i Miljøpartiet de Grønne. Flere klimaorganisasjoner sier at dette statsbudsjettet ikke tar klimaendringene på alvor.

IKKE HØRT: Flere store klimaorganisasjoner mener statsbudsjettet ikke svarer på alle rapportene og demonstrasjonene mot klimaendringer.

Hansen, Tom / NTB scanpix
Publisert:

– Regjeringen fremstår nærmest handlingslammet i møte med klimakrisen, sier leder i Fremtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.

Flere av de største norske organisasjonene og aktørene på klimaområdet kaller klimabudsjettet for skuffende. De lister opp årsakene:

**Klimamålet for 2020, der Stortinget har bestemt at Norge skal redusere klimagassutslippene med 30 prosent, er glemt, mener de.

**Det blir ikke særlig dyrere å kjøre bil eller fly til Europa.

**Tilskudd til sikring av ras, skred og flom er for lavt.

**Det gis mer penger til kjøttproduksjon enn til vegetabilske produkter.

**Heller enn løfter om å stoppe letingen etter olje, legges det opp til kartlegging av fossile ressurser i uåpnede havområder.

Se hele listen lenger ned i saken.

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/15051

– Milevis unna målet

Også opposisjonen på Stortinget finner få svar på klimakrisen i statsbudsjettet.

– Dette er enda et tapt år i kampen mot klimakrisen. Vi har bare ti år på denne snuoperasjonen. Da spiller hvert eneste statsbudsjett en rolle, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Neste mål er 40 prosent kutt i CO₂-utslipp innen 2030. Størsteparten skal tas i eget land, men med en prognose på 12 prosent kutt vil Norge fortsatt være avhengig av klimakvoter.

– Dette skulle være året der vi feiret at vi nådde 2020-målene, det ble det ikke. Dette gir ikke troverdighet til at de når de neste målene, sier Lysbakken

Han etterspør en plan for raske utslippskutt, og en detaljert plan for en grønn omstilling der arbeidsplasser ivaretas.

– Dette er et skremmende virkelighetsfjernt budsjett. Det står svart på hvitt at regjeringen har gitt opp egne klimamål, sier Une Aina Bastholm, talsperson for Miljøpartiet de Grønne.

Hun etterspør avgifter som øker prisen på flyreiser til Europa, og prisen på bensin og diesel.

– De foreslår noen tiltak som kutter utslippene, men det hjelper lite når andre tiltak øker dem. Summen er at Norge fortsetter å være en utslippsversting, sier Bastholm.

– Det grønneste budsjettet

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er ikke enig i kritikken selv om Norge nå ikke ligger an til å nå klimamålet som var satt for 2020.

– Jeg er uenig, og mener man må se på resultatene. I transportsektoren ligger vi langt fremme og på mange områder, som elbiler og grønn skipsfart, leder vi utviklingen, sier han til VG og peker på at det tar tid å utvikle ny teknologi.

Elvestuen viser til at også varebiler og tungtransport er på vei over til elektrifisering eller hydrogen.

– Dette er det grønneste budsjettet som lagt fram noen gang, men det må selvfølgelig forsterkes hvert år fremover. Vi skal ha utslippskutt på minst 45 prosent frem mot 2030 og planlegger for det, sier Elvestuen.

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/15052

Her er ekspertenes dom over klimabudsjettet:

Noen tiltak får tommel opp:

  • 100 millioner kroner til grønn skipsfart. Nye midler til utslippsfrie hurtigbåter.
  • Elbil-andelen vokser – noe som blir sett på som en positiv utvikling.
  • Refusjonen av CO₂-avgiften for fiskebåter fjernes.
  • 700 millioner går til fondet Nysnø, som investerer i bedrifter som utvikler ny, klimavennlig teknologi.

Andre tiltak får slakt:

  • Det er satt av 505 millioner kroner til flom- og skredsikring. Det er ingen økning fra i fjor.
  • CO₂-avgiften øker med fem prosent, men veibruksavgiften kuttes tilsvarende for bilister
  • Kjøttindustrien får et pristilskudd på 1,453 millioner mens tilsvarende for vegetabilske produkter er ca. en tiendedel – 152,3 millioner.
  • I statsbudsjettet legges det opp til kartlegging av olje- og gassressurser i uåpnede havområder.

Disse tiltakene savnes:

  • Nye investeringer i ren energi i utviklingsland. I stedet blir energibistanden kuttet i neste års statsbudsjett.
  • Tydeligere satsing på karbonfangst og lagring
  • Nye tiltak for å få tungtransport over på fornybar energi

NY LØSNING? Olje- og energiminister Terje Søviknes i forbindelse med demonstrasjonsprosjektet for fangst og lagring av CO₂ på Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud i Oslo.

Trond Reidar Teigen / NTB scanpix

– Mangler nye grønne ideer og løsninger

Flere av organisasjonene VG har snakket, med trekker frem CO₂-lagring som et av de viktigste tiltakene. Både på Norcems sementfabrikk i Telemark og Fortum Oslo Varmes avfallsanlegg på Klemetsrud har de testet CO₂-fangst.

De to anleggene kan potensielt fjerne CO₂ tilsvarende utslippene fra 400.000 biler årlig, men trenger statlig støtte.

– Statsbudsjettet mangler nye grønne ideer og løsninger. Regjeringen har ikke tatt inn over seg de økte kravene og forventningene klimapolitikken står overfor, sier Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO.

Han viser til at regjeringen ble enige om ideene og løsningene i klimapolitikken under forhandlingene på Granavolden – der regjeringsplattformen ble snekret i januar. Likevel mangler løsningene i statsbudsjettet.

Elvestuen mener regjeringen er helt i rute når det gjelder karbonfangst.

– Arbeidet på Klemetsrud og Norcem videreføres med den grundigheten og det tempoet som kreves, og det legges opp til en investeringsbeslutning i 2020 eller 2021. Dette er kompliserte prosjekter som handler om teknologiutvikling, sier Elvestuen og legger til at Equinor sammen med to andre selskaper også jobber for å få på plass Co₂ lagring med en testbrønn på norsk sokkel.

Neste år trer forbudet mot bruk av fyringsolje i kraft og siden Co₂-avgiften øker med fem prosent vil det også bli dyere å fly, ifølge Elvestuen.

– Og vi vil som første land i verden kreve at biodrivstoff blir innblandet i flydrivstoff, sier Elvestuen som savner konstruktive tiltak fra kritikerne.

– Jeg hører ikke så mange andre forslag, sier han lakonisk.

Savner et billig tiltak med stor effekt

Alle politikerne og ekspertene har fått spørsmål om hvilke tiltak de savner.

Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, spør hvorfor det er liten diskusjon rundt ett enkelt tiltak: Norsk skog.

– Skogen har bundet store mengder CO₂ i Norge, men vi er i ferd med å miste dette. Med enkle grep kunne vi bundet mer CO₂, og så bruke materialet etterpå, sier Vedum.

Han viser til prognoser i statsbudsjettet der man regner med at skogen vil binde 15 millioner tonn mindre i Norge i 2030, i forhold til toppåret 2010.

FORSMAK: Flere klimaeksperter mener vi kommer til å se flere ras som dette i Jølster i sommer fremover.

Audun Braastad / NTB scanpix

– Vi står overfor store klimaendringer

Mer ekstrem nedbør, med skredet i Jølster og flom i Agder-fylkene som eksempler, vil være utfordringer Norge får mer av. Vann- og avløpsanleggene har et etterslep på 390 milliarder kroner for å møte dette, mener Rådgivende Ingeniørers forening (RIF).

– Vi står overfor store klimaendringer og flomsikring har vært underfinansiert lenge, sier Liv Kari Skudal Hansteen i RIF.

– Regjeringen legger opp til en ekstra bevilgning på 45 millioner til krise- og hastetiltak, men vi mener det heller burde vært satt av ekstra midler til forebygging.