Erna Solberg: Tre trusler for norsk økonomi

Vi må ta inn over oss farene ved økt nasjonalisme og isolasjonisme, både i Europa og USA, sier Erna Solberg. Samtidig parkerer hun mastersyke-debatten.

BERGEN (E24): – Det er tegn til at nasjonalisme og isolasjonisme er på fremmarsj, både i USA og Europa.

Det sa Erna Solberg da hun gjestet torsdag Norges Handelshøyskole i Bergen for å holde årets Lehmkuhlforelesningen, en årviss hendelse til ære for høyskolens «far» og grunnlegger Kristoffer Lehmkuhl.

– Jeg er bekymret for at vi vil se mer proteksjonisme, og at flere land vil prøve å klare seg på egenhånd. Dette er en ganske stort sak, når vi ser på valg både i Europa og i USA. Det er en fare vi må ta innover oss.

I Solbergs foredrag, titulert «Norsk økonomi i en volatil verden», dro hun opp tre utfordringer Norge må svare på i møte med fremtiden:

** Økt isolasjonisme

** Grønn omstilling

** Jobber i en automatisert fremtid

Mer handel

Solberg tegnet et bilde av en verden i økt usikkerhet og med isolasjonisme på fremmarsj.

Blant faktorene som har ført til økt usikkerhet kunne hun nevne i fleng:

Russlands aggresjon i Ukraina, oljeprisfallet, flyktningstrømmen, terrorangrep, brexit og kuppforsøket i Tyrkia.

Solberg understrekte at vi som en åpen økonomi frem til nå har høstet gevinstene av globalisering, men at det også har gjort oss mer sårbar for usikkerhetene rundt oss.

– For meg er det veldig klart at svaret til mer usikkerhet, er tettere internasjonalt samarbeid og flere felles løsninger, sa Solberg.

– Hvis vi når punktet der det ikke lenger er mulig å løse kriser og problemer gjennom samarbeid, kan vi komme til å se større politisk uro og svakere økonomisk vekst.

Solberg understreket at det for en liten og åpen økonomi som den norske ikke finnes noe alternativ til internasjonalt samarbeid og handel, og la vekt på viktigheten av å jobbe for et sterkere internasjonalt lovverk.

– Vi må forsvare verdensordenen, internasjonal lov og de sterke institusjonene som har blitt etablert både i verden og i Europa, sa Solberg.

Hun understrekte også at vi trenger mer handel mellom land, ikke mindre.

Parkerer mastersyke-debatten

En av de andre store utfordringene Solberg skisserte, er å møte fremtidens automatiserte arbeidsmarked.

Solberg slo fast at hver tredje arbeider kan være erstattet med ny teknologi innen 20 år. Den utfordringen vil hun først og fremst møte med mer utdanning.

– I de siste årene har det blitt sagt at for mange tar mastergrad. Jeg er uenig. Vi trenger flere, ikke færre høyt utdannede og høykompetente folk, sier Solberg.

– Debatten om mastersyken var altså et feilspor?

– Den debatten kom ut fra at det ble laget så mange forskjellige grader, som folk ikke helt skjønte hva var, og så gikk man derfra over til å si at det var for mange i sum. Men hvis man ser på antallet som tar mastergrad, er det lavere enn i land vi liker å sammenligne oss med. Sannheten er at det er for få som tar master i Norge i dag, sier Solberg til E24 i etterkant av foredraget.

Et av hovedproblemene, mener hun, er at for mange hopper av etter en bachelor, og ikke fortsetter med masteren.

– Kanskje vi må se på om vi har gode nok incentiver for at flere fullfører hele fem år og tar mastergraden også, sier Solberg.

Hun skynder seg å legge til at vi må ha to tanker i hodet på en gang, og at det også trengs flere på yrkesfag. Dessuten skulle Solberg gjerne sett at flere tok teknologifag.

– Vi trenger at flere studerer de fagene som på lang sikt bidrar til å løfte innovasjonsevnen vår fremover. Det er fint med internasjonalisering, men når flertallet av de som studerer tunge realfag i Norge ikke er nordmenn, og kanskje drar andre steder etter utdanningen, da er det en utfordring, sier Solberg til E24.

Vil ha forskning i verdensklasse

Solberg trekker frem forskning som en av pilarene i møte med fremtidens arbeidsliv, også for å møte klimautfordringene.

Hun understreker viktigheten av å være best i noe, siden vi uansett ikke ligger an til å bli billigst.

– Norge ligger bak land vi liker å sammenligne oss med når det kommer til forskningskvalitet. Vårt mål er at norske forskningsgrupper skal være blant verdens beste på deres felt, og må måles på kvalitet og produktivitet, sier Solberg.