Nå finansierer staten mer enn halvparten av verdiskapningen i Norge

For første gang på 20 år utgjør offentlig sektors pengebruk mer enn halvparten av norsk økonomi, viser nye tall fra SSB. – Vi er i ubalanse, sier Abelia-sjefen.

Offentlig sektor utgjør nå over halvparten av økonomien. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at de samlede utgiftene i offentlig forvaltning de siste fire kvartalene er beregnet til 1.550 milliarder kroner.

Det utgjør 50,1 prosent av den samlede verdiskapningen i Norge i samme periode.

Det er første gang på mer enn 20 år at utgiftene overstiger halvparten av BNP.

SSB forklarer den sterke veksten med at offentlige utgifter har økt, mens verdiskapningen generelt har avtatt svakt de siste årene, målt i løpende priser.

Savner debatt

Abelia-direktør Håkon Haugli reagerer på utviklingen.

– Jeg er opptatt av at vi må ha et næringsliv som er stort nok til at det kan finansiere de tjenestene i offentlig sektor som vi ønsker oss. Disse tallene viser at vi er i ubalanse, sier Haugli.

– Litt enkelt sagt så betales lønn til alle offentlig ansatte av skatt fra personer som jobber i privat sektor. Fortsetter denne utviklingen kan vi få problemer med å betale regningen, sier han.

Han mener det er bemerkelsesverdig at det skjer på nåværende regjerings vakt, med regjeringspartier som i teorien ønsker henholdsvis lavere offentlige utgifter og en mindre offentlig sektor.

– Vi har en generasjon politikere som aldri før har vært i en situasjon hvor de har måttet ta vanskelige valg, for de har alltid kunnet tilføre penger fra oljefondet. Det må endre seg. Jeg savner den politiske debatten som går på hvordan vi kan sikre inntektene fremover. Det blir påpekt at offentlige utgifter øker, men det blir ikke nevnt hvordan vi skal sikre inntektene.

– Både i dårlige tider og i gode tider har medisinen vært den samme: å øke offentlige utgifter. Nå gjøres det for å dempe effekten av oljeprisfallet. Men vi kan ikke fortsette med det. Vi styrer mot en bråstopp, sier Haugli.

– Overraskende fra Haugli

– Dette er et overraskende kraftig oppgjør fra Abelia-direktør Haugli mot den tidligere Ap-representanten Haugli, sier statssekretær Tore Vamraak (Høyre) i Finansdepartementet til E24.

– Gjennom åtte år forvaltet han og Stoltenberg-regjeringen et historisk stort økonomisk handlingsrom som ikke ble benyttet til å skape vekst i økonomien og flere ben å stå på. Det ble etterlyst av dagens regjeringspartier, som fremmet mange forslag i den retningen men ble stemt ned. Vi har aldri vært så ensidig avhengig av oljesektoren som i 2013. Det ble tydelig for de fleste da oljeprisen ble mer enn halvert sommeren 2014, fortsetter han.

Vamraak minner om at vi er vi inne i det mest alvorlige oljeprisfallet på flere tiår.

– Flere titusen arbeidstagere i vår mest lønnsomme næring har mistet jobben. Det har vært helt riktig å føre en ekspansiv finanspolitikk for å dempe det som ellers ville vært en bråstopp i deler av landet, slår han fast.

Vamraak mener regjeringen gjennomfører tiltak som er rettet inn mot å få mer vekst i privat sektor: Det han kaller en historisk høy satsing på kunnskap, forskning og infrastruktur, og vekstfremmende skattelettelser for næringslivet.

Vamraak påpeker at Stortinget var enige om at oljepengene kunne brukes på slike tiltak da handlingsregelen ble vedtatt i 2001.

– Den delen av handlingsregelen som dreier seg om hva pengene bør brukes på, ble oversett av Stoltenberg. Vi hadde åtte år med reformtørke. Nå arbeider regjeringen med å få til en mer effektiv ressursbruk i offentlig sektor gjennom viktige reformer og digitalisering av offentlig sektor.

– Må tjene penger før vi bruker dem

Haugli viser til at det på toppen av den utviklingen vi nå ser kommer en eldrebølge.

– Vi styrer mot en eldrebølge, som vil gi oss enda flere utgifter, sier han.

Det er derfor to ting som må skje samtidig, mener Abelia-sjefen.

– For det første må vi utvikle et mer mangfoldig næringsliv og etablere større og bredere oppgaver for næringslivet, og for det andre må vi løse oppgavene i offentlig sektor på en mer effektiv måte.

Haugli etterlyser mer penger til å sikre fremtidige generasjoners arbeidsplasser, mer satsing på forskning og innovasjon, og et skattesystem som gjør det mer attraktivt å investere i næringsliv enn i eiendom. Han ønsker også at staten kan bidra med mer risikokapital, og viser til Sverige, hvor de har ti milliarder kroner i statlige fond som bidrar til risikoavlastning.

– Ubalansen som vi er i nå er ikke bærekraftig og det haster med en endring. Det er ikke noe galt med dem som jobber i offentlig sektor, men deres lønn skal betales. Det handler om å sikre fremtidig velferd. Det er en sammenheng mellom verdiskaping og velferd. Vi må tjene penger før vi bruker dem.