Slik har unge tapt på skattereformen

Regjeringen har gradvis endret skatten til fordel for gamle med lite gjeld, på bekostning av unge med mye gjeld.

RAMMES: Yngre har i snitt mer gjeld enn eldre, og rammes derfor av at rentefradraget blir stadig mindre verdt.

RAMMES: Yngre har i snitt mer gjeld enn eldre, og rammes derfor av at rentefradraget blir stadig mindre verdt.

Foto: Terje Pedersen NTB scanpix
Publisert:

Det mener advokat Elin Sætre Løfsgaard i Deloitte advokatfirma. Hun sier at gjennomføringen av skattereformen i de siste årenes - og i neste års - statsbudsjett medfører at skattebyrden fordeles annerledes, og til bakdle for de unge.

– Unge med gjeld betaler forholdsvis mer skatt enn eldre uten gjeld. Det er en konsekvens av skattereformen, sier Sætre Løfsgaard til E24.

Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen er enig.

– Vridningen fra nettoskatt til bruttoskatt har ført til at dem som har store fradrag, betaler forholdsvis mer skatt enn tidligere. Gitt at yngre har mer gjeld enn eldre, vil det isolert sett bety at man vrir skattebyrden fra de eldre til de yngre, sier Lothe til E24.

Siden Solberg-regjeringen tiltrådte er den alminnelige skattesatsen blitt redusert med fem prosentpoeng fra 28 prosent i 2013 til 23 prosent i 2018.

Mer bruttoskatt uten fradrag

Sætre Løfsgaard viser til at redusert skattesats på alminnelig inntekt kombinert med innføringen og den gradvise økningen av trinnskatt har ført til større grad av bruttoskatt, og lavere nettoskatt. Og i en bruttoskatt er det ikke noen fradrag.

Advokat Elin Sætre Løfsgaard i Deloitte advokatfirma.

Foto: Deloitte

Samtidig som den alminnelige skattesatsen som man bruker til å beregne fradrag kuttes videre, økes trinnskatten i andre enden, og fradragene får stadig mindre verdi.

Annonsørinnhold

Unge mellom 17 og 34 år hadde en gjennomsnittlig gjeld på 595.000 kroner i 2015, det viser tall fra ligningen, ifølge SSB.

Samtidig hadde de som var 67 år eller eldre en gjennomsnittlig gjeld på 269.700 kroner.

TIPS OSS: Er du ung og har høy boliggjeld? Da vil E24 gjerne komme i kontakt med deg. Send e-post til E24 her!

Rentefradraget er størst av alle inntektsfradrag, når vi ser bort fra standardfradrag som beregnes automatisk av skattemyndighetene.

Renteutgifter på over 104 milliarder kroner ble ført til fradrag i selvangivelser i inntektsåret 2015, viser skattestatistikk for personer fra SSB.

Til sammenligning ble samtidig reiseutgifter på i overkant av 6,2 milliarder kroner ført til fradrag.

Et eksempel på standardfradrag er minstefradraget. Totalt var det minstefradrag på over 303 milliarder kroner samme år.
Hold deg oppdatert på skatt. Last ned minE24 i App Store eller Google Play og bli varslet om siste nytt!

Les også

Gjelden fortsetter å stige: – Et tegn på at finansielle ubalanser har bygget seg opp

Slik rammes de unge av svekket fradrag

Med utgangspunkt i renteutgifter på 70.000 kroner, medfører redusert verdi av rentefradraget med fem prosentpoeng i løpet av fem år at skatten isolert sett øker med 3.500 kroner årlig.

Eksempel yngre: Liv (28) har renteutgifter på 70.000 kroner for en bolig hun bor i. Hun har ikke noen sparing i bank. I 2013 medførte rentefradraget at skatten hennes ble 19.600 kroner lavere. Men redusert verdi av rentefradraget har ført til at skatten hennes bare blir 16.800 kroner lavere i 2017.

Og i 2018 vil fortsatt redusert verdi av rentefradraget bety at skatten hennes isolert sett blir 700 kroner høyere sammenlignet med i 2017, og 3.500 kroner høyere enn i 2013.

I samme femårsperiode har gjeldfrie eldre med penger i banken unngått å bli rammet av den reduserte verdien av rentefradrag samtidig som de har kunnet nyte godt av fem prosentpoeng lavere skattesats på renteinntekter fra sparing i bank.

Eksempel eldre: Kari (73) har null gjeld og 4000 kroner i renteinntekter fra sparing i bank. I 2013 betalte hun 1120 kroner i skatt på renteinntekten. Som en følge av at den alminnelige skattesatsen er blitt redusert med totalt fem prosentpoeng fra 2013 til 2018, vil skatten hennes neste år på renteinntekten bli kuttet til 920 kroner. Kari får altså isolert sett en skattelette.

I eksemplene ovenfor tar vi utgangspunkt i fastrente på henholdsvis et rentefritt lån og et uendret bankinnskudd. Vi holder andre forhold som påvirker skatten utenom, for å få frem poenget. Det kan være andre ting som veier opp.

Les også

Statsbudsjettet: Disse får mindre å rutte med

Ikke en generell analyse av det totale bildet

Det er viktig å understreke at poenget til Sætre Løfsgaard ikke er ment å fremstå som en generell analyse av det totale bildet når det gjelder effekten av skattereformen og de senere årenes statsbudsjetter. Hvis man skal gjøre en slik analyse av tapere og vinnere, må man se på det totale bildet og innhente faktiske tall fra Finansdepartementet.

Lothe peker på et eksempel på en ting som kan trekke i en annen retning.

– Et lite eksempel er at man har strammet inn på verdsetting av sekundærbolig, og hvis vi legger til grunn at det er flere eldre enn unge som eier sekundærboliger, trekker dette i motsatt retning, sier Lothe.

Innstrammingen av verdsettelsen av sekundærbolig er på linje med Scheel-utvalgets anbefalinger. Utvalgets anbefalinger ligger til grunn for store deler av skattereformen.

Lothe peker på at også økningen i trygdeavgiften i 2014, har bidratt til vridning fra nettoskatt til bruttoskatt.

Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.

Foto: Skattebetalerforeningen

Ikke glad for vridningen

Da man begynte å kutte i den alminnelige skattesatsen i 2014, var skattereformen ennå ikke på plass og trinnskatten ennå ikke innført.

Solberg – regjeringen la frem sitt forslag til skattereform i begynnelsen av oktober 2015.

I mai 2016 ble det inngått et bredt skatteforlik på Stortinget. Det viktigste for folk flest, var at det ble enighet om at skattesatsen på alminnelig inntekt skal settes ned til 23 prosent i 2018.

Samtidig som man kuttet den alminnelige skattesatsen fra 28 prosent til 27 prosent (fra 24,5 prosent til 23,5 prosent i Nord-Troms og Finnmark), økte man trygdeavgiften. Trygdeavgift i lønnsinntekt ble økt fra 7,8 prosent i 2013 til 8,2 prosent i 2014.

– Også økningen i trygdeavgift er en del av økningen i bruttoskatt de siste årene, og medfører også en vridning fra nettoskatt til bruttoskatt, sier Lothe.

– Det er et bærende hensyn bak skattereglene at hver enkelt skal skatte etter evne. Da er det uheldig at skattene på bruttoinntekter øker, mens fradrag får lavere verdi. Det er nettoinntekten som sier mest om den enkeltes skatteevne, sier Lothe.

Sætre Løfsgaard er overrasket over at ikke flere politikere har engasjert seg i problemstillingen i den offentlige debatten.

– I den grad du mener at skatteevnen er riktig vurdert ved å fastsette en nettoinntekt, er det feil å øke bruttobeskatningen, sier Sætre Løfsgaard.

Kutter i gammel skatt og øker ny skatt

Den alminnelige skattesatsen blir kuttet ett prosentpoeng fra 24 prosent til 23 prosent i 2018. Dette er i tråd med det brede skatteforliket fra i fjor.

For skattebetalere i Nord-Troms og Finnmark kuttes skattesatsen fra 20,5 prosent til 19,5 prosent i 2018.

Men samtidig som den alminnelige skattesatsen er blitt redusert, har den gamle toppskatten blitt erstattet med trinnskatt. I trinnskatten er det fire trinn, mens det med den gamle toppskatten var to trinn.

– Sånn som jeg ser det har senket skatt på alminnelig inntekt blitt kompensert fullt ut ved å øke trinnskatt og trygdeavgift, sier Sætre Løfsgaard.

Regjeringen vil øke satsene i trinnskatten med mellom 0,47 og 0,89 prosentenheter i 2018.

For eksempel økes trinnskatten fra 11,52 til 12,4 prosent for inntekter mellom 598.050 kroner og 962.050 kroner.

Advokat Sætre Løfsgaard peker på at med trinnskatten går skatteprosenten for personer opp med økt inntekt fra et lavere nivå enn tidligere og over en lengre kurve.

Marginalskatten, altså skatten på den siste kronen du tjener, på de høyeste lønnsinntektene vil imidlertid havne på 46,6 prosent i 2018, og er dermed redusert fra 47,8 prosent i 2013.

Les også

Enslig forsørger om statsbudsjettet: – Jeg har blitt redd

– De store skattekuttene har gått til næringslivet

Når alminnelig skattesats kuttes, er det en følge av at regjeringen kutter selskapsskatten.

– De store skattekuttene har gått til næringslivet, og det som en følge av skattekonkurransen med andre land. Skattebyrden er imidlertid til dels blitt forskjøvet fra selskaper til bedriftseiere ved økt skatt på eierinntekter som for eksempel utbytte, sier Sætre Løfsgaard.

Samtidig peker hun på at det bare er bedriftseiere med bosted i Norge som rammes av økt skatt på eierinntekter og formuesskatt.

Lothe i Skattebetalerforeningen mener også at det er uheldig at det de siste årene er blitt et større gap mellom skatt på aksjeinntekter på den ene siden og skatt på renteinntekter og utleieinntekter på den andre.

På renteinntekter og utleieinntekter er inntektsskatten blitt kuttet fra 28 prosent i 2013 til 23 prosent neste år. Samtidig er skatten på blant annet aksjegevinster og aksjeutbytte blitt gradvis økt fra 28 prosent i 2013 til 30,59 prosent i 2018 (fordi 23 prosent multiplisert med faktor 1,33 er 30,59 prosent).

Gapet blir i praksis mindre enn 7,5 prosentpoeng (30,59-23). Det skyldes effekten av skjermingsfradrag.

– Ved valget av investering i aksjer og aksjefond på den ene siden og bankinnskudd og leieinntekter på den andre, vil forskjellen i skatt kunne være forholdsvis stor, og vi er bekymret for at det foreslåtte skattenivået på eierinntekter vil hemme investeringer i norske bedrifter, sier Lothe.

Lothe er bekymret for at denne trenden er blitt forsterket fra år til år. Og setter spørsmålstegn ved hva som vil skje fremover.

– Hva skjer hvis man av hensyn til internasjonal skattekonkurranse, må sette ned selskapsskatten ytterligere, spør han retorisk og svarer: Da kan vi se enda større vridninger mot bruttoskatter og større forskjeller i beskatningen av bankinnskudd/leieinntekter på den ene siden og aksjeinntekter på den annen side, sier Lothe.

Statssekretær enig i at fradragene får mindre verdi

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) er enig i at isolert sett er det riktig at renteutgifter gir noe mindre fradrag, mens renteinntekter skattes noe lavere.

– Det er korrekt at også særfradrag får mindre verdi når skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres. Men samtidig har regjeringen gjennomført endringer for å ivareta grupper med relativt lave inntekter. Blant annet er minstefradraget økt, og trinnskatten er økt vesentlig mindre på lave inntektsnivåer enn på høye inntektsnivåer. Det har bidratt til en god fordelingsprofil selv med noe vridning fra netto- til bruttobeskatning, skriver Næsje.

Han mener at en noe større vektlegging av bruttobeskatning derfor kan bidra til en mer riktig beskatning etter skatteevne.

– Skattereformen senker skattesatsen for alle inntektsgrupper. Siden satsen på alminnelig inntekt reduseres, får også fradragene mindre verdi. Dette vil også gjelde fradrag for gjeldsrenter, men virkningen vil være begrenset ettersom renten for tiden er lav. Lavere verdi av rentefradraget kan føre til at unge i mindre grad setter seg i stor gjeld, skriver Næsje i et svar til E24.

Han mener at det å skatte meravkastning fra aksjer likere med lønn harmonerer med prinsippet om å skatte etter evne.

Les også

Skattebetalerforeningen: Mener statsbudsjettet avslører Ernas skatteplan

Les også

Slik blir skatten din i 2017

Les også

I dag må Siv Jensen kutte denne skatten igjen

Annonsørinnhold